Navn skal jammen meg ikke være enkelt alltid, vi hadde store problemer med å bli enige med første mann. Det eneste vi var enige om var at viss ikke min far hadde hett Magnus så ville vi kalt han det, men at det ville bli forvirrende med to Magnuser i familien. Etter mye grubling sto vi til slutt der ved siden av senga til vår nyfødte sønn uten noen bedre forslag på lager. Så da ble det bare Magnus da.
Denne gang venter vi visstnok ei jente, noe som gjør det hele mye enklere. Da jeg var 14 år bestemte jeg meg egentlig for at dersom jeg noengang fikk ei jente så skulle hun hete Sanna, men så gikk jammen meg søskenbarnet mitt hen og kalte dattera si for det (hva er sjansen for det liksom, det er jo ikke akkurat veldig vanlig), og da synes jeg liksom ikke vi kunne bruke det allikevel. Så nå står foreløpig valget mellom Astrid, etter grandtanta til samboeren min, og Solveig, etter min mormor. Nei det er ikke sånn at vi plent skal måtte kalle opp barna våre etter noen i familien, men siden det nå ble sånn med førstemann så hadde det egentlig vert kjekt å gjøre det med nummer to også. På en måte liker jeg Solveig best, men samtidig hadde det vert kjekt å bruke Astrid fordi grandtanta til samboeren fortsatt lever og sikkert hadde blitt veldig glad om vi valgte det. Vi får se
Her om dagen traff jeg forøvrig en helt herlig eldre herremann med navn Alfred. Jeg falt helt for navnet og det gjorde faktisk samboeren min også så da har vi en backup dersom det mot all formodning skulle bli gutt ;)
Jeg digga det!! Ikke hør på hva folk sier, det er dere som bestemmer. Kan være litt tøft å høre alles meninger når det kommer til navn (derfor holder vi sånt hemmelig).
