Ombestemt meg!

[anonymanonym]

Jeg har et barn fra før på 7 år fra tidligere. Har nå prøvd å få barn i 1,5 år med min ny samboer, men nå har jeg fått kalde føtter.

Jeg tror jeg ønsker meg barn på feil grunnlag. Jeg ønsker selvfølgelig at mitt barn fra tidligere skal få søsken, og at samboeren min skal få egne barn. Men JEG ønsker ikke å ha barn med to forskjellige fedre. Jeg er redd for at barna ikke skal ligne på hverandre og ikke føle seg som søsken, og jeg er såklart redd for at jeg kan bli sittende alene med to barn (med ulike fedre). For man har jo aldri noen garanti for at et forhold varer? Jeg er redd for at jeg ikke skal bli like glad i mitt neste barn som jeg er i det jeg allerede har.

Jeg har hele tiden sagt at hvis mitt første barn hadde vært tvilling, så hadde jeg vært ferdig med barn.

Hvordan fortelle samboeren min om dette her? Han kommer til å bli knust. eller er dette tanker hos meg som kommer til å forsvinne? Jeg skal snart til utredning fordi vi har prøvd såpass lenge og jeg gruer meg til den timen. Jeg har ikke lyst. Jeg har bare lyst til å begynne på prevensjon igjen.

Noen som har vært i samme situasjon?

 

[lille_mjau]

Jeg var også redd for det. Da jeg satt med positiv test så var alle bekymringer borte og jeg følte at det var riktig.
Men kan innimellom kjenne at jeg er redd for å bli alene med to med ulike fedre.
Men mitt råd til deg er å snakke om det. Ikke si at du ikke vil ha barn, men fortell om redselen din.

 

[anonymanonym]

Jeg var også redd for det. Da jeg satt med positiv test så var alle bekymringer borte og jeg følte at det var riktig.
Men kan innimellom kjenne at jeg er redd for å bli alene med to med ulike fedre.
Men mitt råd til deg er å snakke om det. Ikke si at du ikke vil ha barn, men fortell om redselen din.

Men hvordan kan det ha seg sånn at jeg plutselig ikke vil? Tenkte ikke disse tankene for 3 mnd siden. Følte du redsel helt fram til positiv test? Hva om jeg blir gravid da, og det fortsatt ikke føles riktig..

Snakket du med samboeren din om det? Hvordan reagerte han?

 

[Urolig_]

For det første: den redselen om å ikke bli like glad i nestemann er, selvom den er svært vanlig, virkelig ingenting å bekymre seg for. Du aner ikke hvor mye kjærlighet som bor i deg. Du kommer til å bli akkurat like forelsket i neste nurk.

Dessuten, å få barn med faren til Eldstemann antar jeg er helt uaktuelt. Derfor er den eneste måten å få søsken på, å få med to fedre. Selvsagt er det ingen garanti for at forholdet varer (det vet du jo fra før), og jeg ser helt klart den redselen. Det er ikke en situasjon jeg ville likt; å være alenemor med to eks-relasjoner.

Hvis de ikke får søskenfølelse er det isåfall pga aldersforskjellen. Men da vil den nok komme med årene, når forskjellen blir mindre tydelig.

Jeg ville snakket om redselen (uten å presentere det som at du har ombestemt deg). Kanskje dere blir enige om å la naturen gå sin gang uten utredning osv? Blir det ikke barn, så blir det ingen søsken.

 

[anonymanonym]

For det første: den redselen om å ikke bli like glad i nestemann er, selvom den er svært vanlig, virkelig ingenting å bekymre seg for. Du aner ikke hvor mye kjærlighet som bor i deg. Du kommer til å bli akkurat like forelsket i neste nurk.

Dessuten, å få barn med faren til Eldstemann antar jeg er helt uaktuelt. Derfor er den eneste måten å få søsken på, å få med to fedre. Selvsagt er det ingen garanti for at forholdet varer (det vet du jo fra før), og jeg ser helt klart den redselen. Det er ikke en situasjon jeg ville likt; å være alenemor med to eks-relasjoner.

Hvis de ikke får søskenfølelse er det isåfall pga aldersforskjellen. Men da vil den nok komme med årene, når forskjellen blir mindre tydelig.

Jeg ville snakket om redselen (uten å presentere det som at du har ombestemt deg). Kanskje dere blir enige om å la naturen gå sin gang uten utredning osv? Blir det ikke barn, så blir det ingen søsken.

Ja, det er helt uaktuelt å få barn med ham. Er jo en grunn for at vi ikke er sammen. Og ja, jeg ønsker søsken til mitt barn, men jeg ønsker det kanskje ikke så mye at jeg er villig til å få barn med to fedre? Og jeg kan ikke få et barn nr to kun for å tilfredsstille samboeren min..

Hvis jeg alikevel velger å få barn med samboeren min er jeg redd jeg kanskje kan få en depresjon/ikke være lykkelig over valget jeg har tatt. Og det vil jeg ikke utsette meg selv/familien for. Men for alt jeg vet så kan det ende bra og at vi til slutt blir den familien jeg ønsker at vi skal være.

Jeg kommer ikke til å si at jeg har bestemt meg, for det har jeg ikke. Kanskje jeg bare trenger en pause fra prøvingen for å samle tankene. Rart hvordan noe jeg så inderlig ville for kort tid siden, kunne snu så fort.

 

[Veslejenta88]

Er ikke noen fare med søsken med forskjellige fedre. Jeg har en bror og 2 halv søstre (ei fra mamma og ei fra pappa). Jeg er ikke mindre glad i mine søstre enn broren min. Jeg synes ikke det er noen forskjell egentlig. De er mine søstre selv om den ene har annen far og den andre annen mor. Det med å ligne på er tilfeldig. Jeg og broren min finnes ikke like, jeg og halvsøsteren min hos mamma er ikke like, men jeg og halvsøsteren min hos pappa er helt like ( til å med dattera mi sliter med å se forskjell på bilder). Så ta det helt med ro ang det i hvert fall.

Mamma har da greid seg. Hu har 3 barn med 2 forskjellige menn og er ikke sammen med noen av dem i dag. Hu er lykkelig gift og har vært gift med denne mannen i veldig mange år. De ble sammen når jeg gikk på barneskolen.

Og den frykten med å få to barn er nok der uansett. Jeg vil ha flere barn den ene dagen men ikke den andre. Selv om man har barn fra før så aner man ikke hva man går til.

 

[Nænnæn]

Min halvsøster er som de sier, "snytt ut av nesa på meg" Så sjansen for likhet er der definitivt!!!
Jeg ville aldri i verden vært foruten mine søsken, og har derfor selv valgt å få barn nr 2...for å gi eldstemann et søsken. Frem til fødselen startet var jeg mest glad i eldste og overbevist om at jeg ikke ville klare å føle en sånn kjærlighet for noen andre. Unødvendige bekymringer - hjertet svulmet opp til dobbel størrelse i det h*n kom ut! For en opplevelse!!! Å føle så mye kjærlighet for TO!!!
Stor aldersforskjell er det mange som har. Jeg er 11 år eldre enn min halvsøster!
I dag synes jeg det er lite fordommer og ingen forskjell på om noen er skilt fra en eller to barnefedre. Ikke la det være en avgjørende årsak - du er din største fiende der!!!
Lykke til, uansett hvilket valg du går for