ny her.....

[Blåmann]

Hei, har ikke vært inne på denne siden før nå, har liksom ikke turt..... Har holdt meg inne på prøvd lenge forumet, men føler at jeg ikke alltid passer der heller. Har vært prøver i 2.5 år og hatt en ma. Utviklet angst etter dette. Det vil si, det har nok ligget og ulmet i noen år, men aborten fremkalte mer symptomer. Sliter med muskelspenninger i underlivet og brystet, hjertebank og selvfølgelig depresjon. Har prøvd akupunktur, men synes ikke det funket. Nå går jeg til en gestaltterapaut og har begynt med yoga. Synes jeg merker en liten forbedring. Legen sier det er angsten min nå som gjør at jeg ikke blir gravid, for jeg går på pergo på andre året nå...... Ble full klaff på første kur, men det gikk jo galt..... Han sier også at jeg er disponert for svangerskapsdepresjon men det bryr jeg meg ikke noe om bare jeg blir gravid...... Da vet jeg ihvertfall om det, og det er sikkert lettere å skaffe hjelp når man er forberedt på det. Men mitt største problem er: Jeg kjenner INGEN andre som har det sånn! Alle er enten lykkelig gravide, lykkelig med barn - eller lykkelig uten barn. Noen som kjenner seg igjen i noe av dette....?[8|]

 

[Bambino2012]

Hei frikk.
Jeg er også nytt medlem her, så vi to kan jo utforske dette sammen?[:)]
Vi er akkurat i begynnelse fasen av prøvingen og tar det litt rolig pga min angst.
Føler med deg og skjønner at det kjennes tøft for deg..
Jeg går i terapi for angst og det jeg har fått beskjed om av både psykolog og lege er og leve i nuet.
Høres sikkert rart ut men prøv å tenk over hvor mye du er her nå og ikke i fremtiden?
Jeg oppdaget at jeg faktisk er minimalt i nuet og mest av tiden bekymrer meg om fremtiden. Blir vi gravide, er barnet friskt, går noe galt,holder jeg meg frisk, og det meste av negativt man kan tenke seg.. og det er nettopp det jeg jobber med nå i vente på et eventuellt svangerskap.
Og det stemmer det at vi er ekstra eksponert med tanke på fødselsdepresjoner, men da er leger osv klar over det og tar tegnene visst de kommer.
Og husk at hjernen styrer kroppen, det er helt sinnsykt hvordan det henger sammen.
Ingenting fungerer som det skal visst det ikke er som det skal oppi der[:)]
Kjenner meg så igjen med at alle er lykkelige i sin tilværelse og at alle bare "popper" ut barn i hytt og pine[&o]
Vi må bare gi det tid og sørge for at vi er friske nok til å ta i mot det lille vidunderet[:)][:)][:)]
Det er jo veldig viktig tross alt.
Ønsker deg lykke til og håper at du får det bedre..og at vi kan støtte hverandre, det syns jeg er viktig
når man er i "samme" båt..
Det kommer alltid lysere tider selv når stormen er på det værste...[;)]
Stor klem fra meg

 

[Blåmann]

takk for svar! Jobber også sammen med min terapaut å leve i nuet.... Jobber mye med avspenning, pusteøvelser for å lære meg å kjenne etter hva som skjer akkurat NÅ. Det er vanskelig, for jeg er en kløpper til å analysere, tolke, planlegge osv.... men merker at det blir lettere å fokusere på nuet etterhvert som jeg øver på det! Akkurat nå foreksempel sitter jeg og gruer meg til helgen for da skal jeg på helgetur til Bergen, ta tog, ligge i fremmed hus osv. Tenker på om jeg får anfall på toget, søvnvansker og alt annet som kan skje........ Så da må jeg ta frem det jeg har lært, fokusere på det som skjer nå...... Er ikke lett dette her, men da er vi hvertfall fler om det[:)] Veldig lurt av deg å være føre var såpass tidlig i prosessen tenker jeg. Jeg trodde at dette skulle gå så lett og har nok fått litt sjokk av alt som har blitt så vanskelig... Lykke til, og håper vi kan skrive litt innlegg til hverandre etterhvert som vi får både positive og negative erfaringer!