Kjenner eg grur meg til mannen skal begynne på jobb igjen mandag. virkelig grur meg! Er totalt utslitt av all griningen til mini, og grur meg veldig til og måtte være alene med henne hele dagen. Hun gråter nesten hele tiden, og hun liker ikke trilletur og hun liker ikke biltur... skjønner ikkje hva som er galt! er ikke vandt til dette.. store søster elsket bil og vognen og gråt aldri slik... lillesøster gråter for alt virker det som og eg kan ærligtalt si eg ikke nyter dagene i det hele tatt. alt er bare slitsomt og et ork..når kveledn kommer sitter eg bare og gråter og vugger henne.. er så sliten. og gubben hjelper til alt han kan men det er så slitsomt og ha bare gråt i hus. føler vi får ikke koset oss noe. alt må virkelig nøye planlegges..skal vi til helsesøter eller noe annet må vi gjør oss klar 1 time i forveien slik vi har tid og stoppe flere ganger på veien dit når lillesøster setter i gang og gråte stopper hun ikke før hun blir tatt opp og vugget i søvn igjen. hun hater rett og slett hele bilen og alt som har med den og gjøre. har vært hos manuel terapaut nå og hun sier at ingenting er galt med henne. hun sjekket henne fra topp til tå. eg føler meg rett og slett som en dårlig mor som ikke får til og trøste barne mitt og grur meg til og gå ut av huset med henne. misunner alle som er ute og triller og koser seg sammen. eg orker ikke tanken en gang på og trille sammen med noen da hun gråter av full hals hele veien så får jo ikke snakket noe uansett.. skal dette forsette slik kommer eg til og gå inn i en deperasjon! føler eg får null tid til storesøster og det blir bare kjæfting på henne for hun er så "travel og maser slik" og alt går liksom utover henne fordi vi er så slitne. hun ser og skjønner jo at vi er slitne. men det blir sååå feil... vet ikke hva eg vil med dette innlegget men føler eg trengte og få det ut!
noen andre som ikke helt nyter tilværeslen?
noen andre som ikke helt nyter tilværeslen?
