Jeg hadde en liten og kjempekoselig feriring i går kveld/natt! Men det var en person som irriterte meg så ufattelig grenseløst at det ødela en liten del av feiringen.
Samboer har en lillebror på 14 år. La oss kalle ham Fredrik. I går oppførte han seg som en forbanna drittunge.
Jeg og samboer kom bort til hans foreldre og lillebroren. Det begynte jo med smil og tjo og hei og at svigerforeldrene mine tok opp tvillingene med èn gang for å kose. Det synes jeg var så koselig. Fredrik som vanlig gidder ikke å bry seg om tvillingene en gang. (Når vi kom med tvillingene for første gang hjem til de, gadd han ikke å komme å se på de engang. Han bare snudde seg kjapt, og så rett tilbake i datamaskinens verden.)
Svigermor ville gjerne ha et bilde av Fredrik med en av jentene. Så han ble overtalt av henne til å holde mens hun tok et bilde. Fredrik så ikke på babyen en gang der hun lå, og etter bildet ble tatt, sa han "Ja, kan noen ta denne ungen?". Da ble jeg RASENDE. Mine barn skal faen ikke skildres på den urespektfulle måten! Likevel svelga jeg denne for å ikke skape dårlig stemning. Jeg bare tok dattera mi. Hun kan heller ligge i armene på en som ikke gir faen i henne.
Moren til samboer laget både kalkun og pinnekjøtt til oss! Tenk at hun gadd det. Det smakte noe vannvittig godt! Men Fredrik måtte bare ha noe å klage på, så han nekta å spise med mindre han fikk ris og bernaise saus til kalkunen. Allerede det synes jeg ble for tåpelig.
Etter maten så tok han stolen sin med èn gang bort til den hersens datamaskinen for å spille. MIDT I SELSKAPET VÅRT. Her rynket jeg også på nesen. Både svigerfar og samboer ble sinte å sa at han kan vertfall sitte med bordet til alle er ferdige med å spise! Og man sitter ikke på datamaskin når man har selskap! Han sitter på den forbannede dataen hele dagen, hver jævla dag uansett.
Motvillig og pottesur drar han stolen tilbake til matbordet og surmuler. Han sitter i 5 minutter til før han begynner å dra stolen tilbake mot dataen. Svigerfar stopper ham på veien og sier "Jeg gidder ikke å ta denne krangelen med deg. SETT DEG NED.". Denne gjentok seg opp til 5 ganger etterpå. Nå hadde han skapt ganske dårlig stemning, men meg og svigermor prøvde så godt vi kunne for å få samboer og svigerfar i humør igjen.
Etter middagen satt vi oss bort til stuebordet og sofaene. Med èn gang begynte Fredrik å snakke om spill. Både jeg og samboer spiller MYE, men ingen av oss synes dette er et samtaleemne med verdi i et selskap. Han ville spille et spill på WiiUen sin som han hadde fått til jul. Samboer gikk med på å spille og spurte om jeg ville være med. Uten å tenke meg om, freste jeg ut at jeg synes rett og slett at dette er upassende i et selskap. Da tok jeg bare tvillingene og dro for å skifte på dem.
Da jeg kom tilbake satt de enda å spillet. Javel, greit. Satt meg ned med svigermor og vi koste heller med tvillingene.
Samboer gikk fort lei og sa at nå burde det være nok etter at de slo den siste skurken i spillet. Med en gang spillet var ferdig, gikk han bort til datamaskinen for å spille og slengte på seg headsettet. Samboer freste og sa at han må kutte ut med å isolere seg på datamaskinen, spesielt i selskap! Unnskyldningen var hver gang at "han bare skulle".
Han kom tilbake til sofaområdet. Der spiste vi godteri, iskake og julekaker. Vi koste oss skikkelig. Men etter 5 minutter drar Fredrik opp en slik håndholdt spillkonsoll og satt å spilte denne MED LYD. Og den var høy.
Jeg drar et oppgitt ansikt for å vise familien at jeg er skuffet. Samboer tok hintet og sa at han hadde bare med å skru av lyden. Det gjorde Fredrik, for å så skru den på igjen etter 2 minutter. Han fikk ny beskjed, slo av lyden, slo på igjen etter hvert. På toppen av dette satt han og snakket høyt spillet, lo høyt til spillet og skapte seg.
Svigerfar vifta hånden èn gang foran skjermen på konsollen, og da ble Fredrik sint og rista sint på konsollen rett over min nyfødte datter som ligger i hendene på svigerfar. Da hadde jeg lyst å klikke på ham! Men jeg lot være for stemningens skyld.
Etter hvert fant vi oss selv at vi så på Harry Potter og Mysteriekammeret. I løpet av filmen klarte ikke Fredrik å holde kjeft! Han kommenterte alt, gjentok det de sa på filmen, kommanderte svigermor med "Se nå! Se nå! Se nå!", lo hysterisk, osv.. Nå var jeg så helvetes forbanna at jeg hadde bare lyst til å dra ned i kjelleren, der jeg og samboer bor i kjeller/sokkelleilighet.
Jeg, igjen, lot være for stemningens skyld. Nå var klokken 12. Jeg og svigermor var inne med tvillingene mens gutta gikk ut for å fyre opp raketter. Endelig litt fred. Vi sto i vinduet og så utover. Det var kjempevakkert!
Etterpå satt vi oss ned igjen i sofaområdet og forsatte selskapet. Fredrik begynte å spille igjen, med høy lyd da vi prøvde å se på Robbie Williams konserten.
Nå hadde jeg fått nok, og sa "Nå tror jeg det blir best at vi drar ned og legger oss". Så gjorde vi det.
DRITTUNGE! Skal ikke 14 åringer være mye mer voksen enn dette?!
Samboer har en lillebror på 14 år. La oss kalle ham Fredrik. I går oppførte han seg som en forbanna drittunge.
Jeg og samboer kom bort til hans foreldre og lillebroren. Det begynte jo med smil og tjo og hei og at svigerforeldrene mine tok opp tvillingene med èn gang for å kose. Det synes jeg var så koselig. Fredrik som vanlig gidder ikke å bry seg om tvillingene en gang. (Når vi kom med tvillingene for første gang hjem til de, gadd han ikke å komme å se på de engang. Han bare snudde seg kjapt, og så rett tilbake i datamaskinens verden.)
Svigermor ville gjerne ha et bilde av Fredrik med en av jentene. Så han ble overtalt av henne til å holde mens hun tok et bilde. Fredrik så ikke på babyen en gang der hun lå, og etter bildet ble tatt, sa han "Ja, kan noen ta denne ungen?". Da ble jeg RASENDE. Mine barn skal faen ikke skildres på den urespektfulle måten! Likevel svelga jeg denne for å ikke skape dårlig stemning. Jeg bare tok dattera mi. Hun kan heller ligge i armene på en som ikke gir faen i henne.
Moren til samboer laget både kalkun og pinnekjøtt til oss! Tenk at hun gadd det. Det smakte noe vannvittig godt! Men Fredrik måtte bare ha noe å klage på, så han nekta å spise med mindre han fikk ris og bernaise saus til kalkunen. Allerede det synes jeg ble for tåpelig.
Etter maten så tok han stolen sin med èn gang bort til den hersens datamaskinen for å spille. MIDT I SELSKAPET VÅRT. Her rynket jeg også på nesen. Både svigerfar og samboer ble sinte å sa at han kan vertfall sitte med bordet til alle er ferdige med å spise! Og man sitter ikke på datamaskin når man har selskap! Han sitter på den forbannede dataen hele dagen, hver jævla dag uansett.
Motvillig og pottesur drar han stolen tilbake til matbordet og surmuler. Han sitter i 5 minutter til før han begynner å dra stolen tilbake mot dataen. Svigerfar stopper ham på veien og sier "Jeg gidder ikke å ta denne krangelen med deg. SETT DEG NED.". Denne gjentok seg opp til 5 ganger etterpå. Nå hadde han skapt ganske dårlig stemning, men meg og svigermor prøvde så godt vi kunne for å få samboer og svigerfar i humør igjen.
Etter middagen satt vi oss bort til stuebordet og sofaene. Med èn gang begynte Fredrik å snakke om spill. Både jeg og samboer spiller MYE, men ingen av oss synes dette er et samtaleemne med verdi i et selskap. Han ville spille et spill på WiiUen sin som han hadde fått til jul. Samboer gikk med på å spille og spurte om jeg ville være med. Uten å tenke meg om, freste jeg ut at jeg synes rett og slett at dette er upassende i et selskap. Da tok jeg bare tvillingene og dro for å skifte på dem.
Da jeg kom tilbake satt de enda å spillet. Javel, greit. Satt meg ned med svigermor og vi koste heller med tvillingene.
Samboer gikk fort lei og sa at nå burde det være nok etter at de slo den siste skurken i spillet. Med en gang spillet var ferdig, gikk han bort til datamaskinen for å spille og slengte på seg headsettet. Samboer freste og sa at han må kutte ut med å isolere seg på datamaskinen, spesielt i selskap! Unnskyldningen var hver gang at "han bare skulle".
Han kom tilbake til sofaområdet. Der spiste vi godteri, iskake og julekaker. Vi koste oss skikkelig. Men etter 5 minutter drar Fredrik opp en slik håndholdt spillkonsoll og satt å spilte denne MED LYD. Og den var høy.
Jeg drar et oppgitt ansikt for å vise familien at jeg er skuffet. Samboer tok hintet og sa at han hadde bare med å skru av lyden. Det gjorde Fredrik, for å så skru den på igjen etter 2 minutter. Han fikk ny beskjed, slo av lyden, slo på igjen etter hvert. På toppen av dette satt han og snakket høyt spillet, lo høyt til spillet og skapte seg.
Svigerfar vifta hånden èn gang foran skjermen på konsollen, og da ble Fredrik sint og rista sint på konsollen rett over min nyfødte datter som ligger i hendene på svigerfar. Da hadde jeg lyst å klikke på ham! Men jeg lot være for stemningens skyld.
Etter hvert fant vi oss selv at vi så på Harry Potter og Mysteriekammeret. I løpet av filmen klarte ikke Fredrik å holde kjeft! Han kommenterte alt, gjentok det de sa på filmen, kommanderte svigermor med "Se nå! Se nå! Se nå!", lo hysterisk, osv.. Nå var jeg så helvetes forbanna at jeg hadde bare lyst til å dra ned i kjelleren, der jeg og samboer bor i kjeller/sokkelleilighet.
Jeg, igjen, lot være for stemningens skyld. Nå var klokken 12. Jeg og svigermor var inne med tvillingene mens gutta gikk ut for å fyre opp raketter. Endelig litt fred. Vi sto i vinduet og så utover. Det var kjempevakkert!
Etterpå satt vi oss ned igjen i sofaområdet og forsatte selskapet. Fredrik begynte å spille igjen, med høy lyd da vi prøvde å se på Robbie Williams konserten.
Nå hadde jeg fått nok, og sa "Nå tror jeg det blir best at vi drar ned og legger oss". Så gjorde vi det.
DRITTUNGE! Skal ikke 14 åringer være mye mer voksen enn dette?!
Og godt nyttår 
