Omkretsen sin reaksjon på svangerskapet

Camillla

Flørter med forumet
Andre som er spent på reaksjonane/meiningane om svangerskapet?

Det er ikkje noko grunn til at andre skal reagere eigentleg. Ting er på stell om ein kan sei det sånn.
Men trur ikkje andre kjem til å forstå ønsket vårt likevel. Dei har sett på det å ha ungar meir som noko som står i veien for livet dei ønsker å leve. Glade i ungane altså. Men likevel. Dei ser på livet på ein heilt anna måte enn oss.

Syns det er rart at eg bryr meg egentlig. For vi er trygge på at dette er det vi vil. Men kjenner eg er godt spent likevel. Ønsker jo at andre skal vere glade på våre vegne i det minste.

Andre som av ulike, eller lignande grunnar er spente?
 
Jeg var kanskje litt spent. I løpet av det neste året kommer jeg til å gå fra en relativt godt betalt, trygg jobb, som jeg har tatt 5 års høyere utdannelse for å få, til å gå tilbake til skolebenken igjen.. Vi ventet med første barnet til alt var på stell; vi hadde egen bolig, ferdig utdannelse, trygge jobber, giftet oss. Hele pakka. Men jeg trives ikke i jobben og med 40 år igjen i arbeidslivet, så er det bare å bite tennene sammen og omskolere seg til noe man forhåpentligvis trives bedre med.
Den nye utdannelsen vil ta seks år før jeg er ferdig utdannet og det er absolutt ikke noe alternativ å vente med barn og det skjønner nok alle rundt oss. Så selv om det er dårlig timing, så må nesten stien bare bli til mens vi går. Den kommende storebroren er nå to år, så det blir en fin aldersforskjell :happy: Og de jeg fryktet en reaksjon ifra, ble bare glad heldigvis :) Som skrevet lengre oppe, så var det nok ingen som forventet at jeg skulle vente et helt studieforløp til før nestemann kom:p
 
Jeg er ganske spent.... misforstå meg rett, folk får nå evt syns det de syns, men... Er kanskje mest spent fordi vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt å få barn («livet skjer» med meg og Kristin Gjelsvik ;)) -men er allikevel happy & spente. Og så har jeg akkurat bikka 40, så det kommer nok som et sjokk for de fleste.
 
Jeg var kanskje litt spent. I løpet av det neste året kommer jeg til å gå fra en relativt godt betalt, trygg jobb, som jeg har tatt 5 års høyere utdannelse for å få, til å gå tilbake til skolebenken igjen.. Vi ventet med første barnet til alt var på stell; vi hadde egen bolig, ferdig utdannelse, trygge jobber, giftet oss. Hele pakka. Men jeg trives ikke i jobben og med 40 år igjen i arbeidslivet, så er det bare å bite tennene sammen og omskolere seg til noe man forhåpentligvis trives bedre med.
Den nye utdannelsen vil ta seks år før jeg er ferdig utdannet og det er absolutt ikke noe alternativ å vente med barn og det skjønner nok alle rundt oss. Så selv om det er dårlig timing, så må nesten stien bare bli til mens vi går. Den kommende storebroren er nå to år, så det blir en fin aldersforskjell :happy: Og de jeg fryktet en reaksjon ifra, ble bare glad heldigvis :) Som skrevet lengre oppe, så var det nok ingen som forventet at jeg skulle vente et helt studieforløp til før nestemann kom:p

Så bra dei blei glad! Sjølv om kva andre meiner eigentleg ikkje betyr noko, så kan det legge ein dempar på gleden og spenninga ein burde få kjenne på mens ein ventar <3

Er heilt einig med deg! Ein må ta ansvar for egen lykke og framtid. Håpar du klarar å ordne det slik at du får opptjent rett til foreldrepenger!
 
Her har vi fortalte det til de nærmeste, det er såpass tidlig enda at folk ikke egentlig tørr å forholde seg til det.
De må vente til uke 12 før de tørr å glede seg og prate om det.
Min familie ble redd da, jeg fikk kraftig depresjon når jeg var gravid sist og det har jo så klart gått veldig inn på dem også.
Np har jeg ny mann, babyen er planlagt og alt er mye bedre enn sist. Skal også alliere meg med jordmor når den tid kommer, slik at hun kan følge meg ordentlig opp.
 
Jeg er ganske spent.... misforstå meg rett, folk får nå evt syns det de syns, men... Er kanskje mest spent fordi vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt å få barn («livet skjer» med meg og Kristin Gjelsvik ;)) -men er allikevel happy & spente. Og så har jeg akkurat bikka 40, så det kommer nok som et sjokk for de fleste.
Jeg er ganske spent.... misforstå meg rett, folk får nå evt syns det de syns, men... Er kanskje mest spent fordi vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt å få barn («livet skjer» med meg og Kristin Gjelsvik ;)) -men er allikevel happy & spente. Og så har jeg akkurat bikka 40, så det kommer nok som et sjokk for de fleste.

Så kjekt! Nermar meg 40 med stormskritt eg og. Takknemmelig for at det ser ut til å kunne bli ein til!
Kjem De til å holde det hemmelig lenge?
Trur vi kjem til å holde det for oss sjølv så lenge som mulig :)
 
Jeg tenker de fleste som bryr seg med dette forventer at nr 2 skal dukke opp snart. Evt lurer på hvorfor det ikke har skjedd enda, de som ikke vet vi har prøvd i 2,5 år og holdt på med ivf. Har fått en del kommentarer på at det er på tide opp gjennom åra. Det var aldri min plan med så lang tid mellom barna (blir 4,5 år).
Ellers ingen grunn til å reagere. De som ikke vil ha barn og mener vi bidrar til å utslette kloden ved å sette flere til verden får styre med sitt. Har heldigvis ikke mange venner av den sorten..
 
Så kjekt! Nermar meg 40 med stormskritt eg og. Takknemmelig for at det ser ut til å kunne bli ein til!
Kjem De til å holde det hemmelig lenge?
Trur vi kjem til å holde det for oss sjølv så lenge som mulig :)

Jeg har måttet fortelle det til sjefen & min nærmeste kollega siden jeg har vært en del borte fra jobb pga.diverse legetimer & oppfølging, -men de sier det ikke videre. Sitter litt langt inne å f.eks ikke fortelle det til søsteren min enda, men vet at hun hadde blitt superglad, så vil derfor vente til kub/test & tidlig ultralyd er gjennomført (når jeg er 12 + 4) -tror nok at jeg kommer til å vente så lenge som mulig med «øvrigheta» ja!
 
Vi vet at de kommer til å bli kjempeglad ❤️ Har ikke fortalt så mange det enda, fordi mannen er på sjøen og vil jo gjerne være her når nyheten deles. Er bare 9+3 uansett, så passer sånn sett bra vi ikke får sagt noe før om noen uker. Formen min derimot, har gjort det hele både vanskelig og slitsomt å holde på. Men har distansert meg litt enn så lenge

Sjefen i ny jobb fikk vite det første arbeidsdag. Var nødvendig med tilrettelegging, ellers ville det blitt sykmelding. Det vil jeg helst unngå!
 
Så bra dei blei glad! Sjølv om kva andre meiner eigentleg ikkje betyr noko, så kan det legge ein dempar på gleden og spenninga ein burde få kjenne på mens ein ventar <3

Er heilt einig med deg! Ein må ta ansvar for egen lykke og framtid. Håpar du klarar å ordne det slik at du får opptjent rett til foreldrepenger!

Jeg kommer til å stå i jobb fram til jeg skal ut i permisjon og planlegger å starte på studiene neste høst, så ingen problem med foreldrepenger :)
 
Jeg er veldig spent. Jeg har jo hatt spiral og det var det vel en grunn til - vi er ikke inne på boligmarkedet (men siden vi vil bo i nærhet til familie og venner og det er høye boligpriser her, er det nok uansett 3-4 år til vi har høye nok inntekter og nok egenkapital til å kjøpe noe mer enn en ettroms, haha, så mulig vi hadde valgt å få et barn før dette), jeg har igjen ett år av studiet som jeg gjerne skulle ha fått ferdig, har ikke noen jobb som venter, har ikke studielån dette året og hadde dermed tenkt å jobbe ved siden av studiene dette året - det går ikke med denne formen foreløpig. Når man ikke har studielån får man heller ikke permisjonsstøtte fra lånekassen, men engangsstønaden er jo heldigvis satt opp en del de siste årene :smiley-ashamed004

Så ja, dette med økonomi ligger jo ikke akkurat helt til rette :hilarious: men på andre måter, tror jeg vel ingen reagerer på at vi får et barn til.
Når det er sagt har vi jo ønsket oss et barn til, også får man bare få det til å funke når ting skjer litt uplanlagt, så den lille er såklart veldig velkommen.
 
Jeg gruer meg til folk finner det ut, eller de blir fortalt.. venter barn nr.4, og regner med det kommer flere kommentarer. Når vi fikk nr.3 i 2019 fikk vi høre for eksempelvis «nå er vel familien komplett», «dette er vel siste mann» osv.. så tørr ikke engang å tenke på hva vi får høre nå. Har sagt det til mine nærmeste venner, mamma og søster og de ble iallfall glad:D

vi har stort hus, gode jobber og stabil økonomi så skjønner ikke hvorfor folk skal drive å kommentere så mye..
 
Jeg gruer meg til folk finner det ut, eller de blir fortalt.. venter barn nr.4, og regner med det kommer flere kommentarer. Når vi fikk nr.3 i 2019 fikk vi høre for eksempelvis «nå er vel familien komplett», «dette er vel siste mann» osv.. så tørr ikke engang å tenke på hva vi får høre nå. Har sagt det til mine nærmeste venner, mamma og søster og de ble iallfall glad:D

vi har stort hus, gode jobber og stabil økonomi så skjønner ikke hvorfor folk skal drive å kommentere så mye..

Bare å heve seg over det ❤️ De som blir glad er vel forhåpentligvis de som betyr mest for deg!
 
Jeg gruer meg til folk finner det ut, eller de blir fortalt.. venter barn nr.4, og regner med det kommer flere kommentarer. Når vi fikk nr.3 i 2019 fikk vi høre for eksempelvis «nå er vel familien komplett», «dette er vel siste mann» osv.. så tørr ikke engang å tenke på hva vi får høre nå. Har sagt det til mine nærmeste venner, mamma og søster og de ble iallfall glad:D

vi har stort hus, gode jobber og stabil økonomi så skjønner ikke hvorfor folk skal drive å kommentere så mye..

Irriterer meg at alle skal passe inn i den a4-boksen. Det er feil å velge å ikke få barn, det er urettferdig mot barnet om det blir alenebarn, to barn er liksom det perfekte, tre barn er ok men på tide å stoppe, så blir folk himmelfallen om folk velger å få enda flere barn :facepalm: Hva med å la andre ta det valget som er best for seg og sin familie :shifty:
 
Her ble vi veldig uplanlagt gravid med nummer 4. 12 uker på fredag. Ingen vet det enda utenom samboer og jeg. Han er ikke interessert i et barn til, men da vi fant ut om frøet i uke 8/9 sa han vi skulle beholde. Etter det har det vært null kommunikasjon og han fryser meg ut. Så jeg ender nok med å flytter herfra, han deltar ikke noe med de andre tre barna og snakker ikke med meg. Sikkert derfor han ikke vil si det til noen, vi har pleid å fortelle hans mor og far ganske raskt etter vi har funnet det ut.
 
Her er det bare samboer og jeg som vet foreløpig. Vi ønsker å vente med å fortelle nyheten til de nærmeste til uke 12/13 og øvrige etter hvert som det blir nødvendig/ naturlig. Dette er vår første og vi har snart vært sammen i 20 år. Avkommet er derfor svært etterlengtet blant familie, slekt og nærmeste venner så vi vil ikke skuffe noen unødig. Kan bli noen spennende reaksjoner fra de som kanskje har trodd vi hadde tatt et valg om ikke å få barn eller ikke kunne få med tanke på alder og år sammen... Gruer meg ellers litt til å fortelle det på jobb, men utenom det blir det nok bare glede og lykke i vår omkrets heldigvis :)
 
Har fortalt det til våre nærmeste med unntak av min far og resterende slekt (vil vente til fullførte 12uker). Har kun fått utelukkende positive tilbakemeldinger.
Jeg skal starte på skolen nå om en uke, ta permisjon andre semester før jeg kommer tilbake og fullfører neste år når permisjonen min er over. Har utdannelse fra før, men trives ikke- så ble omskolering på meg også. Men det går bra dette:happy: Får finne meg en ny deltidsjobb etterhvert. Er nå sykmeldt pga kvalme.
 
Her ble vi veldig uplanlagt gravid med nummer 4. 12 uker på fredag. Ingen vet det enda utenom samboer og jeg. Han er ikke interessert i et barn til, men da vi fant ut om frøet i uke 8/9 sa han vi skulle beholde. Etter det har det vært null kommunikasjon og han fryser meg ut. Så jeg ender nok med å flytter herfra, han deltar ikke noe med de andre tre barna og snakker ikke med meg. Sikkert derfor han ikke vil si det til noen, vi har pleid å fortelle hans mor og far ganske raskt etter vi har funnet det ut.
Off dette høres helt grusomt ut! Gikk igjennom noe lignende med min ex når jeg var gravid med førstemann.
Sender deg en god klem og ett håp om at det ordner seg til det beste for deg og dine barn :Heartred
 
Mange som skal mene så mangt, men heldigvis ikke de som skal leve vårt liv. Har hørt at fire må vel holde, og jeg må for Guds skyld ikke få flere barn. Samtidig roser de meg veldig for hvordan jeg har oppdratt de store barna alene, hvor høflige og gode og trygge barn de er. Er vel sånn at de som kommenterer ofte ikke kunne tenkt seg flere barn selv, eller syns at tre holdt i massevis da de hadde tre under tre år. Nå har jeg fire i alderen fire til 19 år, så det kan ikke sammenlignes.

Sist sa vi det kun til nærmeste venner, hans familie og min mor og stefar ved 12 uker. Så fikk pappa og øvrig familie vite det etter OUL. Med en fire åring I huset så er det fare for at de får vite det før, men i utgangspunktet vil jeg ikke fortelle det til noen fler nå før etter TUL I uke 12/13, og helst at øvrige får vite det etter OUL. Har sagt det til et par venninner nå etter TUL så bra ut på fredag.
 
Jeg gruer meg til folk finner det ut, eller de blir fortalt.. venter barn nr.4, og regner med det kommer flere kommentarer. Når vi fikk nr.3 i 2019 fikk vi høre for eksempelvis «nå er vel familien komplett», «dette er vel siste mann» osv.. så tørr ikke engang å tenke på hva vi får høre nå. Har sagt det til mine nærmeste venner, mamma og søster og de ble iallfall glad:D

vi har stort hus, gode jobber og stabil økonomi så skjønner ikke hvorfor folk skal drive å kommentere så mye..

er ganske likt som hos oss då.
Det burde ikkje bry verken meg eller deg. Men gjer jo desverre det likevel.
 
Back
Topp