Siv H
Flørter med forumet
Siden jeg ikke har vært så aktiv her inne men bare skrevet noen innlegg nå og da tenkte jeg å gi dere en liten oppdatering på hvordan ting står til her og kanskje en liten forklaring på hvorfor jeg ikke har vært så aktiv det meste av tiden.
Det første store var vel besøk hos legen igjen i uke 14. Da fikk jeg høre hjertelyd for første gang, 140 jevne slag i minuttet.
Neste var da jeg kjente mitt første spark i uke 15 (tok lang tid før jeg kjente det neste).
Så kom ultralyden i uke 19, var kvalm hele den morgenen fordi jeg gruet meg så mye, var redd for at noe skulle være galt osv.
Vi kom oss inn på rommet og jeg fikk lagt meg ned på benken før jeg ble innsmurt i masse krem.
Vi fikk ikke så sett så mye til babyen egentlig fordi jordmor ville ta alle mål og sjekke om noe var galt og slikt før vi fikk sett skikkelig og tatt bilder.
Alle lengder var fine og etter hodemål ble terminen flyttet kun 3 dager fra 27 november til 30 november. Vi spurte om hun kunne se hva det var og vi fikk vite at vi venter en gutt.
Men så kom det store sjokket til oss foreldrene, babyen har noe som kalles omphalocele (navlestrengsbrokk).
Vi ble sendt inn på et nytt rom til en ny jordmor som var litt mer rutinert. Hun fortalte oss hva dette var (en utposning på navlestrengen som inneholder lever og litt av tarmene), og tok en andre ultralyd før vi fikk med oss noen dårlige bilder hjem og en time til fostervanns-prøve mandag etter (dette var på en fredag).
Fostervannsprøven var ikke noe vi måtte gjennom, men de anbefalte det for å sjekke etter kromosom feil. Om det er kromosom feil er risikoen for at babyen ikke klarer seg etter fødsel større.
Helgen var veldig tung for oss og når mandag kom ble jeg kvalm igjen fordi jeg grudde meg så mye til prøven de skulle ta.
Siden sambo ikke kunne få fri fra jobb og jeg ikke ville dra alene hadde jeg en tante med meg til prøven.
Først fikk jeg inn til en ny ultralyd for å prøve å få til noen bedre bilder en forrige gang og så inn for å ta prøven. Prøven var ikke så ille som jeg trodde, det verste var vel akkurat når nålen gikk inn i livmoren for det kjente jeg godt, og den gule fargen (etter spriten) som smittet av på klærne mine. Så skulle jeg sitte inne på et rom og vente i 30 min for å være sikker på at livmoren klarte stikket fint og ikke fikk for mange kramper. Det gikk fint, bare noen smerter i magen som varte hele dagen men ikke noe å bry seg om.
Så var det bare å vente til svaret på prøvene kom tilbake.
Første svar kom fredag samme uke (de tappet to glass med fostervann, det første glasset var det viktigste og skulle brukes til de mest vanlige og "farlige" kromosomfeilene. Det andre skulle brukes til de ikke så vanlige og mer ubetydelige feilene), og heldigvis var det ingen feil der.
Så var det bare å vente enda to uker på svaret på prøven fra det andre glasset. Den kom og alt var bare fint på den også.
Nå tar vi livet med ro og finner ut det vi kan om sykdommen og de forskjellige fremgangsmåtene til hvordan det kan ordnes etter fødsel.
Så i morgen skal jeg på ny vanlig sjekk hos lege, gleder meg til å høre hjertelyden igjen.
Og 8 august skal jeg på ny ultralyd og snakke med kirurger og andre leger for å høre hva som skal foregå etter fødsel samt hvilken type fødsel jeg skal gjennom.
Ellers så har jeg ikke mange plager men kjenner tydelige og kraftige spark flere ganger om dagen hver dag til tross for morkake som ligger foran. Sambo har også kjente tydelige bevegelser og spark flere ganger.
Dette innlegget er ikke ment som en måte og få medfølelse osv. på men mer som en forklaring. Håper det ikke blir tatt ille opp.
Det første store var vel besøk hos legen igjen i uke 14. Da fikk jeg høre hjertelyd for første gang, 140 jevne slag i minuttet.
Neste var da jeg kjente mitt første spark i uke 15 (tok lang tid før jeg kjente det neste).
Så kom ultralyden i uke 19, var kvalm hele den morgenen fordi jeg gruet meg så mye, var redd for at noe skulle være galt osv.
Vi kom oss inn på rommet og jeg fikk lagt meg ned på benken før jeg ble innsmurt i masse krem.
Vi fikk ikke så sett så mye til babyen egentlig fordi jordmor ville ta alle mål og sjekke om noe var galt og slikt før vi fikk sett skikkelig og tatt bilder.
Alle lengder var fine og etter hodemål ble terminen flyttet kun 3 dager fra 27 november til 30 november. Vi spurte om hun kunne se hva det var og vi fikk vite at vi venter en gutt.
Men så kom det store sjokket til oss foreldrene, babyen har noe som kalles omphalocele (navlestrengsbrokk).
Vi ble sendt inn på et nytt rom til en ny jordmor som var litt mer rutinert. Hun fortalte oss hva dette var (en utposning på navlestrengen som inneholder lever og litt av tarmene), og tok en andre ultralyd før vi fikk med oss noen dårlige bilder hjem og en time til fostervanns-prøve mandag etter (dette var på en fredag).
Fostervannsprøven var ikke noe vi måtte gjennom, men de anbefalte det for å sjekke etter kromosom feil. Om det er kromosom feil er risikoen for at babyen ikke klarer seg etter fødsel større.
Helgen var veldig tung for oss og når mandag kom ble jeg kvalm igjen fordi jeg grudde meg så mye til prøven de skulle ta.
Siden sambo ikke kunne få fri fra jobb og jeg ikke ville dra alene hadde jeg en tante med meg til prøven.
Først fikk jeg inn til en ny ultralyd for å prøve å få til noen bedre bilder en forrige gang og så inn for å ta prøven. Prøven var ikke så ille som jeg trodde, det verste var vel akkurat når nålen gikk inn i livmoren for det kjente jeg godt, og den gule fargen (etter spriten) som smittet av på klærne mine. Så skulle jeg sitte inne på et rom og vente i 30 min for å være sikker på at livmoren klarte stikket fint og ikke fikk for mange kramper. Det gikk fint, bare noen smerter i magen som varte hele dagen men ikke noe å bry seg om.
Så var det bare å vente til svaret på prøvene kom tilbake.
Første svar kom fredag samme uke (de tappet to glass med fostervann, det første glasset var det viktigste og skulle brukes til de mest vanlige og "farlige" kromosomfeilene. Det andre skulle brukes til de ikke så vanlige og mer ubetydelige feilene), og heldigvis var det ingen feil der.
Så var det bare å vente enda to uker på svaret på prøven fra det andre glasset. Den kom og alt var bare fint på den også.
Nå tar vi livet med ro og finner ut det vi kan om sykdommen og de forskjellige fremgangsmåtene til hvordan det kan ordnes etter fødsel.
Så i morgen skal jeg på ny vanlig sjekk hos lege, gleder meg til å høre hjertelyden igjen.
Og 8 august skal jeg på ny ultralyd og snakke med kirurger og andre leger for å høre hva som skal foregå etter fødsel samt hvilken type fødsel jeg skal gjennom.Ellers så har jeg ikke mange plager men kjenner tydelige og kraftige spark flere ganger om dagen hver dag til tross for morkake som ligger foran. Sambo har også kjente tydelige bevegelser og spark flere ganger.
Dette innlegget er ikke ment som en måte og få medfølelse osv. på men mer som en forklaring. Håper det ikke blir tatt ille opp.
