Nummer 2

[Lulu_]

Dere som venter nr 2.. Jeg er fortsatt hjemme med første baby som er 8 mnd, og er selvfølgelig helt oppslukt i henne. Hadde ingen planer om nr 2 helt enda, men plutselig hadde jeg mistenkelige symptomer, og etter en test var altså mistanken bekreftet. Vi har jo alltid hatt planer om to, men jeg har ikke følt meg klar for å bli gravid igjen enda, og så kanskje for meg rundt 3 års aldersforskjell. Nå som jeg likevel er gravid prøver jeg å glede meg, men jeg kjenner på følelsen av at jeg «svikter» første ved at jeg kanskje ikke får like mye tid med bare henne som jeg hadde tenkt, og jeg klarer ikke å forestille meg å bli like glad i en baby til. Jeg skjønner jo at jeg sikkert blir like forelsket i denne når jeg bare får h*n i armene, men disse tankene sliter på meg nå kjenner jeg. Vil ikke tenke sånn, vil glede meg sånn som jeg gjorde med første! Det har kanskje noe å si at det ble keisersnitt første gangen, noe jeg syntes var en skremmende opplevelse, og jeg vet jeg ikke burde blitt gravid igjen såpass fort pga risiko for både meg selv og baby. Så ja, jeg er redd for masse som kan gå galt, og jeg klarer ikke å glede meg, vil bare fokusere på vesla som allerede er her akkurat nå.. Ikke misforstå meg, jeg vet jeg er heldig og burde være glad. Prøvde en del lenger for å bli gravid med første for å si det sånn, så det er ikke det at jeg tar det for gitt. Er det bare meg som har sånne tanker?

 

[Mossi]

Du er ikke alene om å ha slike tanker. Vår nr. 1 er litt eldre, 12 måneder nå, og det blir 20 måneder mellom dem hvis dette svangerskapet går bra. Vi har et sterkt ønske om minst ett barn til, og jeg har tenkt som deg at 3 års aldersforskjell hadde vært fint. Vi slet imidlertid veldig med å få nr. 1, som til slutt kom vha. IVF, så vi hadde ikke tid til å vente. Vi var usikre på om det i det hele tatt var mulig å få flere.

Vi prøvde aktivt, men uten noe som helst tro på at det skulle gå. Planen var IVF til høsten. Og så var jeg plutselig gravid. Jeg er glad, men har ikke den lykkefølelsen jeg kjente på sist. Og jeg kjenner igjen tankene dine. Er det mulig å bli like glad i en til? Vil vi klare å gi vesla det samme som i dag, og vil den nye få like mye som hun har fått? Tenk hvis jeg blir like dårlig i dette svangerskapet som forrige gang, det kommer til å gå utover ettåringen.

Det er litt ubehagelig, for jeg var jo så utrolig glad, og tenkte ikke på annet enn graviditeten sist. Alle tanker om livet med babyen var positive da. Men det er nok naturlig med disse plagsomme tankene. Jeg har hørt flere snakke om akkurat det samme. Og det blir kanskje ekstra sterkt når barna plutselig kommer tett?

 

[Lulu_]

Godt å høre at det ikke er bare meg. Det er sikkert naturlig som du sier. Vil jo så gjerne glede meg sånn som sist, og får veldig dårlig samvittighet av at jeg ikke gjør det. Føler meg som verdens mest utakknemmelige person som sitter med disse tankene når jeg vet at andre sliter med å bli gravide. Håper det forandrer seg etter hvert... Regner jo med at morsfølelsen kommer etter fødsel, men. Jeg slet en del med bekkenløsning sist, og er redd for å ikke klare å løfte vesla og leke med henne som jeg vil utover i graviditeten Prøver å tenke at de sikkert får mye glede av hverandre når de er såpass tette da, forhåpentligvis.

 

[Mossi]

Du er ikke utakknemlig Det er en stor og livsendrende ting å få barn, og når det skjer plutselig, er det ikke rart man får mange tanker. Men det er jo lett å si til andre. Jeg sitter her og tenker at jeg må være mer takknemlig selv.

Jeg prøver også å tenke på dette med at de får mye glede av hverandre. Det er noe med dette å få hele babytiden alene med hvert barn, og så være klar for en ny når første er mer selvstendig. Men for noen dager siden så jeg et foreldrepar med en gutt og ei jente som så veldig tette ut (rundt 4-5 år), og de så virkelig ut til å kose seg alle fire. De skulle bare visst at jeg sikkert kommer til å tenke på dem som et eksempel på at det kan bli veldig fint gjennom hele dette svangerskapet

 

[nallepia]

Innom og sniker litt, Jag har to gutter med 15 månaders mellanrum, Första var alltså 6 månader när jag fant ut att jag var gravid och jag med hade väldigt svårt å skulle glede meg till en baby, jag hade ju en?! Hur kan man bli lika forelsket i en till?! Men jag prövde så gott jag kunde och njuta det som var kos med graviditeten, dem er idag 3 og 4 år och jag sitter gravid i uke 38 med nr 3! Gutterne leker fint, och ned en gång dem vaknar så spör dem efter varandra! det är tufft, men når dem koser varandra så får du betalt för slitet du gör! Hvis formen blir dårlig, så er det lov å bruke tv/ipad som underhållning for en periode, har dere familie i närheten så be om lite avlastning. Jag har selv en syster som er 17 månader yngre än mig, som är min allra bästa vän! och när det dåliga samvetet kommer å biter mig i röven så tänker jag tillbaka på vår barndom och att jag aldrig käbnt mig åsidosatt eller borglömd pga henne, hon är det närmaste jag har! Och jag hoppas att mina barn kommer tänka detsamma! Kanske detta ble langt och rotete, men hoppas det gir litt å tänka på och trösta er med! <3

 

[Lulu_]

Så godt å høre! Må nok bare bli vandt til tanken, så går det vel bedre etter hvert.. Samboeren ble så glad da jeg viste frem graviditetstesten, og jeg fikk ikke frem et ord og var nesten på gråten. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli lei meg over en positiv graviditetstest, så etterlengtet som den første var! Det skulle helst vært gledestårer denne gangen også.

 

[nallepia]

Så godt å høre! Må nok bare bli vandt til tanken, så går det vel bedre etter hvert.. Samboeren ble så glad da jeg viste frem graviditetstesten, og jeg fikk ikke frem et ord og var nesten på gråten. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli lei meg over en positiv graviditetstest, så etterlengtet som den første var! Det skulle helst vært gledestårer denne gangen også.

Tillåt dig att känna som du gör! Döm inte dig själv så hårt för att du inte är strålande lycklig, bebisen kommer bli högt älskad iaf! Vet att det är fler än man tror som känner precis som du!

 

[HM89]

Wow ! Det var godt å se noen skrive «kommer jeg til å elske det andre barnet like mye ?» jeg selv har sliti enormt med slike tanker . Jeg har en gutt fra tidligere forhold som blir 7 år om noen dager. Jeg også tenker ; jeg elsker denne gutten over alt på hele denne jorda . Hvordan kan jeg da elske ett annet barn like høyt ? Tenker mye på at det også i tillegg blir en annen pappa? Haha.. jeg vet jo at dette barnet blir elsket like høyt som gutten min , men du skal vite at du ikke er den eneste med sånne tanker . Jeg også gledet meg mye mer over forrige svangerskap. Nå er jeg rett og slett deppa.
Jeg går rundt med kvisete ansikt , fett hår, trøtt hele tiden , slapp og føler meg bare dass. Svetter mer og føler jeg lukter dritt . Kjempe dårlig humør. Og ikke minst kvalm dagen lang ! Føler jeg i veien og en byrde for samboeren min jobber 100% og vil egentlig bare sykmelde meg. Men føler jeg ikke kan da jeg begynte i denne jobben i begynnelsen av mai !

Jeg vet det blir bedre, jeg tror jeg rett og slett er hormonell på det området at jeg er deppa.. pluss at fødselen min med sønnen min ikke var en god opplevelse som jeg IKKE vil skal gjenta seg.

Men det ordner seg for oss , kjære deg og alle andre med møkka tanker <3 men Gud så godt å bare dele det med noen <3

 

[LilleSpiren2018]

Har vært i samme tankebaner, ja! Lillemann er snart 7 mnd, så et blir 15 mnd mellom
Jeg tror det blir veldig hardt i starten, fordi "eldste" krever mye enda. Er evig takknemlig for at vi blir 1-mot-1. (Altså en forelder på ett barn).
Igjen så må vi bytte roller ofte, slik at ikke førstemann føler seg utelatt. Det blir en utfordring, men den er vi klar til å møte vi gleder oss mer og mer for hver dag!
Vi fant ut at nr 2 kan komme nå som vi allerede er slitne, for da er vi bare slitne i 2 år til før vi får slappe bedre av

 

[FruFranzen]

Hvis det hjelper så kjenner ikke jeg på noen voldsom lykkefølelse heller. Sønnen min er tre, så jeg får omtrent den aldersforskjellen jeg ønsket meg - men jeg er mye mindre gira denne gangen enn forrige, selv om barnet er veldig ønsket. Jeg tror for min del at det handler mye om at jeg vet mer hva jeg går til, på godt og vondt. Ja, det er superhyggelig med baby, men jeg vet også hvor kjipt det er med våkenetter, stadig småkrangling med partner fordi man er trøtt, ny logistikk som skal gå opp, laaaange dager med baby +++. Så for å være helt ærlig, selv om jeg er kjempeglad for å være gravid, så gruer jeg meg nesten litt.

MEN jeg tenker også at det kommer til å bli fint. Midt i alt det som er kjipt og slitsomt er det også masse glede. Dere med to tette er heldige på sikt, barna kan i stor grad glede seg over de samme tingene og leke med hverandre. Jeg tenker at mine barn, som det vil være nesten 4,5 år mellom, vil få mindre glede av hverandre. Det er fordeler og ulemper med alt!

 

[Lulu_]

Åh, det var godt å få det ut et sted og se at man ikke er helt alene, iallefall ser jo absolutt at det har noen positive sider å få dem tett, hvis jeg skal se praktisk på det. Klarer bare ikke helt å se det for meg.