Maibaby2020
Blir kjent med forumet
Heisann jenter! 
Jeg føler jeg bør introdusere meg selv litt. Jeg har sneket litt rundt på diverse termingrupper her inne i nesten to uker, men nå har jeg planer om å flytte inn her ettersom det viser seg at babyen i magen er ca 18 uker.
For noen to uker siden gikk jeg til legen i frykt for at jeg hadde fått en cyste eller noe på eggstokken ettersom jeg innimellom fikk så himla vondt. Han lurte på om jeg trodde jeg kunne være gravid, og svaret mitt var enkelt og grei at jeg ikke kunne forstå det - jeg hadde jo hatt mensen som normalt - men at jeg ikke kunne garantere at jeg ikke var det. Han tok en test som var positiv, og etter å ha klemt litt rundt på magen min bestemte han seg for å lete etter hjertelyd. Sannelig fant han det uten problemer og dermed ble det sendt henvisning til ultralyd for å fastsette termin.
Ukene gikk og to uker etter jeg var hos legen lå jeg på en benk på sykehuset med en dame som fortalte at jeg måtte forberede meg på at hun ikke fant noe. Plutselig dukket det opp en baby på skjermen, og min reaksjon var "det der er jo en kjempebaby!" og svaret hennes var enkelt og grei "oi, du er nok nesten halvveis.."
Damen ble bare stillere og stillere etterhvert som minuttene gikk, og jeg var nok ikke mindre paff enn henne. Hun fortalte at hun hadde trodd at hjertelyden legen min hadde skrevet om var lyden av mine hjerteslag, og at hun ikke hadde forestilt seg å kunne se noe som helst.
Terminen ble satt til 16. februar, og i magen min gjemmer det seg en liten guttebaby.
Jeg føler jeg bør introdusere meg selv litt. Jeg har sneket litt rundt på diverse termingrupper her inne i nesten to uker, men nå har jeg planer om å flytte inn her ettersom det viser seg at babyen i magen er ca 18 uker.
For noen to uker siden gikk jeg til legen i frykt for at jeg hadde fått en cyste eller noe på eggstokken ettersom jeg innimellom fikk så himla vondt. Han lurte på om jeg trodde jeg kunne være gravid, og svaret mitt var enkelt og grei at jeg ikke kunne forstå det - jeg hadde jo hatt mensen som normalt - men at jeg ikke kunne garantere at jeg ikke var det. Han tok en test som var positiv, og etter å ha klemt litt rundt på magen min bestemte han seg for å lete etter hjertelyd. Sannelig fant han det uten problemer og dermed ble det sendt henvisning til ultralyd for å fastsette termin.
Ukene gikk og to uker etter jeg var hos legen lå jeg på en benk på sykehuset med en dame som fortalte at jeg måtte forberede meg på at hun ikke fant noe. Plutselig dukket det opp en baby på skjermen, og min reaksjon var "det der er jo en kjempebaby!" og svaret hennes var enkelt og grei "oi, du er nok nesten halvveis.."
Damen ble bare stillere og stillere etterhvert som minuttene gikk, og jeg var nok ikke mindre paff enn henne. Hun fortalte at hun hadde trodd at hjertelyden legen min hadde skrevet om var lyden av mine hjerteslag, og at hun ikke hadde forestilt seg å kunne se noe som helst.
Terminen ble satt til 16. februar, og i magen min gjemmer det seg en liten guttebaby.
Men så deilig å slippe unna halve svangerskapet 
