lykkelita*
Forumet er livet
Jeg sliter så fryktelig med å forholde meg til min egen kropp. Jeg kunne skrevet en hel bok om hva jeg og kroppen min har vært gjennom etter jeg fødte sønnen min for 3 år siden. Den korte versjonen er at jeg ble syk etter fødselen og dette førte til undervekt, jeg mistet menstruasjon og var hverken fysisk eller psykisk frisk. Heldigvis skjønte jeg det selv før det gikk alt for langt og jeg har fått profesjonell hjelp[:)]
Jeg har lagt på meg over 10 kg det siste året, har gått fra å veie 42 kg til 55 kg. Jeg er 165 cm høy og føler meg ikke fin sånn som jeg er nå. Men jeg er glad for å være frisk, menstruasjonen har vært tilbake i nesten et halvt år og det gjør meg trygg! Likevel har jeg lyst til å gå ned i vekt, samtidig som jeg ikke tør å slanke meg da jeg er redd for at jeg skal miste kontrollen igjen!
Jeg orker ikke å skrive så masse mer om min situasjon, det jeg ønsker med denne tråden er gode råd fra kvinner som har vært/ går gjennom det samme eller noe liknende[:)] Jeg trenger noen å snakke med, da den eneste som vet om (les: familie og venner hadde sine mistanker,men jeg benektet alltid at jeg hadde et problem) hva jeg har vært gjennom er kjæresten min. Han har så klart vært en god støtte, men han forstår jo ikke hvordan det føles...
Håper på svar, gjerne i innboksen hvis det er ønskelig!
Jeg har lagt på meg over 10 kg det siste året, har gått fra å veie 42 kg til 55 kg. Jeg er 165 cm høy og føler meg ikke fin sånn som jeg er nå. Men jeg er glad for å være frisk, menstruasjonen har vært tilbake i nesten et halvt år og det gjør meg trygg! Likevel har jeg lyst til å gå ned i vekt, samtidig som jeg ikke tør å slanke meg da jeg er redd for at jeg skal miste kontrollen igjen!
Jeg orker ikke å skrive så masse mer om min situasjon, det jeg ønsker med denne tråden er gode råd fra kvinner som har vært/ går gjennom det samme eller noe liknende[:)] Jeg trenger noen å snakke med, da den eneste som vet om (les: familie og venner hadde sine mistanker,men jeg benektet alltid at jeg hadde et problem) hva jeg har vært gjennom er kjæresten min. Han har så klart vært en god støtte, men han forstår jo ikke hvordan det føles...
Håper på svar, gjerne i innboksen hvis det er ønskelig!
