Ny her!

¤Mosepjusk¤

¤Mosepjusk¤

Forelsket i forumet
Hei alle sammen!
Surrealistisk å skrive innlegg her, hadde aldri trodd jeg skulle innom dette forumet på BV. Kort fortalt: tidligere tilhørt juni 08 og august 12. Nr 1 brukte vi 3 mnd på å bli gravide med, nr 2 16 mnd... Etter ustabile sykluser og voldsomme blødninger viser det seg jeg at jeg holder på å komme i tidlig overgangsalder, 30 år gammel, og dette har vel pågått en stund. Vi ønsker oss veldig en nr tre. Skal nå prøve en runde med ivf gjennom medicus, dette haster da jeg nesten ikke har egg igjen!!

Lurer vel egentlig på alt knyttet til dette - prosessen før, underveis og så videre... Noe jeg bør tenke på? Det mentale med å gå gjennom dette?!

Takknemlig for svar!
 
Har ingen erfaring med dette selv, men har en kollega på 29 år som gikk igjennom akkurat det samme. Hun hadde så og si null egg igjen. Husker hun fortalte meg at prøvinga var over, hun hadde gitt helt opp og dette var første barn. 1 uke etter fikk jeg bilde på mobilen av positiv test, så hun var faktisk gravid når hun hadde bestemt seg for å gi opp :)

Håper det klaffer for deg også!!
 
Mammadesember skrev:
Har ingen erfaring med dette selv, men har en kollega på 29 år som gikk igjennom akkurat det samme. Hun hadde så og si null egg igjen. Husker hun fortalte meg at prøvinga var over, hun hadde gitt helt opp og dette var første barn. 1 uke etter fikk jeg bilde på mobilen av positiv test, så hun var faktisk gravid når hun hadde bestemt seg for å gi opp :)

Håper det klaffer for deg også!!
Klikk for å utvide …
Tusen takk for det! vi er jo heldige, vi har to friske flotte barn, så nr tre ville evt være en kjempebonus! krysser fingrene for at alle som er her inne får oppleve å bli mamma i 2015! Har fått noe som skal stimulere til eggløsning før vi prøver ivf, skal inn på onsdag å se om det har funket!!
 
Tenk positivt men det er veldig lov å føle alt annet også.. Mye tanker, venting, opp og nedturer, masse følelser.. Men er en erfaring dette også.. Håper vi alle får d vi ønsker oss innen 2015 er slutt
 
Prøv å ikke ha for store forhåpninger, jeg hadde det de første gangene og ble ganske frustrert og lei meg når TR kom HVER eneste gang..... men etter å ha lest en del om andre i samme situasjon hjalp det, jeg prøvde å slå meg til ro med at det kanskje ville ta lang tid og mange innsett før det satt, det var jo faktisk ikke alle det klaffet for første gang.... med oss klaffet det på 13 innsett, #2 ICSI :) en fantastisk vakker liten fryseprins. Masse lykke til, ikke gi opp selv om det tar noen ganger før det klaffer, hvem vet, kanskje du er en av de heldige som det klaffer for med en gang :)
 
Så heldige dere er som allerede har to barn! :-)
Etter 7 forsøk både i inn og utland de siste 4 årene, flere pergo-sykluser og vanlig prøving i ett år først, synes jeg dere skal tenke dere godt om før dere setter i gang med prøverrørsforsøk. Det er en forferdelig tung prosess! Hormonene kan gjøre deg deprimert og amper, forventninger kan bli ødelagt, og forholdet kan bli satt på en skikkelig prøve.
Jeg tillater meg å si dette ut fra egen erfaring: Vi har fått et fosterbarn (er nå endelig gravid!), og jeg vil seriøst anbefale dere å vurdere det dersom dere ikke lykkes med stimulering i naturlig syklus. Hvis dere har overskudd og mulighet med to barn allerede, er det mange små babyer som ikke har det så bra, som sårt trenger voksne gode omsorgspersoner. Fosterbarnet har gitt oss hundre ganger så mye latter og livsglede enn de fire årene med prøverrørsforsøk...
 
happysnappy skrev:
Så heldige dere er som allerede har to barn! :)
Etter 7 forsøk både i inn og utland de siste 4 årene, flere pergo-sykluser og vanlig prøving i ett år først, synes jeg dere skal tenke dere godt om før dere setter i gang med prøverrørsforsøk. Det er en forferdelig tung prosess! Hormonene kan gjøre deg deprimert og amper, forventninger kan bli ødelagt, og forholdet kan bli satt på en skikkelig prøve.
Jeg tillater meg å si dette ut fra egen erfaring: Vi har fått et fosterbarn (er nå endelig gravid!), og jeg vil seriøst anbefale dere å vurdere det dersom dere ikke lykkes med stimulering i naturlig syklus. Hvis dere har overskudd og mulighet med to barn allerede, er det mange små babyer som ikke har det så bra, som sårt trenger voksne gode omsorgspersoner. Fosterbarnet har gitt oss hundre ganger så mye latter og livsglede enn de fire årene med prøverrørsforsøk...
Klikk for å utvide …

Takk for det!
Ja, vi er veldig heldig som har to❤️ Men ønsket om en til er fortsatt der, hadde ikke forventet overgangsalder før 30 liksom

Er ikke helt kommet dit i tankeprosessen enda, men har faktisk snakka om det før. Vi jobber som lærer&førskolelærer, så er godt kjent med at ikke alle barn har det like godt. Men det er noe med det uforutsigbare med fosterbarn ifht å få beholde de/kontakt med biologiske foreldre etc... Hva er deres erfaringer?
 
¤Mosepjusk¤ skrev:
Takk for det!
Ja, vi er veldig heldig som har to❤️ Men ønsket om en til er fortsatt der, hadde ikke forventet overgangsalder før 30 liksom

Er ikke helt kommet dit i tankeprosessen enda, men har faktisk snakka om det før. Vi jobber som lærer&førskolelærer, så er godt kjent med at ikke alle barn har det like godt. Men det er noe med det uforutsigbare med fosterbarn ifht å få beholde de/kontakt med biologiske foreldre etc... Hva er deres erfaringer?
Klikk for å utvide …

Med deres bakgrunn må dere seriøst vurdere dette. Gjennom hele forberedelsesprosessen (PRIDE-kurs) kan - og bør - dere gi beskjed om at dere ønsker varig plassering av et lite barn. Som regel er saken nokså avklart når barnet kommer til dere. Og spesielt med små barn er tilknytning til fosterfamilien viktigere enn før.
Vårt barn har lite samvær grunnet reaksjoner. Det bør også være avklart før barnet kommer til dere. Mer enn fire samvær i året kan være en pekepinn på at barnet tenkes tilbakeført. Jeg kjenner til fosterfamilier som har mer samvær (feks med biologiske besteforeldre), og hvor dette går fint.
Vi hadde samme tvil som dere, og vi har hatt noen runder i rettssystemet, men vi forsøker å se det på denne måten: hadde vi fått et biologisk barn er det heller ingen garanti for at noe skulle skje. Man eier jo ikke barnet, det eier seg selv, uansett hvordan det kom inn i familien.
 
Last edited:
Back
Topp