det er vel egentlig mest sannsynlig som dere sier, men grunnen til att jeg gruer meg er vel også kanskje fordi jeg har på en måte oppdaget graviditeten såpass tidlig, att jeg har fått med meg alle bekymringer og gleder med det i starten av svangerskape.
Første fødsel: Fikk fødselen satt i gang i uke 37 pga av sv.forgiftning... å den tok 2,5 timer fra vannet gikk til guttungen var ute [:D] Ingen bedøvelse, bare isvann som "hjelp". Hadde mensen i 5mnd, gutten lå i ryggen min, så kjente ikke spark før uke 30, og merket heller ikke jeg var gravid før uke 30. Var da 16år gammel, gikk på pillen. Alle testene mine var negative. Lite HCG produksjon.
Andre fødsel: Transportfødsel, da bodde vi 15 min fra sykehuset.. så guttungen var ute på 10min!! Ingen bedøvelse, bare oksygenslange i nesen, pga av intensitet og jeg ikke fikk puste. Gikk på pillen, var akkurat kommet i nytt forhold, og vi ble gravide med engang, pluss att da var alle testene negative helt frem til uke 15. Lite HCG produksjon tidlig i svangerskapet.
Å nå så testet jeg positivt 1 uke og 2 dager etter uteblitt mens, og som da vil si jeg var 4-5 uker, siden jeg har en regelmessig syklus. Så tror det har oe med det og gjøre att jeg er ganske nervøs, jeg har fått mulighet til å oppleve og bekymre meg for de 12 magiske ukene.... så vet ikke.. men på en måte så gruer jeg meg noe sykt, men på en annen måte så gleder jeg meg. Men vi gleder oss kjempe masse over denne graviditeten også, og det blir veldig spennende... Men ser for meg det kan bli ett langt og slitsomt svangerskap, for har aldri vært dårlig før! Å nå har jeg fått alt som er av plager....
