Oppdaget at samboer var utro, gravid i 3. mnd

[Emberella]

Samboeren min sier han kommer til å flytte fra Norge og hjem til der han er fra dersom det blir slutt mellom oss. Og at han derfor ikke vil klare å stille opp som far. Han har selv vokst opp uten en far fordi hans egen far stakk av da han var baby, så han har ikke akkurat noen god rollemodell for hvordan en far bør være heller.

Det som bekymrer meg, er i hovedsak to ting:

Den første er at han ikke har vært ærlig med deg om at han både hadde en samboer i Norge, og en kone i hjemlandet. Og dere har nå vært sammen lenge. Dette holdt han gående, og skjult over tid. Hva tilsier at dette ikke ville fortsatt i flere år, hadde det ikke vært for at han ble avslørt? Dette er med stor, stor sannsynlighet et menneske som tar store beslutninger ut ifra hensyn til seg selv og ingen andre.

Det andre er hvordan han kommer med trusler når han ikke føler seg trygg på at det kommer til å gå hans vei uten. For hvis du ikke gjør som jeg vil...
"...kommer jeg til å ta livet av meg" (implisitt: og da vil det at jeg dør være din feil!)
"...kommer jeg til å flytte" (implisitt: du og barnet i magen betyr faktisk så lite for meg, at hvis jeg ikke får det nøyaktig som jeg vil, skal jeg straffe deg med at barnet ikke får ha noe forhold til faren sin, og da vil det være din feil!)

Dette er ikke et menneske du burde, eller kan, stole på.

Jeg forstår at mannen må ha mange gode kvaliteter også, siden dere har vært sammen såpass lenge, og planla å få barn sammen. Men han er nok først og fremst bare fin å ha i medgangstider (hvor ting går hans vei i livet). Men dette er så grovt, opprettholdt over så lang tid, og attpåtil håndtert på en så makeløst selvsentrert og hensynsløs måte, at jeg er redd du rett og slett vil bli holdt som gissel i forholdet, dersom du fortsetter å være sammen med ham. Han vil legge skylden på deg for valg han tar, og valgene han tar, vil han ta for sin egen del. Ikke for din del, eller deres fremtidige barn.

Stor klem til deg! Du fortjener bedre enn dette. (Og tviler du på det, har han allerede sådd giftige frø i deg.)

Edit: Et siste tips; hvis du skulle bestemme deg for å gå fra ham, anbefaler jeg at du både sørger for å dokumentere og spare på alt skriftlig (noter ned hva han sier og når, spar på tekstmeldinger, etc), og del dette med en du kan stole på - jordmor, eller familievernkontor for eksempel.
Ei jeg kjenner opplevde at mannen diktet løgner om henne etter barnet ble født, for å få omsorgen. Og jeg har lest om flere i mediene der den ene forelderen med utenlandsk opprinnelse har tatt med seg barnet til hjemlandet, blitt der, og nektet barnet å returnere til Norge.

 

[Krølle88]

Vil med hele mitt hjerte si at dette er ingen god kjæreste eller potensiell pappa. Å være en lykkelig alenemamma er så mye bedre enn å tvile på sin partner hele tiden.

Sett deg selv og barnet ditt først
Er du heldig kan du jo kanskje møte en fantastisk mann om 1-5 år som kan være en fantastisk farsfigur for barnet ditt

Man truer ikke med selvmord og forlate landet når man ikke får det som man vil. Det er ikke en person jeg ville brukt min dyrebare tid på.
Masse lykke til med fremtiden
Heier på deg! Godt at du har familie rundt deg Må kjærligheten til seg selv og barnet ditt vinne. Da sparer du deg nok for mye hjertesorg i fremtiden. For dette er ikke bare noe som skjer en gang

 

[Sjof]

Det som bekymrer meg, er i hovedsak to ting:

Den første er at han ikke har vært ærlig med deg om at han både hadde en samboer i Norge, og en kone i hjemlandet. Og dere har nå vært sammen lenge. Dette holdt han gående, og skjult over tid. Hva tilsier at dette ikke ville fortsatt i flere år, hadde det ikke vært for at han ble avslørt? Dette er med stor, stor sannsynlighet et menneske som tar store beslutninger ut ifra hensyn til seg selv og ingen andre.

Det andre er hvordan han kommer med trusler når han ikke føler seg trygg på at det kommer til å gå hans vei uten. For hvis du ikke gjør som jeg vil...
"...kommer jeg til å ta livet av meg" (implisitt: og da vil det at jeg dør være din feil!)
"...kommer jeg til å flytte" (implisitt: du og barnet i magen betyr faktisk så lite for meg, at hvis jeg ikke får det nøyaktig som jeg vil, skal jeg straffe deg med at barnet ikke får ha noe forhold til faren sin, og da vil det være din feil!)

Dette er ikke et menneske du burde, eller kan, stole på.

Jeg forstår at mannen må ha mange gode kvaliteter også, siden dere har vært sammen såpass lenge, og planla å få barn sammen. Men han er nok først og fremst bare fin å ha i medgangstider (hvor ting går hans vei i livet). Men dette er så grovt, opprettholdt over så lang tid, og attpåtil håndtert på en så makeløst selvsentrert og hensynsløs måte, at jeg er redd du rett og slett vil bli holdt som gissel i forholdet, dersom du fortsetter å være sammen med ham. Han vil legge skylden på deg for valg han tar, og valgene han tar, vil han ta for sin egen del. Ikke for din del, eller deres fremtidige barn.

Stor klem til deg! Du fortjener bedre enn dette. (Og tviler du på det, har han allerede sådd giftige frø i deg.)

Edit: Et siste tips; hvis du skulle bestemme deg for å gå fra ham, anbefaler jeg at du både sørger for å dokumentere og spare på alt skriftlig (noter ned hva han sier og når, spar på tekstmeldinger, etc), og del dette med en du kan stole på - jordmor, eller familievernkontor for eksempel.
Ei jeg kjenner opplevde at mannen diktet løgner om henne etter barnet ble født, for å få omsorgen. Og jeg har lest om flere i mediene der den ene forelderen med utenlandsk opprinnelse har tatt med seg barnet til hjemlandet, blitt der, og nektet barnet å returnere til Norge.

Støtter denne. Har selv levd i et forhold der det viste seg at utroskapet hadde vart i ett år. Det ble forsøkt å redde forholdet, parterapi o.l. Det fortsatt bare, og det er ikke kjekt å skulle gå gjennom en fin tid i livet med usikkerhet. At du ser på han hver gang han holder i telefonen o.l. Dette er ikke en grei situasjon å være i.
Som barn hadde jeg foretrukket en lykkelig forelder, fremfor to ulykkelige. Og kanskje du treffer en annen drømmemann som blir en flott rollemodell? Jeg ville ikke vært foruten bonusforelderen min selv om jeg har to fantastiske foreldre også.

 

[Byjenta ❤️]

Støtter denne. Har selv levd i et forhold der det viste seg at utroskapet hadde vart i ett år. Det ble forsøkt å redde forholdet, parterapi o.l. Det fortsatt bare, og det er ikke kjekt å skulle gå gjennom en fin tid i livet med usikkerhet. At du ser på han hver gang han holder i telefonen o.l. Dette er ikke en grei situasjon å være i.
Som barn hadde jeg foretrukket en lykkelig forelder, fremfor to ulykkelige. Og kanskje du treffer en annen drømmemann som blir en flott rollemodell? Jeg ville ikke vært foruten bonusforelderen min selv om jeg har to fantastiske foreldre også.

Tusen takk for kloke ord! Trist å høre at du også har opplevd noe tilsvarende. Utroskap er vondt!

 

[Byjenta ❤️]

Det som bekymrer meg, er i hovedsak to ting:

Den første er at han ikke har vært ærlig med deg om at han både hadde en samboer i Norge, og en kone i hjemlandet. Og dere har nå vært sammen lenge. Dette holdt han gående, og skjult over tid. Hva tilsier at dette ikke ville fortsatt i flere år, hadde det ikke vært for at han ble avslørt? Dette er med stor, stor sannsynlighet et menneske som tar store beslutninger ut ifra hensyn til seg selv og ingen andre.

Det andre er hvordan han kommer med trusler når han ikke føler seg trygg på at det kommer til å gå hans vei uten. For hvis du ikke gjør som jeg vil...
"...kommer jeg til å ta livet av meg" (implisitt: og da vil det at jeg dør være din feil!)
"...kommer jeg til å flytte" (implisitt: du og barnet i magen betyr faktisk så lite for meg, at hvis jeg ikke får det nøyaktig som jeg vil, skal jeg straffe deg med at barnet ikke får ha noe forhold til faren sin, og da vil det være din feil!)

Dette er ikke et menneske du burde, eller kan, stole på.

Jeg forstår at mannen må ha mange gode kvaliteter også, siden dere har vært sammen såpass lenge, og planla å få barn sammen. Men han er nok først og fremst bare fin å ha i medgangstider (hvor ting går hans vei i livet). Men dette er så grovt, opprettholdt over så lang tid, og attpåtil håndtert på en så makeløst selvsentrert og hensynsløs måte, at jeg er redd du rett og slett vil bli holdt som gissel i forholdet, dersom du fortsetter å være sammen med ham. Han vil legge skylden på deg for valg han tar, og valgene han tar, vil han ta for sin egen del. Ikke for din del, eller deres fremtidige barn.

Stor klem til deg! Du fortjener bedre enn dette. (Og tviler du på det, har han allerede sådd giftige frø i deg.)

Edit: Et siste tips; hvis du skulle bestemme deg for å gå fra ham, anbefaler jeg at du både sørger for å dokumentere og spare på alt skriftlig (noter ned hva han sier og når, spar på tekstmeldinger, etc), og del dette med en du kan stole på - jordmor, eller familievernkontor for eksempel.
Ei jeg kjenner opplevde at mannen diktet løgner om henne etter barnet ble født, for å få omsorgen. Og jeg har lest om flere i mediene der den ene forelderen med utenlandsk opprinnelse har tatt med seg barnet til hjemlandet, blitt der, og nektet barnet å returnere til Norge.

Tusen takk for kloke ord! Jeg har allerede dokumentert alt. Hun andre kjæresten til samboeren min har sendt meg massevis av meldingene han har sendt henne, og jeg har lagret dem alle på pc-en min, just in case. Det eneste positive i å oppdage det hele var at hun viste seg å være hyggelig. Og hun var like sjokkert og knust som det jeg var, og visste jo ingenting om meg.

 

[Emberella]

Tusen takk for kloke ord! Jeg har allerede dokumentert alt. Hun andre kjæresten til samboeren min har sendt meg massevis av meldingene han har sendt henne, og jeg har lagret dem alle på pc-en min, just in case. Det eneste positive i å oppdage det hele var at hun viste seg å være hyggelig. Og hun var like sjokkert og knust som det jeg var, og visste jo ingenting om meg.

Har tenkt på deg. Hvordan går det med deg?
Har du funnet ut av ting? Har du god støtte av venner og familie rundt deg?

 

[Byjenta ❤️]

Har tenkt på deg. Hvordan går det med deg?
Har du funnet ut av ting? Har du god støtte av venner og familie rundt deg?

Jeg så ikke meldingen din før flere uker senere. Fikk ikke noe varsel, og glemte det helt midt oppi lykkerusen over å ha blitt mamma! Men kom plutselig på det nå. Min lille kom i juni, rundt en måned for tidlig, så han er snart åtte måneder gammel nå. Det er bare han og jeg nå, men vi har det veldig fint! Jeg er superforelsket i min lille gutt og ville aldri vært foruten ham! Pappaen hans er britisk og har flyttet tilbake til England, så jeg er 100 prosent alene med min lille nå, og har fått fullt foreldreansvar. Tanken på å skulle bli alenemamma var visst mer skummel enn det å være alenemamma. Å få hele permisjonstiden alene er veldig fint! Det blir nok veldig travelt når jeg begynner å jobbe igjen til sommeren, men jeg får heldigvis god hjelp og støtte fra familie og venner

 

[Myra90]

Jeg så ikke meldingen din før flere uker senere. Fikk ikke noe varsel, og glemte det helt midt oppi lykkerusen over å ha blitt mamma! Men kom plutselig på det nå. Min lille kom i juni, rundt en måned for tidlig, så han er snart åtte måneder gammel nå. Det er bare han og jeg nå, men vi har det veldig fint! Jeg er superforelsket i min lille gutt og ville aldri vært foruten ham! Pappaen hans er britisk og har flyttet tilbake til England, så jeg er 100 prosent alene med min lille nå, og har fått fullt foreldreansvar. Tanken på å skulle bli alenemamma var visst mer skummel enn det å være alenemamma. Å få hele permisjonstiden alene er veldig fint! Det blir nok veldig travelt når jeg begynner å jobbe igjen til sommeren, men jeg får heldigvis god hjelp og støtte fra familie og venner

Sniker
Jeg kom over denne tråden først nå, men må si jeg ble veldig lettet da jeg leste den siste oppdateringen din her nå!

Så godt å høre at du og mini lever godt i babyboblen sammen, med støtte i familien Hjelper ikke å være en kjekk mann om man er «hæstk*k» ellers nei! Når han nå flyttet til utlandet og ikke har noe kontakt, var det vel en mening med det også får en tro.

Lykke til videre

 

[Lillafrosk]

Jeg så ikke meldingen din før flere uker senere. Fikk ikke noe varsel, og glemte det helt midt oppi lykkerusen over å ha blitt mamma! Men kom plutselig på det nå. Min lille kom i juni, rundt en måned for tidlig, så han er snart åtte måneder gammel nå. Det er bare han og jeg nå, men vi har det veldig fint! Jeg er superforelsket i min lille gutt og ville aldri vært foruten ham! Pappaen hans er britisk og har flyttet tilbake til England, så jeg er 100 prosent alene med min lille nå, og har fått fullt foreldreansvar. Tanken på å skulle bli alenemamma var visst mer skummel enn det å være alenemamma. Å få hele permisjonstiden alene er veldig fint! Det blir nok veldig travelt når jeg begynner å jobbe igjen til sommeren, men jeg får heldigvis god hjelp og støtte fra familie og venner

Samme som Myra; jeg har ikke sett denne tråden før nå, men ble veldig lettet (ja, sånn at jeg tok til tårene), av å lese oppdateringen din.

Det er nok det beste for dere sånn som det er nå (for med alle de røde flaggene som eksen din kom med, så tror jeg det ville gjort vondt hver dag, leeeeenge, om dere hadde fortsatt....). Det er bedre å ha én fungerende og oppegående forelder, enn å ha to ødelagte (på hvert sitt vis). Du kommer nok til å greie dette helt fint!
Å være alenemamma fungerer helt greit. Og av erfaring; det er bedre å være alene og vite at man er alene, enn å TRO man er tosammen, men viser seg å likevel være alene om ansvaret... ><

Godt du har et fint nettverk rundt deg og alt!
Ønsker deg alt vel!

 

[Lykkedrøm]

Stor klem til deg og lillegutt!