Mortania
Elsker forumet
For litt over en uke siden sendte jeg en fortvilet mail til hovedkontoret til humanetisk forbund. Vi hadde planlagt å ha navneseremoni, jeg hadde funnet dato og klokkeslett og påmeldingsskjema, vi ordnet med lokale, og informerte samboers del av slekten, siden de fleste bor på østlandet.
Så slo lynet ned sikkert tredve ganger på samme sted. Der jeg sto ;p Jeg led av en vanvittig ammetåke, så ille at jeg følte meg som en fjortis med demens i en hel måned, hvor jeg ikke klarte å gjøre meg forstått, bablet usammenhengende, ikke kom på at om Neah skrek uten å være sulten, trøtt og ha vondt at hun faktisk hadde en bleie som måtte byttes, var helt i fra meg fordi jeg hadde glemt å mate henne, selv om det bare var en halvtime siden jeg var ferdig å gi henne mat, glemte å mate meg selv og egentlig bare soset rundt.
Jeg hadde glemt å sende påmeldingen til navneseremonien.
Alt sto på spill. Gaver var visst blitt gravert (litt prematurt spør du meg, menmen), flybilletter, lokale, hotell, jeg hadde dårlig samvittighet langt inn i hjertet, jeg gråt i to dager, følte at samboeren min hatet meg og alt var dritt. Alt dette la jeg ut om i mailen. Det gikk tre dager uten svar. Kontoret i Bergen var stengt til 6. august, så jeg ringte direkte til hovedkontoret og spurte pent om noen kanskje hadde fått sjanse til å se på mailen, men der var alle på ferie til 31. juli! Hvorfor de ikke kunne gitt beskjed om det og skjønte jeg ingenting av. Så da takket jeg pent for all hjelpen sentralborddamen kunne gi meg, som beklageligvis var ingen i det hele tatt, og gikk og ventet på 6. august så jeg kunne troppe opp på kontoret deres med tårene mine ;p
Så i kveld, ti på halv elleve, fikk jeg en mail av en dame, som blid og fornøyd fortalte meg om en avbestilling den dagen, og hun skulle straks reservere plassen til oss. Jeg elsker denne damen. Det er en uke igjen av ferien hennes, og hun bruker sin private tid på å svare meg på mail og ordne for oss. Jeg begynte nesten å grine! Leste mailen høyt til min samboer, og han måtte straks tafse litt på meg ^^
Så da blir det innbydelseshopping imorgen! Selv om alle vet hvor og når, så er innbydelse på sin plass, til tross for at den er litt vel sent ute ;p
Neste gang jeg skal ha baby, reserverer jeg plass når jeg finner ut at jeg er gravid og får en termindato, for det der orker jeg ikke en gang til ;p
Så slo lynet ned sikkert tredve ganger på samme sted. Der jeg sto ;p Jeg led av en vanvittig ammetåke, så ille at jeg følte meg som en fjortis med demens i en hel måned, hvor jeg ikke klarte å gjøre meg forstått, bablet usammenhengende, ikke kom på at om Neah skrek uten å være sulten, trøtt og ha vondt at hun faktisk hadde en bleie som måtte byttes, var helt i fra meg fordi jeg hadde glemt å mate henne, selv om det bare var en halvtime siden jeg var ferdig å gi henne mat, glemte å mate meg selv og egentlig bare soset rundt.
Jeg hadde glemt å sende påmeldingen til navneseremonien.
Alt sto på spill. Gaver var visst blitt gravert (litt prematurt spør du meg, menmen), flybilletter, lokale, hotell, jeg hadde dårlig samvittighet langt inn i hjertet, jeg gråt i to dager, følte at samboeren min hatet meg og alt var dritt. Alt dette la jeg ut om i mailen. Det gikk tre dager uten svar. Kontoret i Bergen var stengt til 6. august, så jeg ringte direkte til hovedkontoret og spurte pent om noen kanskje hadde fått sjanse til å se på mailen, men der var alle på ferie til 31. juli! Hvorfor de ikke kunne gitt beskjed om det og skjønte jeg ingenting av. Så da takket jeg pent for all hjelpen sentralborddamen kunne gi meg, som beklageligvis var ingen i det hele tatt, og gikk og ventet på 6. august så jeg kunne troppe opp på kontoret deres med tårene mine ;p
Så i kveld, ti på halv elleve, fikk jeg en mail av en dame, som blid og fornøyd fortalte meg om en avbestilling den dagen, og hun skulle straks reservere plassen til oss. Jeg elsker denne damen. Det er en uke igjen av ferien hennes, og hun bruker sin private tid på å svare meg på mail og ordne for oss. Jeg begynte nesten å grine! Leste mailen høyt til min samboer, og han måtte straks tafse litt på meg ^^
Så da blir det innbydelseshopping imorgen! Selv om alle vet hvor og når, så er innbydelse på sin plass, til tross for at den er litt vel sent ute ;p
Neste gang jeg skal ha baby, reserverer jeg plass når jeg finner ut at jeg er gravid og får en termindato, for det der orker jeg ikke en gang til ;p
