Hei. Jeg fikk to streker på testen min på Lørdag. Dette er ikke planlagt, vi er midt inni husbygging, har ikke noe ordentlig sted å bo og økonomien er rett og slett på bunn. I tillegg har jeg en kjæreste som er skikkelig negativ, og nedfor pga hele graviditeten fordi den kommer så utrolig på feil tidspunkt.
MEN! Så tenkte jeg da..at nå må jeg finne noe positivt med det hele, og begynt å tråle nettet for positive opplevelser, hva som er lykken med graviditeten, barseltiden.. Og jeg må si; Det meste jeg leser får meg til å hylgrine... Smerte, blod, dårlig selvbilde, kritiske fødsler, fødselsdepresjoner, søvnløse netter, ingen morsfølelse, ingen sex og intet normalt liv før om fem til ti år... Ingenting jeg har lest til nå gjør meg mer positiv, det har heller dratt meg så langt ned at jeg vurderer å ombestemme meg i forhold til det valget jeg har tatt om å beholde barnet. Nå er jeg virkelig fortvilet....
Er det virkelig så jævli å bli mor dere?
MEN! Så tenkte jeg da..at nå må jeg finne noe positivt med det hele, og begynt å tråle nettet for positive opplevelser, hva som er lykken med graviditeten, barseltiden.. Og jeg må si; Det meste jeg leser får meg til å hylgrine... Smerte, blod, dårlig selvbilde, kritiske fødsler, fødselsdepresjoner, søvnløse netter, ingen morsfølelse, ingen sex og intet normalt liv før om fem til ti år... Ingenting jeg har lest til nå gjør meg mer positiv, det har heller dratt meg så langt ned at jeg vurderer å ombestemme meg i forhold til det valget jeg har tatt om å beholde barnet. Nå er jeg virkelig fortvilet....
Er det virkelig så jævli å bli mor dere?