Oppdaget MA, takk for meg

Attpåklatt<3

Andre møte med forumet
Må bare skrive ned tankene mine ett sted.. Har ikke postet i forumet før, men har fulgt det daglig siden jeg fant ut at jeg var gravid 3. januar. Var på ultralyd for litt over 2 uker siden, alt var supert, hjertet banket og ble målt til 7+2. Fikk beskjed om at det var svært liten risiko for at det ikke skulle gå bra. To uker etter var jeg på jobbreise, da jeg oppdaget pittelitt rosa slim på papiret. Selv om jeg leste at det kunne være helt normalt, ble jeg umiddelbart bekymret, siden jeg ikke har hatt en dråpe blod i mine tre tidligere svangerskap. Skjedde ikke noe mer, men hadde igjen en mikroskopisk mengde rosa slim på papiret dagen etter (så lite at man så vidt kunne legge merke til det). Bestemte meg da for å ta en sjekk med ultralyd, for å kunne slappe av inn mot helgen. Fredag ettermiddag, på selveste valentinsdagen, ble jeg fortalt at hjertet ikke slo og at utviklingen hadde stoppet rundt uke 7. Skulle vært i uke 10. Hjertet må da ha sluttet å slå rett etter forrige ultralyd. Klarte å holde det sammen til jeg kom meg hjem, men brøt da fullstendig sammen. Bare gråter og gråter, føler meg fullstendig tom og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å finne motivasjon for noe som helst i livet fremover.. Jeg vet at jeg er heldig som har 3 nydelige barn fra før og at dette er noe mange opplever - men jeg greier bare ikke å ta meg sammen. Det er noe så utrolig brutalt med en hel fremtid man har forestilt seg og gledet seg sånn over i mange uker, som bare med ett blir revet fra en.
Så er det jo i tillegg belastningen med at det døde embryoet fremdeles er i livmoren og må ut på et vis. Fikk ikke time på sykehuset før på tirsdag og gruer meg veldig til prosessen. Aldri vært i gjennom MA eller SA tidligere, så vet ikke helt hva som skal skje. Håper alt går greit og blir fort overstått, men kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å komme meg på jobb på en stund. Skal prøve å få time hos lege på mandag og håper jeg kan få sykemelding en stund.

Vet ikke hva jeg vil med dette, annet enn å tømme hodet litt. Kun mannen min som vet om graviditeten og har ikke lyst til å fortelle det verken på jobb eller til venner og familie. Vil ønske alle her masse lykke til videre i svangerskapene deres❤️
Takk for meg
 
Last edited:
Forferdelig trist å lese ❤!
Jeg gikk inn på forumet nå, for selv å opprette forum tema om rosa på papiret og farget utflod. Har oppdaget det hver morgen den siste uken og er selv i uke 8 nå. Jeg følte meg ikke mer trygg nå
 
Forferdelig trist å lese ❤!
Jeg gikk inn på forumet nå, for selv å opprette forum tema om rosa på papiret og farget utflod. Har oppdaget det hver morgen den siste uken og er selv i uke 8 nå. Jeg følte meg ikke mer trygg nå
Ikke meningen å skremme andre. Det er jo veldig normalt med litt rosa eller små blødninger. Jeg ble bare engstelig fordi jeg aldri har hatt det i mine andre svangerskap. Legen som utførte UL i går var også helt ubekymret da jeg fortalte om det og sa det var helt vanlig - så hun virket selv overrasket da det ikke var liv. Ta en UL dersom det roer deg, men tror det er stor sannsynlighet for at alt er bra❤️
 
Utrolig trist lesing, mange klemmer til deg❤️ Ser du skriver at du ikke vil fortelle til familie, men kanskje du kan finne støtte og erfaring der. Mange kvinner som går gjennom dette i skjul og alene, noen ganger trenger man en hjelpende hånd og noen som kan lytte. Bare noe å tenke på. Jeg har ingen erfaring å dele dessverre, men ønsker deg lykke til på tirsdag. Du er i gode hender i helsevesenet❤️ Ta godt vare på deg selv fremover og gjør ting som gjør deg godt.
 
Ikke meningen å skremme andre. Det er jo veldig normalt med litt rosa eller små blødninger. Jeg ble bare engstelig fordi jeg aldri har hatt det i mine andre svangerskap. Legen som utførte UL i går var også helt ubekymret da jeg fortalte om det og sa det var helt vanlig - så hun virket selv overrasket da det ikke var liv. Ta en UL dersom det roer deg, men tror det er stor sannsynlighet for at alt er bra❤️
Neida, jeg vet jo at som regel går det bra. Og noen ganger går det dessverre ikke bra . Føler SÅ med deg.
 
Jeg ville bare si at jeg føler med deg. Vi fant ut at vi hadde en MA forrige fredag. Ingen tegn i forkant. Ingen blødninger, smerter eller lignende. Fikk hastetime på sykehuset på tirsdag for å få hjelp til å sette i gang aborten. Ble møtt av fantastisk helsepersonell, og følt oss ivaretatt hele veien. Fikk første tablett på tirsdag og tok cytotec hjemme på torsdag. Det har gått overraskende ok, mindre smerter enn forventet. Startet med lett blødning noen timer etter Cytotec, tok seg ikke opp før i går kveld. Nå er blødningen nesten over.

Vi hadde fortalt de nærmeste at jeg var gravid, og er glad for det i etterkant. Noen har vi også fortelt at vi har mistet selvom de ikke visste at jeg var gravid. Vi er alle forskjellige på hvor åpne vi er, men jeg synes støtten i etterkant har vært helt nødvendig.

Husk at det er ingen skam å sørge. Det er jo noe man har sett frem til og gledet seg til, før det plutselig blir borte. Jeg brukte hele forrige helg på å gråte, fikk minimalt med søvn. Det har blitt litt bedre for hver dag, selvom det fremdeles er øyeblikk i løpet av dagen som føles håpløse. Tenker på deg og håper du finner god støtte i de rundt deg :Heartpink
 
Jeg ville bare si at jeg føler med deg. Vi fant ut at vi hadde en MA forrige fredag. Ingen tegn i forkant. Ingen blødninger, smerter eller lignende. Fikk hastetime på sykehuset på tirsdag for å få hjelp til å sette i gang aborten. Ble møtt av fantastisk helsepersonell, og følt oss ivaretatt hele veien. Fikk første tablett på tirsdag og tok cytotec hjemme på torsdag. Det har gått overraskende ok, mindre smerter enn forventet. Startet med lett blødning noen timer etter Cytotec, tok seg ikke opp før i går kveld. Nå er blødningen nesten over.

Vi hadde fortalt de nærmeste at jeg var gravid, og er glad for det i etterkant. Noen har vi også fortelt at vi har mistet selvom de ikke visste at jeg var gravid. Vi er alle forskjellige på hvor åpne vi er, men jeg synes støtten i etterkant har vært helt nødvendig.

Husk at det er ingen skam å sørge. Det er jo noe man har sett frem til og gledet seg til, før det plutselig blir borte. Jeg brukte hele forrige helg på å gråte, fikk minimalt med søvn. Det har blitt litt bedre for hver dag, selvom det fremdeles er øyeblikk i løpet av dagen som føles håpløse. Tenker på deg og håper du finner god støtte i de rundt deg :Heartpink
Takk for gode ord og for deling av din erfaring❤️ Så trist at du måtte igjennom dette!
 
Det er en ubeskrivelig sorg og smerte. Sender deg gode klemmer! Har 3 sa’er bak meg og kjenner til de vonde følelsene du har akkurat nå. Og det er lite som trøster. Husk å ta vare på deg selv! Og gjør hva som føles rett for deg :Heartred Det som funker for andre er ingen fasit for hvordan du vil gå igjennom dette. Sender deg mange gode tanker og om du ønsker å tømme hodet ditt litt må du bare skrive til meg:Heartred
 
Sniker fra juli - hadde selv MA i fjor sommer der fosteret hadde stoppet i uke 7, men jeg fant det ikke ut før midt i uke 9. Selve prosessen gikk overraskende greit, var livredd for at jeg skulle fossblø etc, men var bare som en litt tung mens, og en del kramper da. Jeg måtte prøve to dager på rad med medisin, da det ikke funket første dagen, tok faktisk tre dager før det skjedde, men var veldig tydelig når fosteret kom ut, og smertene stoppet med en gang etterpå. Blødningen ble mye lettere med en gang, og så varte de i ett par dager til. Og så var jeg egentlig tilbake til normalen, fysisk i hvert fall. Men endte opp med sykemelding i to uker, den uken det stod på og uken etterpå, mest fordi jeg var så sykt sliten! Håper legen din er like forståelsesfull!

Jeg beklager så mye at du må gå igjennom dette, er utrolig trist når man har gått og kjent på gleden så lenge, og så plutselig miste! Husk at det er lov å sørge, det er bare du som vet hva du trenger for å komme gjennom dette. Og lykke til hvis dere prøver igjen :)
 
Hei

har opplevd SA ikke MA, men det var veldig tungt og det må være lov. Hadde ikke fortalt noen og var glad for det, men seinere har jeg ønsket MANGE ganger at noen visste, for alle tankene og følelsene man gikk rundt med alene var mye. Og seinere når jeg (etter år) har fortalt så forstår man jo at de rundt en har ofte noe liknende i banken og det hadde vært godt å få være lei seg uten å skjule det for alle. Så det er mitt råd, selv om det føles vanskelig, om det går å finne noen å dele det med så er veldig mye verdt.
 
Hei. Så trist at det endte sånn for deg :Heartbigred Jeg har to MA bak meg og to SA. Så har dessverre en del erfaringer der. For min del har det psykiske vært værre enn det fysiske. Det er tøft og stå i. Jeg har fått god hjelp i nærmeste venner og familie. Selv om de ikke alltid har visst om graviditetene. Godt og ha noen som viser litt ekstra omsorg i denne tiden. Nå har du heldigvis 3 barn og kroppen din få barn kan så mulig det da har vært noe med fosteret. Vondt er det uansett. Om du trenger noen og snakke med er jordmor i kommunen en god hjelp.

Om du har spørsmål tilknyttet prosessen eller andre ting, bare ta kontakt på melding :love7
 
Huff så trist, mistet selv nettopp i uke 10. Oppdaget det en tirsdag og fikk da en tablett jeg skulle ta hjemme og komme tilbake på sykehuset to dager senere å fullføre. Begynte å blø ganske store mengder natten før jeg skulle på sykehuset, så vil anbefale å legge nå håndduker under lakenet på sengen og ha store bind tilgjengelig hvis det skulle skje. Legen skrev gladelig en ukes sykemelding, og det var godt for å lande skikkelig før man skulle tilbake til hverdagen.
 
Jeg oppdaget MA på ordinær tidlig ultralyd denne fredagen. Var 13+0, men tror det skjedde i uke 9. Angrer sånn nå på at jeg ikke gikk privat så jeg kunne oppdage det tidligere. Ble sendt hjem og fikk beskjed om å komme på sykehuset mandag morgen, men har ikke fått noe info om hva som blir å skje. Det er så utrolig vondt å gå igjennom, men veldig fint og god trøst å lese om erfaringene dere her inne ♥️
 
Jeg oppdaget MA på ordinær tidlig ultralyd denne fredagen. Var 13+0, men tror det skjedde i uke 9. Angrer sånn nå på at jeg ikke gikk privat så jeg kunne oppdage det tidligere. Ble sendt hjem og fikk beskjed om å komme på sykehuset mandag morgen, men har ikke fått noe info om hva som blir å skje. Det er så utrolig vondt å gå igjennom, men veldig fint og god trøst å lese om erfaringene dere her inne ♥️
I alle dager, så ufattelig leit å høre :sorry: ord blir så fattige, jeg håper du blir godt ivaretatt på sykehuset og at det som kommer går fredelig for seg. Styrkeklem ❤️
 
Jeg oppdaget MA på ordinær tidlig ultralyd denne fredagen. Var 13+0, men tror det skjedde i uke 9. Angrer sånn nå på at jeg ikke gikk privat så jeg kunne oppdage det tidligere. Ble sendt hjem og fikk beskjed om å komme på sykehuset mandag morgen, men har ikke fått noe info om hva som blir å skje. Det er så utrolig vondt å gå igjennom, men veldig fint og god trøst å lese om erfaringene dere her inne ♥️
Så utrolig trist, sender masse klemmer din vei❤️
 
Så utrolig vondt å lese. Sender deg all verdens styrkeklemmer :Heartpink MA er bare helt forferdelig, man aner fred og ingen fare og så er plutselig alle drømmer knust :crybaby2:Heartpink
 
Back
Topp