"nyt tiden"

2725020070603

Glad i forumet
Når lille kom til verden sa alle "nyt tiden" og gir en forventning om at disse første ukene er så fantastiske! Men om jeg skal være helt ærlig med meg selv så har det vært vanskelig å nyte! Lille har ingen rutiner, mamman har nesten ikke sovet + ammingen kommer aldri gang, så lille er mye sulten og grinete. Begynt med mme så nå er det både amming, flaskekoking og grining om hverandre. Hun sover kun ved puppen og våkner med en gang jeg legger henne fra meg. Jeg får ikke gjort noen ting i huset og alt er bare kaos. Disse første ukene har vært slitsomme og fylt med frustrasjon, tretthet og usikkerhet rundt min rolle som mamma. Er det bare jeg som har det slik?? :/ synes alle andre nybakte mødre gir uttrykk for å være så lykkelige og fornøyde...
 
Me har hatt gulsott, vore inne att på sjukehuset for lysbehandling ein gong, 250 km tur-retur. Har teke blodprøve annankvar dag, 140km tur-retur x 6.. Me nyt heller ikkje denne tida.. :( Med ei storesøster på snart 2 år, og sambuar som jobbar natt, har eg ikkje tid til å nyte. Så me ser fram til 3 veker friperiode og friskemeldt baby. :)
 
Tror vi er flere gitt ;-) syns første tiden har vært grusomt slitsom! Slet masse med ammingen de første ukene, sover maks to timer i strekk, og mye av tiden går med på å roe en misfornøyd baby :( gleder meg til han blir eldre og rutiner er mer på plass! Er ufattelig sliten nå, får knapt dusjet og det å spise sunt er bare å glemme, bare hiver i meg noe enkelt mellom slagene :)
 
Tror vi er flere gitt ;-) syns første tiden har vært grusomt slitsom! Slet masse med ammingen de første ukene, sover maks to timer i strekk, og mye av tiden går med på å roe en misfornøyd baby :( gleder meg til han blir eldre og rutiner er mer på plass! Er ufattelig sliten nå, får knapt dusjet og det å spise sunt er bare å glemme, bare hiver i meg noe enkelt mellom slagene :)

Ja, kjenner meg veldig igjen... vi lever nesten på ferdigpizza her om dagen! og rekker ikke spise mer enn frokost og middag. Gruer meg veldig til mannen skal tilbake på jobb til uka. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette alene :/ hadde gledet meg veldig til å bli mamma, og har så dårlig samvittighet overfor lille at jeg ikke klarer å nyte tiden med henne :( føler meg som en dårlig mamma, og hormonene hjelper ikke akkurat på! ...
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Synes de første ukene har vært tøffe og vanskelige. Hatt vanskelig for å hente meg inn igjen etter en tøff fødsel og tunge dager på barsel, og som du sier har det vært lite søvn, mye bekymringer og usikkerhet. Synes de første ukene har vært preget av mer bekymringer enn kos, og vært veldig skuffet og hatt dårlig samvittighet for at det ikke ble som en trodde det skulle bli på forhånd. Har pratet med hs om dette, og får god oppfølging og støtte fra henne. Tror nok mange føler og har det sånn, men man tror jo man bare skal gå i en lykkeboble hele tiden. ikke rart man får litt sjokk..
 
Sånn er det her og... Sover maks et par timer i strekk, amminga går seg bare ikke til, såre brystvorten son gnager og svir, barseltårer i bøtter og spann osv osv etc etc. ..
 
Ja det har vært tøft i starten, førstegangs også så da blir man fort usikker på den minste lille ting!
Jeg er stort sett alene med han hele døgnet da gubben jobber dagtid og når han kommer hjem må han stelle dyr i fjøs og lufte bikkjer. Og han må jo sove på natta for å orke fulle dager han også...

I dag måtte jeg også til legen siden gutten har fått trøske og jeg brystbetennelse, så han vegrer seg for å amme til tider!
 
Ja det har vært tøft i starten, førstegangs også så da blir man fort usikker på den minste lille ting!
Jeg er stort sett alene med han hele døgnet da gubben jobber dagtid og når han kommer hjem må han stelle dyr i fjøs og lufte bikkjer. Og han må jo sove på natta for å orke fulle dager han også...

I dag måtte jeg også til legen siden gutten har fått trøske og jeg brystbetennelse, så han vegrer seg for å amme til tider!
Uff det høres tøft ut :( masse god bedring med brystbetennelsen! Det er ikke noe godt. Håper det går fort over og at ammingen går seg til.
 
Veldig opp og ned her. Føler eg endelig er begynt å bli kjent med babyen min og forstå han. Skjønnar bedre ka han vil og trenger no enn tidligare. Men når han var rundt ei veke tenkte eg på samme måte at eg forstod ikkje korleis eg skulle nyte tida fordi han skreik jo berre heile tida, eg var i elendig form etter fødselen og han hang i puppen min HEILE tida. Men går seg sakte men sikkert til her. Eg begynner få nåken triks i boka som eg har på lur når han er urolig og overtrøtt på kvelden og ikkje vil finne roa. Men eg har null aleine tid i og med eg er aleine og eg ikkje kan legge han ned. Kan kanskje legge han ned litt etter han har sovna med puppen min, men han greier ikkje sovne aleine. Så natt og dag er han på armen min. Dei siste dagane har han derimot blitt flinkare til å vere aleine. Ligge i vugga ei lita stund og sjå på uroen sin, sitte i newbornsetet og sjå på om eg lagar meg litt mat.

Her blir det litt bedre heile tida føler eg, og eg nyter det meir og meir. Håpar det går seg til med deg og etterkvert ❤️
 
Nei! Aldeles ikke noe særlig denne gang her! Jeg har hatt brystbetennelse x2 og nå trur jeg d er kommet igjen! Så sitter vell på legevakten i hele morgen vil jeg tro for å få antibiotika ... Lille mann har noe bakterie på øyene ... Som var blitt bra, men har nå blussett opp igjen! og mest sannsynlig smittet meg igjen...! Blæh! Dagens utblåsning :confused:
 
Back
Topp