Omvendt anoreksi?

*lykkeligst*

*lykkeligst*

Forumet er livet
Kan virke som jeg har det, for jeg ser meg i speilet og tenker; "jeg er ikke så feit jeg".
Men desverre med en gang jeg kler på meg sier klærne mine; "jo, det er jeg" ...
 
Hahaha :D
Søte deg, du er da vel ikke feit!
Har du ikke hørt at klærne krymper i skapet?
Mine gjør det hele tiden - utrolig irriterende :/
 
Sånn har jeg det og... Men noen ganger føler jeg meg kjempe feit og skammer meg over at jeg spiser :-/
 
Det har jeg sagt mange ganger at jeg har:) Jeg tenker at kanskje det går litt på selvfølelse...
 
sånn har jeg det og.. Men jeg kjenner ikke igjen meg selv på bilder.. syns ikke jeg ser såååå feit ut i speilet, men på bilder.. blæh..
 

Fru Riskorn skrev:
Det har jeg sagt mange ganger at jeg har:) Jeg tenker at kanskje det går litt på selvfølelse...


Kanskje jeg har bedre selvfølelse enn jeg burde?
 

Bizarre skrev:
Hahaha :D
Søte deg, du er da vel ikke feit!
Har du ikke hørt at klærne krymper i skapet?
Mine gjør det hele tiden - utrolig irriterende :/

Haha
 
Jeg hadde spiseproblemer da jeg var ung (maaange år siden) etter jeg kom meg ut av det helvetet har mine matvaner totalt endret seg. Jeg gikk fra å ikke kunne unne meg en hel brødskive, ikke spise på en uke, ikke drikke sukkerfri brus fordi kullsyren gjør at magen blir oppblåst, ha liggesår på hofteben etc etc, til å ikke klare å gjennomføre en slankekur fordi jeg ikke kan spise det jeg vil. Jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, og veier deretter også. Ikke dritfeit, men rund nok i kantene. Jeg klarer liksom bare ikke å nekte meg noen ting, jeg tror jeg innerst inne er redd for å havne tilbake der jeg var før. Men ikke nødvendigvis så tynn som jeg var, men hvordan jeg hadde det med meg selv på den tiden.

Så ja, omvendt anoreksi tror jeg går ann...
 
Det blir vel mer fornektelse, eller at man ser seg blind på hvordan man faktisk ser ut. Eller det kan bety at man faktisk burde kjøpe større klær?

Jeg har det iallefall også sånn, at jeg føler meg tynnere enn jeg er. Føler meg ok helt til jeg skal kle på meg, og valkene tyter overalt. Det værste er når folk tar bilder av meg, jeg er så feit når jeg sitter. Jeg er helt slapp i ryggen, så jeg henger liksom fremover, alt fettet bare flyter rundt meg.
 
Hvorfor er god selvfølelse bestemt av (opplevelsen av) å ha en liten kropp, lurer nå jeg på. Hvis det er slik at jo mindre man tror man er, dess bedre selvfølelse har man, altså
 
her kommer jeg innunder asså, får sjokk når jeg ser meg selv på bilder og ser dobbelhaka og magen som renner over buksekanten...
 

toneany skrev:
Det blir vel mer fornektelse, eller at man ser seg blind på hvordan man faktisk ser ut. Eller det kan bety at man faktisk burde kjøpe større klær?

Jeg har det iallefall også sånn, at jeg føler meg tynnere enn jeg er. Føler meg ok helt til jeg skal kle på meg, og valkene tyter overalt. Det værste er når folk tar bilder av meg, jeg er så feit når jeg sitter. Jeg er helt slapp i ryggen, så jeg henger liksom fremover, alt fettet bare flyter rundt meg.


Akuratt det samme føler jeg meg.
 
Det er faktisk noe som heter omvendt anoreksi, husker ikke hva det heter akkurat nå. Jeg så en dokumentar om det for noen år siden. Men det er ikke sånn du beskriver det. Tror det er ganske vanlig å ha det sånn du sier, man ser jo seg selv i speilet hver dag, så man legger kanskje ikke merke til at man legger på seg.. Helt til man ikke passer i klærne lenger. For det er jo ikke sånn at man plutselig går opp 15 kilo, de kommer jo litt etter litt..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp