Nullenuskens prøvedagbok

Nullenusken

Forumet er livet
Åh, jeg er så spent!
Har hatt helt ekstremt med bivirkninger på pergo'en denne måneden......
Tenk, nå er vi 28pp..... Føles som evigheter siden vi begynte prøvingen, samtidig føles det som i går!
Bryllupsreisen i Thailand hvor vår lille kjærlighetsspire skulle starte livet.... Tenkte jo aldri tanken på at vi ikke skulle klare å bli gravide!!! Sånt skjedde med alle andre, ikke oss!

Nå har tiden gått, og mensen har kommet når den skal.... Noen få ganger har jeg hatt håpet, for den har vært litt forsinket, men den kom likevel!
Gyn finnes ikke noe galt på oss heller.... Sukk.... Er så frustrerende.... Hadde hun bare funnet noe galt!
Før utredningen var min store skrekk at de SKULLE finne noe galt, men nå ønsker jeg faktisk at de hadde funnet noe.... Noe man kunne fikse slik at jeg kan bli gravid! Men vi er en av de uforklarlig barnløse....
Spesielt blir jeg lei av kommentarene om at vi har god tid! Ja, vi er bare 23 år, men vi har jo prøvd i snart 3 år likevel! Tiden er like lang for oss selv om vi er 23 og ikke 33.... Fungerer det ikke, så fungerer det ikke.... Joda, vi har bedre tid til å få FLERE barn, men denne første skulle jo egentlig vært 2 år nå den...
Føler faktisk en sorg over det... Sørger over mangelen på barn.... Høres merkelig ut, men det føles som om jeg har mistet noe....
Nå er vi igang med andre forsøk på pergo.... Gyn sitt lille forsøk på å få oss igang.... Jeg er iferd med å miste møtet.... Er altfor mye bivirkninger til at jeg orker dette så mye mer....
Vet ikke hva vi skal gjøre...... Verden er så fryktelig urettferdig....

Bare noen få dager til IKM nå.... Håper.... men tør samtidig ikke håpe...
 
Back
Topp