Ser an smittetallene og må nok skille litt på folk. Noen bor i byer med smitte, vi bor i en kommune som foreløpig er helt uten. Noen reiser en del rundt i landet, andre er knapt utenfor døra liksom... Siden man kan smitte i to dager før man får symptomer syns jeg det er skikkelig vanskelig
Men her er det jeg tenker:
- Jeg oppsøker ikke folk for at de skal få møte barnet mitt. Vil de møte han, må de avtale det med oss og komme hit. Vi bor avsides til, i denne sammenhengen er det positivt siden det er litt «tiltak» å komme seg hit for mange.
- Ingen får komme hvis de er forkjøla eller har andre symptomer. Kommer til å kjøpe håndsprit.
- Jeg kommer til å være streng ift antall besøk på én dag.. første ungen ble stressa og oppkava av det i starten. Samme med hvor lang tid folk får sitte. Driver ikke kafé her altså
- Vårt første barn skal være den som viser fram baby til de første besøkene. Hun må føle seg inkludert og sett. Ønsker at de hilser på henne først, og så kan hun vise fram lillebror. Han kommer ikke til å huske det uansett, men for ei nybakt storesøster er det viktig å ikke bli oversett eller tilsidesatt.
- Det er viktigere at vi får bli kjent med baby og finne ut av hans behov, rutiner osv samt våre behov som familie helt i starten, enn at perifere slektninger eller bekjente får dulle med baby. Så mange av de som ikke er helt nære oss får faktisk bare vente.
- Prioriterer folk som kommer til å gjøre en innsats.. svigermor f.eks, som gjerne holder baby og ber meg gå og ta en dusj/sove litt/gjøre husarbeid om det er det jeg vil. Eller mamma, som bærer rundt og rundt i stua mens jeg kan hvile. Og de spør om de skal dra innom butikken på turen hit, og tar ut av oppvaskmaskina før de drar. I motsetning til folk som ikke en gang kan lage kaffekoppen sin selv. Driver som sagt ikke kafé