Oi!! *Det spøker* (lang)

Jøsses...

Jøsses...

Forelsket i forumet
Nå ser jeg for første gang "det spøker" på fem, og jeg fikk SKIKKELIG vondt i magen!!

Jeg måtte i oktober i fjor avlive valpen min som var skikkelig syk. Da jeg gjorde det bestemte jeg meg for å ikke gråte, for jeg blir skikkelig dårlig av det (hodepine, feber-aktig, kvalme, får sår på øyelokkene, osv).

For noen uker siden var jeg alene hjemme og satt å så på bilder. På ene bildet jeg tok noen timer før jeg avlivet han hadde han et så glad og tillitsfult blikk som, ja, lyste lykke. Jeg knakk sammen og angret. Har aldri angret så mye før. Jeg var helt sikker på at jeg hadde gjort feil når jeg så på bildet.

Jeg bestemte meg for å sette meg ut på trappen for å få litt frisk luft, hvor jeg knakk sammen igjen. Jeg satt bare å tenkte "om jeg gjorde det rette, så vær så snill å gi meg et tegn!!!", og da så jeg det. Et slags "lys" som var forran meg. Klarer ikke helt å beskrive det. Det var veldig uklart og jeg klarte ikke fokusere på det, men så ut som lommelyktlys langt, langt borte, eller refleks i en tåre/blankt hårstrå.

Jeg tørket alle tårer - skikkelig! og sjekket at jeg ikke hadde hår i ansiktet, men det var der enda. Det var forran meg hele tiden, men var aldri i ro. Jeg snudde hodet til venstre, men så det på samme sted i sidesynet, så til høyre og akkurat det samme, så det var ikke noe som var på meg. Det fløy liksom mot meg og fra meg, opp og ned.

Uansett, nå ser jeg som sagt på "det spøker", og om noen av dere noen gang har sett dette, så har dere nok sett disse lyskulene de viser der.. HELT LIK! Men den jeg så var mye større tror jeg.

Jeg ble ihvertfall overbevist om at jeg gjorde det rette og jeg klarte å slutte tutingen.. [:)]

Sikkert mangen som himler med øynene og tenker jeg er sprø nå, men jeg er 100% sikker. Jeg fortalte det til en venninne, hun sa at alt er mulig og at gravide er mer følsom for slike ting.
 
Jeg har siden jeg var liten hatt det vi påstår ofte er en "livlig fantasi". Jeg hadde veldig mange "fantasi venner"
Etter en del å "gjemte" jeg det...

Men har de siste årene, serlig etter å ha mistet mamma åpnet meg mer igjen..
Å jeg har også lagt merke til at jeg "senser" med nå etter at jeg ble gravid.

Merkelig med det.

Jeg tror du gjorde det rette og jeg tror med sikkerhet at valpen din er takknemmelig for at du ikke lot ham lide.
For det ville hvert 10 ganger værre! Å jeg tror nok at valpen din vil at du skal vite det.. Disse dyrene våre skjønner
så vannvittig mye mer enn vi tror..

klem
 
ORIGINAL: Mirell

Jeg har siden jeg var liten hatt det vi påstår ofte er en "livlig fantasi". Jeg hadde veldig mange "fantasi venner"
Etter en del å "gjemte" jeg det...

Men har de siste årene, serlig etter å ha mistet mamma åpnet meg mer igjen..
Å jeg har også lagt merke til at jeg "senser" med nå etter at jeg ble gravid.

Merkelig med det.

Jeg tror du gjorde det rette og jeg tror med sikkerhet at valpen din er takknemmelig for at du ikke lot ham lide.
For det ville hvert 10 ganger værre! Å jeg tror nok at valpen din vil at du skal vite det.. Disse dyrene våre skjønner
så vannvittig mye mer enn vi tror..

klem



Tusen takk! [:)] godt å høre at det ikke bare er meg som merker ting for tiden. Uansett hva det var så har jeg nå i ettertid bestemt meg for at det var et tegn, for jeg følte med en gang ro da jeg så det, litt varm på en måte (jeg høres helt gal ut!), til og med før jeg skjønte at det var tegnet mitt.. Trodde det var refleks i en av tårene..

Var ihvertfall en veldig koselig kommentar [:)] har du sett noe spesielt, eller føler du det?
 
Jeg føler mamma hele tiden..

Små "press" på skuldrene akkurat som om noen legger hendene på skuldrene mine..
En plutselig følelse av kjærlighet.. kjærtegn om jeg kan kalle det det. akkurat som noen stryker deg over håret.
En slags indre ro på en måte..

Det er vanskelig å forklare det. Men jeg bare kjenner det.

Det begynte vel ca 3 månder etter at mamma ble rivd vekk fra meg..
Hun pleide ALLTID å komme innå si natta til meg mellom 23-23:30 på skole kvelder.
Jeg hadde en langstilket tørket rose hengende ved døra.. som "svaiet" hver gang den ble åpnet og lukket.

Å hver dag, mellom 23-23:30 svaiet denne rosen 2 ganger, uten av noen åpnet eller lukket døren.
.....

For ett par månder siden døde min grandtante som stod meg utrolig nært! Det var nesten som å miste mamma...
Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid satt jeg i bilen å tenkte på hvor trist det var at tante og mamma ikke fikk
møte mitt første barn. Plutselig ble jeg helt varm og kjente ett svakt press rundt meg.. akkurat som om jeg fikk en klem fra hver side... Å jeg kunne sense dem begge to i bilen sammen med meg.
 
ORIGINAL: Mirell

Jeg føler mamma hele tiden..

Små "press" på skuldrene akkurat som om noen legger hendene på skuldrene mine..
En plutselig følelse av kjærlighet.. kjærtegn om jeg kan kalle det det. akkurat som noen stryker deg over håret.
En slags indre ro på en måte..

Det er vanskelig å forklare det. Men jeg bare kjenner det.

Det begynte vel ca 3 månder etter at mamma ble rivd vekk fra meg..
Hun pleide ALLTID å komme innå si natta til meg mellom 23-23:30 på skole kvelder.
Jeg hadde en langstilket tørket rose hengende ved døra.. som "svaiet" hver gang den ble åpnet og lukket.

Å hver dag, mellom 23-23:30 svaiet denne rosen 2 ganger, uten av noen åpnet eller lukket døren.
.....

For ett par månder siden døde min grandtante som stod meg utrolig nært! Det var nesten som å miste mamma...
Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid satt jeg i bilen å tenkte på hvor trist det var at tante og mamma ikke fikk
møte mitt første barn. Plutselig ble jeg helt varm og kjente ett svakt press rundt meg.. akkurat som om jeg fikk en klem fra hver side... Å jeg kunne sense dem begge to i bilen sammen med meg.



Nå fikk jeg frysninger og tårer i øynene :-) mormor døde da mamma var 11, og hun har alltid sagt at hun føler det samme som deg.. Om hun er lei seg eller noe, så kjenner hun en slags klem, og som om noen stryker henne forsiktig på neseryggen (noe mormor pleide å gjøre om hun var lei seg visstnok).

Jeg pleide aldri å tro på dette før, men jeg har også kjent den "strykingen" som du forklarer når jeg ligger over hos mamma, men jeg har ikke forstått hva det har vært.. Kanskje det er mormor det og da?

Syntes ihvertfall at det er utrolig flott med slike tegn, uansett om det er i hodene våre eller om det virkelig er noe. Det gir liksom en slags trygghet og trøst. [:)]
 
Jeg har ei veldig god venninne som hadde mamma som lærer, og var veldig knyttet til henne. Hun sa til meg en gang at hun så mamma ved min høyre skulder hver gang hun møtte meg.. Hun ser og kan kommunisere med de som "ikke er der". Å jeg har fått det bevist så mange ganger, gjennom ting hun kan fortelle meg som bare jeg og mamma kunne ha vist.
Venninnen min senset til og med at mamma døde.. Å det tror jeg er noe av det villeste av alt.

Det er nok mormoren din som viser deg sin kjærlighet når du er hos moren din.. Hvis du aldri fikk møte henne, er det kanskje hennes måte å vise for deg at hun gjerne skulle ha hvert der for seg. :)
 
Jeg hadde nok tolket det HELT likt som deg.
Så senk skuldrene,å hold fast ved det du [;)]


(jeg elsker sånt da,og er ganske åpen for det)
 
NAAAJ! Ikke si at man sanser mere når man er gravid !??!


På jobben min så sies det at det spøker. Jeg har egentlig prøvd å unngå tenke over det, siden jeg innimellom jobber nattvakt. Ingen andre har lyst til å være nattevakt

Jeg har opplevd en uforklarlig ting på dagen, det har endel andre også. Men natten har jeg prøvd å "veie meg over ting".

MEN NÅ, kommer jeg ikke til å sovne der til helgen, og deler av sommeren, som nattevakt! =P=



En annenting. jeg mistet pappa, og under og etter det er det uforklarlige ting jeg har opplevd.
Synes tema er utrolig spennende!
 
Jeg tror på alt sånt, og syntes det litt ekkelt, jeg da. Husker da jeg var 9 år, og farmor døde.. etter begravelsen satt jeg på rommet mitt og så mot døra... og sa "farmor, jeg vet du er der, men aldri vis deg for meg". For et par år siden sa jeg til søstern min, som er 7 år eldre, at jeg er sikker på at farmor følger med oss... da sa hun; hm, rart du sier det, for jeg også er sikker på at farmor er her... da blei det liksom litt mere virkelig. Jeg syntes ikke det er ekkelt at farmor kanskje følger med på oss, men litt ekkelt å ikke vite hva som skjer etter døden. Er det noen slemme rundt om kring som vil meg noe vondt? 
 
Jeg har aldri sett eller følt noe på kroppen (altså som at noen holder rundt meg), men har mange ganger en følelse at noen følger med meg. Så lenge de ikke viser seg for meg er det helt greit... om farmor, eller noen andre nære meg som er døde, plutselig hadde vist seg for meg tror jeg kanskje jeg hadde besvimt.
 
Det siees at ALLE har beskyttende engler rundt seg da,at man kan kalle på de og be om beskyttelse fra onde ånder [:)]

Vi har hatt tider med uro her i hus,og jeg har måtte snakket høyt ut,å be de om å være stille,for jeg syns ikke noe om det,hehe.
Og det hjelper [;)][;)]
 
ORIGINAL: Nøtteknekkern

Det siees at ALLE har beskyttende engler rundt seg da,at man kan kalle på de og be om beskyttelse fra onde ånder [:)]

Vi har hatt tider med uro her i hus,og jeg har måtte snakket høyt ut,å be de om å være stille,for jeg syns ikke noe om det,hehe.
Og det hjelper [;)][;)]



Jeg hadde en som drev å skrudde på kokeplater og Stereoannlegg... Jeg måtte ha hjelp av ei for å få det til å roe seg...
Men som regel holder det å si ut høyt.. "Du er velkommen til å være her, men ikke lek med ting" Eller "Ikke skrem meg"
 
Jeg bodde i et gammelt hus tidligere, jeg merket ingenting der, fordi vi var flere der sikkert,

men så flyttet det noen nye inn, noen bekjente vellogmerke. De oppdaget ting, som igrunn vi også opplevde, bare vi hadde en forklaring bak det.


Det luktet såpe i 1 etasjen til en hver tid - noe jeg ikke tenkte over da hun jeg bodde med hadde støv på hjernen.
En av soveromsdørene i 2 etg ville aldri være igjen, man lukket den, så var den åpen neste gang man gikk forbi - NOe jeg ikke tenkte over da hun jeg bodde med hadde en sønn på 3-4 år, unger lar jo dørene stå oppe.
Grøssent på loftet, kaldt - noe jeg synes det er på alle loft.


De tok inn en dame fra Oslo som skulle få ut disse åndene med en slags krystallkule.

Såpelukten var en vaskedame som vasket, grønnsåpe.
Soveromsdøren ville ikke igjen da dette var tidligere et barnehjem/et hjem med masse barn, et barn hadde blitt stengt inne der engang i tiden.
loftet var ekkelt, da det var VELDIG sterke negative energier, en mann som var der oppe, han hørte ikke til samme tid som resten av åndene.
Inne på mitt rom, inne i walkincloset`et var det en jente som satt i kroken og bare lo og lo og lo.

Huset ved siden av viste seg å være et påbygg av dette huset. Men i nåtid "en nabo"..

Haha er utrolig spennende med slike historier, spesielt når det er steder du selv har bodd..


VI har lyst til å få noen til å komme til jobben, men sjefene er ikke glad i at vi "blåser det opp" :P
 
synes det er kjempespennende med sånne ting, har alltid hatt lyst til å oppleve noe sånt selv[:D]
 
Tror man blir mere sensitiv for slikt under graviditet. Har veldig lenge ønsket å få kontakt med bestemor som døde når jeg var 9 Har noen ganger snakket ut i tomme lufta å sakt at jeg ønsker et tegn om at hun er der, men aldri merket noe. Nå når jeg har sakt det, kjenner jeg plutselig en arm på skuldra mi :) Har også drømt mye om henne etter at jeg blei gravid. Er en god følelse å vite at de er rundt oss :)
 
jeg syns det er skummelt med ånder og slikt. jeg tror på gud, og er kristen. Og da tror jeg også på engler. slike skinnende lys og gode følelser når man føler seg trist, tror jeg kan være engelen din som støtter deg.
en hver får jo tro det man vil, men i følge min kristentro, så er det ikke spøkelser men ånder som gir seg ut for å være noe annet, for å forvirre folk slik at de tror på noe annet overnaturlig enn gud og engler. ifølge det jeg tror på, så ligger den døde og "sover" og vil ikke merke at tiden går, før verdens ende og de blir hentet til himmelen.
 
ORIGINAL: Heidileidy

jeg syns det er skummelt med ånder og slikt. jeg tror på gud, og er kristen. Og da tror jeg også på engler. slike skinnende lys og gode følelser når man føler seg trist, tror jeg kan være engelen din som støtter deg.
en hver får jo tro det man vil, men i følge min kristentro, så er det ikke spøkelser men ånder som gir seg ut for å være noe annet, for å forvirre folk slik at de tror på noe annet overnaturlig enn gud og engler. ifølge det jeg tror på, så ligger den døde og "sover" og vil ikke merke at tiden går, før verdens ende og de blir hentet til himmelen.


Det er ikke spøkelser.. det er ingeting som heter det egentlig... det er sånne du ser på TV, "lakendyr"...

De som er rundt oss blir kalt engler eller hjelpere.. Å er i teorien det "samme" som de du kjenner som engler.
Men det er også raskløse sjeler.. De som ikke finner roen.... Men det er fortsatt feil å kalle dem spøkelser..[:)]

Jeg har en del av min familie som ikke tror på "spøkelser" og jeg har hatt "diskusjonen" med dem mange ganger.

Jeg vil vel ikke si at mamma spøker rundt meg[;)] , hun er her i sjelen for å guide meg og trøste meg, på en måte, som en engel.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp