Ja, prioriteringa mi hittil har vært idiotisk. En av ulempene med å ha lav stilling og basere seg på vikartimer, man føler virkelig at lappene flyr når man sier nei til vikartimer. Normalt har jeg aldri prioritert penger foran helse, men du verden for en motivasjon det er når man får dobbelt betalt - både nå i lønn, og siden i permisjon! På grunn av ekstrajobbinga i desember, januar og februar vil jeg nå få nesten 3000 mer i mnd i permisjon, og det vil jo bli merkbart. Men det hjelper jo ingen verdens ting hvis man ikke har fungerende kropp...
Nå jobber jeg 50% (den opprinnelige stillinga mi, og får svangerskapapenger for timer tilsvarende gjennomsnittet av det jeg har hatt av ekstra vikartimer i år) - og det merkes veldig godt på kroppen. I hele januar og februar var det bare å ligge på sofaen / i senga etter jobb, gå minst mulig, og omtrent grining når det måtte gås. Nå er det så mye bedre, og det er helt fantastisk! Må sies at jeg ikke har typiske bekkenløsningssmerter - kjenner overhodet ingenting i lyske eller skambeinet, det er bak i rompa / halebeinet at det har låst seg liksom, pluss isjas-smerter nedover i beinet. Har vært hos kiropraktor en gang i mnd og knekt opp, men det har jo veldig fort låst seg igjen. Hadde prolaps nederst i korsryggen som tenåring, og det er mest sannsynlig den som er med og forverrer. Nå de siste ukene har jeg egentlig kjent lite, nå er det mer sliten i korsryggen hvis jeg har stått / bøyd meg lenge. Så halvparten så mye jobbing funker veldig bra
Det må være et mareritt å ikke bli bra igjen etter fødsel, er min største skrekk! Tenker jo hele tida på alt jeg skal gjøre da, som skal bli så fantastisk. Bare det å gå helt normalt, uten noen smerter noe sted - fremstår jo som himmelen! Skal helt klart ha fokus på å komme i god form igjen - takk for tips om fysio, tenker det (og kiropraktor) er veldig smart, og så sakte men sikkert bygge opp igjen aktivitetsnivået. Begynner å bli endel kilo som skal av igjen og (gått opp 20 (!) kg...) så jeg er hypergira på å trille og bære meg gjennom permisjonsåret
Det dumme med bassengtreninga er at tirsdag og torsdag nå er de to dagene i uka da jeg har mulighet til å ha kort dag. Mandag og onsdag er det jobb til 4, mens jeg er ferdigmed undervisning kl 2 tirs og tors og har møtefri, dvs kan dra hjem. Og den fristelsen er utrolig stor - korte dager og tidlig hjemme betyr liksom litt, istedet for å være hjemme etter fire de dagene også... Men jeg VEIT jo at det er dumt å la være, og bare å ta seg sammen og komme seg av gårde!
Krysser fingrene for at vi blir vesentlig bedre etter fødsel hvertfall, og at det blir helt orden på det i løpet av permisjonsåret