Oktober-bølle 2014 <3

38+3 :)
Lille venn! Nå er mammaen din virkelig sliten! Viste ikke at de siste ukene var så slitsomme og tøffe.
Jeg har hatt en uke hvor jeg har vært ganske så "deppa". Føles ut som om kroppen er mer enn klar, og enda er det to uker igjen til UL-termin.
På fredag var jeg helt utslitt og bare gråt når jeg var hos jordmor. Hun mente at jeg var ved bristepunktet til fødsel, men jeg er redd for at det tar en god stund til.
Humøret er noe bedre etter to netter med litt god søvn. Har gitt opp litt og ser for meg at jeg må være gravid resten av livet. Alt er så langt unna, men så håper jeg hele tiden på at nå, ja nå skjer det.
Ellers så er alt på plass, huset er rent og pent. Går vel i grunn bare å venter, noe som gjør dagene lange.

Du kommer vel når du er klar skatten min<3
 
38+6 og 1. Oktober :)

Tenk at vi endelig er fremme. Jeg har lengtet etter oktober i ni måneder nå, og nå er vi her. 11 dager igjen til termindatoen, alt er klart i huset og det er fortsatt rent og pent her. Hver natt er like spennende nå, og skuffelsen er like stor når det ikke har skjedd noe mer. Ønsker gjerne litt fremgang nå. Holdt på i flere uker med disse mase/modningsriene, kynnere, nedpress og mye vondt.
Dagene blir lange og tunge, men humøret er betraktelig bedre enn forrige uke.
Skal til jordmor på fredag, og håper hun kan sjekke om jeg er moden, og evt strippe meg.
Kom ut min lille skatt, mamma og pappa er klare <3<3
 
39+4 (siden kl er over 12). ;)

Dagen har bestått av mye hvile. Formen er ikke noe særlig om dagen. Mye kvalm og uggen, og mye kynnere og murringer, for å ikke snakket om det trykket nedover i bekkenet. Merker så godt at han ligger så langt nede, så bare det å snu seg er vondt der hodet er.
Var hos jm på fredag, og hun sjekket ståa nedentil. Mormunnen var veldig myk, jeg har 1-2 cm åpning og hun kjente hodet hans bare 6-7 cm inn. Dette må jo være gode tegn på at det snart skjer noe? Nå har jeg gått med så mye modning, smerter og plager at jeg syns det er på tide nå.
Jeg er fryktelig utålmodig om dagen, og begynner å bli redd for overtid. Desverre er jeg redd for at det blir det på meg. Prøver å psyke meg opp til det, men kroppen vil ikke godta de tankene, så prøver egentlig å bare ta en dag om gangen :)

Vær så snill å overask oss litt før tiden lillemann<3 Vi er så klare for deg!
 
40+0 :)

Tre dager til termin, og her har alt roet seg helt ned. Litt mer kynnere/modningsrier på kveld/natt, men langt i fra intensiteten som har vært tidligere. Jeg er smådeppa og lei, og føler at han aldri kommer ut. Samtidig så er det veldig spennende om dagen. Klarer nesten ikke å sovne på kvelden, for tenk om det er i natt det begynner?! Også er man like skuffet hver morgning det ikke har hendt noe.
I morgen skal jeg på min siste kontroll hos jordmor, og håper hun kan strippe meg. Forrige uke hadde jeg 1-2 cm og var myk og moden, så vil tro det går Ann å bli strippet da.
Jeg må innrømme at jeg begynner å utvikle litt angst ift overtid. Jeg er jo overvektig og har egentlig et risikosvangerskap selvom jeg er frisk og rask. Er livredd for at plutselig fosterdød pga overtid. Hvis det skulle skjedd lillegutt noe så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. Får vel lufte litt disse tankene mine hos jordmor og, kjenner jeg sliter med å sove fordi jeg tenker så mye på det. Høres så teit ut men..

Kom gjerne ut i løpet av helgen lille venn, vi er som sagt veldig klare for deg <3
 
40+2 :)
I morgen er termindagen her gitt! For 9 måneder siden hadde jeg aldri trodd at vi kom til å komme hit. Det var så langt og fjernt, og nå sitter jeg her, sprekkeklar og litt smådeppa:p
Var hos jm i går på siste kontroll. Jeg har to cm åpning, var veldig myk og moden, så hun strippa meg. Syns ikke det var så vondt som jeg hadde trodd. Lyna på med skikkelige mensensmerter mens hun holdt på, så helt overkommelig.
Har siden hatt masse murringer og tak i korsryggen, maserier i natt så jeg har sovet fryktelig dårlig. Ikke noe blod, men kom litt slim i stad. Har mistet litt trua på om dette funker, men vi får vente og se:)
Ellers var blodtrykket mitt veldig høyt, 160/94, og hadde 1+ på protein. Fikk streng beskjed om å ringe føden med en gang dersom jeg ble uggen/kvalm og fikk hodepine. Ingen av de enda, takk gud :)
Har begynt å innstille meg på en del overtid desverre, men må jo det for å holde ut.
Uansett så har jeg skatten min her snart <3
 
40+5 ;)

Dag to på overtid snart gjennomført.
Termindagen var en skikkelig møkkadag. Greit nok at det er svært få som føder på termindagen, men skuffelsen var fortsatt stor. Endte opp med å være superdeppa og bare gråt. Mye fordi kroppen er helt utslitt i tillegg til det psykiske. Syns jeg har hatt mye maserier, vonde kynnere, nedpress og murringer i ukesvis i tillegg til flere falske alarmer, så håpet om fødsel er langt nede i søppeldunken nå.
Jeg har prøvd å være positiv ettersom at han er jo her neste uke uansett, men det er så vanskelig! Dagene er tunge, og det samme er nettene. Føler at jeg går på sparebluss hele tiden.
Takk gud for at mannen varter meg opp og passer på meg. Han er helt fantastisk om dagen <3
I morgen er vi på dag tre, og jeg håper jeg klarer å være litt positiv i morgen og :) Da blir dagene litt lettere i allefall :)
 
Jeg syns du alltid er så positiv og god, blir alltid så glad for de små ordene og gode tankene du legger igjen til både meg og andre!
Tenker på deg og har send streng beskjed til bølla i magen din at nu är det dags at komma!
Klem ♥
 
Jeg syns du alltid er så positiv og god, blir alltid så glad for de små ordene og gode tankene du legger igjen til både meg og andre!
Tenker på deg og har send streng beskjed til bølla i magen din at nu är det dags at komma!
Klem ♥
Uff nå trillet det et par tårer her *hormonbombe*! Så koselig at du syntes det, det varmer godt :) Godt du har sendt han en streng beskjed, få banka litt vett i hue på'n :p
Takk for en så koselig meldig fra deg <3 Stor klem tilbake <3
 
En stund siden jeg har oppdatert her inne, da lillegutt plutselig bestemte seg for å komme ut :)

Fødselshistorie:

Natt til fredag 17.10 gikk vannet med et stort splæsj i senga. Heldigvis hadde jeg tisselaken på. Riene begynte en time etter, men var uregelmessige. Og det var de helt til kl 04 natt til lørdag 18.10.
Jeg sto opp, dusjet, pustet meg fint igjenom riene. Når kl ble 7 vekket jeg mannen og vi dro inn til føden kl halv ni.
Siden vannet hadde gått så ville de ikke sjekke åpning med engang. Fikk beskjed om å gå i gangene for å få opp intensiteten på riene ettersom at det fortsatt var fem minutt i mellom.
Gikk rundt i to timer, og kom tilbake med litt mer rier. Sjekket åpning: 4 cm. Jippi, her blir det baby i dag.
Holdt på i mange timer med bare varmepose, masasje og ballsitting. Fikk ikke være i vann siden de måtte overvåke babyen med en elektrode på hodet siden det var såpass lenge siden vannet hadde gått.
Kom til et punkt hvor riene var såpass vonde at jeg ville ha mer smertelindring. Satt på TENS som fungerte ganske så greit.
Pustet meg igjenom riene og det var på tide å sjekke åpningen igjen. Da var vel klokken rundt 17. Og det var kun fem cm åpning. Begynte med lystgass da Riene økte på.
Holdt på frem til kl 22, og jeg var så sliten og riene var så vonde så jeg ba om epidural- min værste frykt. Men gud å deilig det var når den fungerte.

Så kom det tredje vaktskifte. Tid for å sjekke åpning igjen- og hun mente at det kun var 4 cm! Hun forklarte at det mest sansynlig kom av at de måler nok litt forskjellig. Jeg ble så skuffa og ville bare gråte. Jeg var jo egentlig utslitt før fødselen, og nå hadde jeg holdt på snart et døgn med regelmessige rier. Epiduralen fungerte så godt at jeg ikke kjente riene lenger. De satt meg og på riestimulerendd drypp også. Fikk beskjed om å prøve å slappe av og "nyte" det litt. Klarte faktisk å sove en time, og det gjorde mannen og.

Hver gang de sjekket åpning fikk jeg beskjed om at lillegutt lå litt høyt i bekkenet. Kl 05 sjekket hun åpning igjen ettersom at riene var blitt kraftigere igjen: 8 cm!!
De hadde skrudd ned epiduralen så nå måtte jeg jobbe litt igjen. Måtte ha lystgass i tillegg.
Når kl ble 07 begynte pressriene. Jeg presset og presset. Skrek og holdt på, i håp om å få gutten lenger ned i tillegg.
Jeg ble dårligere og dårligere. Kastet opp, fikk blodtrykksfall og var helt på felgen. Tilslutt ble det bestemt keisersnitt pga dårlig fremgang, utslitt mor og en baby som lå skjevt i bekkenet. Han lå bare å stanget, i tillegg til at han var stjernekikker. Fikk vite i ettertid at pga måten han lå på så hadde aldri klart å få han ut vaginalt, så det hadde endt opp med ks uansett.


Så kl 0933, 19.10.14, kom min lille Adrian til verden <3 3865 g og 54 cm lang <3
ImageUploadedByBV Forum1414226505.343434.jpg

Vil og påpeke hvor fantastiske de er på Ahus. Følte meg så trygg og ivaretatt på føden, under opperasjonen, på overvåkningen etterpå og på barsel. Har bare skryt å komme med!
 
Åh blir helt rørt jeg over hvor tøff du er! Først ukesvis med vond modning, en lang og TØFF fødsel som ender i ks før du endelig fikk din Adrian ♥
Har jo lest historia før, men blir rørt læll ♥ Klem!
 
Åh blir helt rørt jeg over hvor tøff du er! Først ukesvis med vond modning, en lang og TØFF fødsel som ender i ks før du endelig fikk din Adrian ♥
Har jo lest historia før, men blir rørt læll ♥ Klem!
Aww, søt du er <3 Vi begge hadde tøffe avsluttninger på svangerskapene våres, men alt har jo vært verdt det! Tenk at vi nå har gutta våres her, endelig<3 Klem tilbake snuppa <3
 
Adrian, 10 dager gammel.

Tenk, allerede 10 dager siden vi fikk vårt lille mirakel. Jeg har nå klart å bare amme i to dager, så håper denne trenden fortsetter. Jeg har mer melk enn han klarer å spise, så det lover godt. Skjold ble løsningen på oss, og siden har teknikken på å legge han til blitt mye bedre :)
Han er så god og snill. Sover greit igjenom natta, tisser og bæsjer som han skal, spiser til han gulper stakkars. Hehe!
Han er urolig på kveldene, men som regel så hjelper det med mamma eller pappakos, smokk og litt ekstra pupp :) Etter at jeg sluttet med cola zero og sterk mat så har det ikke virket som om han har noe særlig luft i magen, og det er godt å se :)
Formen min begynner å bli bedre, men jeg gruer meg til å fjerne bandasjen og se opperasjonsstedet, noe som skal gjøres i dag. Uff!
Ellers så mistet Adrian navlestumpen i går:)
Så i dag skal vi prøve å få tatt nyfødtbilder av lillegutten da, og prøve oss på en trilletur. Spent på hvordan formen min blir etterpå :p
 
Fantastisk historie. Måtte lese den selv om du fortalte meg den. Utrolig stolt av deg. Du har gjort en kjempejobb. You go girl! :)
 
Adrian, 2 uker!

Hjelpes, tiden går alt for fort! De siste dagene har vi sett store forandringer. Lillegutt er mer tilstedet når han er våken, føler vi får mer kontakt med han og tror ikke det er lenge til det første smilet dukker opp.
Jeg trodde vi var på gang med økedøgn i går/dag, men tror han bare ville ha litt ekstra pupp.
I går fikk jeg endelig tatt min første trilletur. Var så godt, selvom det bare var 25 min. Ble veldig sliten og hadde vondt når jeg kom hjem, men det var verdt det :)
I morgen får vi besøk fra helsestasjonen, så er spent på om vi har klart å få han opp i fødselsvekta si igjen. Spent på hva annet vi skal gjøre/snakke om.
ImageUploadedByBV Forum1414963404.485935.jpg
Elsker disse små fingrene <3
 
Adrian, 3 uker og 5 dager.

Tiden går alt for fort! Jeg nyter hver minutt med min fine skatt<3
Han er så rolig og snill, og veldig "med". Vi har allerede fått det første smilet, og siden har han ikke gjort annet. Han ser ut til å trives.
Var på babycafe og veiing på onsdag. Endte opp med å bli en tårevåt kveld for mor i huset. Mini hadde kun gått opp 45 g på 9 dager. Det som er, tror jeg, er at jeg har så mye melk at han får mest formelk og ikke nok av den fete melken. Vi har gitt litt ekstra mme og lagt han til oftere ved puppen, vekt han hver tredje time og holdt han våken under ammingen. Skal til helsesøster i morgen for veiing og oppfølgningssamtale.
Håper han har gått litt opp i vekt i allefall! Det er grusomt for mitt ferske mammahjertet når ting ikke er som det skal :/

ImageUploadedByBV Forum1415925751.529837.jpg
Mamma's fineste gutt<3
 
Håper det har rettet seg for lille mini. Er ingen kul beskjed å få. Men han er jo frisk og rask ellers så du får trøste deg med det. At han ikke sliter med noen helseproblemer. Selvfølgelig er det kjipt med en slik strek i regninga men det hjelper nok å gi mat hver tredje time da. Det sies jo det. At de har ikke stor nok magesekk til å lagre for lengre enn det. Helt nydelig er gutten din i hvertfall. <3
 
Adrian, 1 måned+ 1 dag

Tenk at min lille skatt ble en måned gammel i går! Jeg er så forelska i denne tassen. Vi blir daglig servert med smil og han er en skikkelig blidfis! :)
Pappa'n begynte å jobbe igjen på mandag, og syns egentlig det har gått greit :)
Eneste negative i denne idyllen er at mini ikke legger på seg. I går veide han bare 130 g mer enn den dagen han ble født. Vi har nå startet med litt mme i tillegg ettersom at han henger så etter med vekten. Og merker da barselstårene. Jeg er egentlig veldig fornuftig av meg, men i går var jeg helt knust siden han hadde gått ned. Er egentlig ikke noe krise om han må ha 30 ml mme på kvelden, men av en eller annen grunn så har jeg følt meg så misslykket. Noe så teit egentlig, så skylder på barselstårene :p

ImageUploadedByBV Forum1416481324.928723.jpg
Nå må du bli like stor og sterk som pappa'n din, vi er så utrolig glad i deg vennen <3
 
Adrian, 5 uker!

Tenk at for fem uker siden på dette tidspunktet så lå jeg på sykehuset med 8 cm åpning og noen timer senere så kom vår velskapte gutt.
Fødselen og smertene er virkelig ikke glemt, det tar nok sin stund.
Jeg begynner å grue meg for veiingen på mandag. Blir ikke noe kos eller glede siden jeg er så redd for at han ikke har gått opp. Vi gir 30 ml på kvelden etter han har fått kveldens siste pupp, så håper det har noe for seg.
Har begynt å prøve å legge han i 22 tiden for å prøve oss på litt rutiner. I går fungerte det kjempe bra, så jeg og mannen fikk ha filmkveld:)
I dag skal vi til Hokksund, i dåpen til treminingen til Adrian. Det blir koselig!
ImageUploadedByBV Forum1416716981.458901.jpg
Min vakre skatt<3
 
Adrian, 6 uker og 3 dager!

I går var vi på 6 ukerskontrollen på hs. Vi har jo som nevnt tidligere hatt problemer med vektoppgangen hans, men nå virker det som om det har snudd. I går hadde han gått opp 150g på en uke!
Så vekten i går var på 4245g (3865g ved fødsel)
Hodeomkretsen hadde gått fra 35 cm ved fødsel til 39.
Lengden skal vi måle neste uke siden ikke legen var der i går, men har målt han hjemme og da kom vi til 58 cm ca :)
Ellers var hs veldig fornøyd med han. Han gliste fra øre til øre og var flink til å løfte hodet. Han smattet og i seg vaksinen han fikk.
Han reaferte på den med mageknip og diare, og det kunne vist vare noen dager fikk jeg beskjed om. Men pupp og kos hjelper<3

Ellers så er det så artig å se på utviklingen hans. Han er så med og klar når han er våken. Når han ligger på magen nå så er det nesten så han ruller rundt. Han har klart å legge seg på siden flere ganger nå (fra ryggleie vel og merke).

Vi har blitt så utrolig glad i denne blidfisen og gleder oss til videre utvikling <3
ImageUploadedByBV Forum1417651722.071906.jpg
 
Back
Topp