Nr 3 ikke planlagt - abort?

T

TheUgg

Elsker forumet
Aprillykke 2016
Hei,
Jeg er så i tvil og trenger rett og slett litt råd.. Vi har to fantastiske barn fra før, som vi brukte lang tid på å klare å få (hormoner, utenfor livmor, spontanaborter). Men nå er jeg brått og ekstremt overraskende blitt gravid uten å mene det. Skulle jo ikke gå det, med historikken vår..
Jeg har alltid ville ha 3, men ikke nå/ enda. Mannen min er tydelig på at han ikke vil ha mer enn 2.
I tillegg har jeg fått et svært godt jobbtilbud nå, som betyr mye for min karriere. For meg er karriere viktig og jeg jobber mye.

Jeg har svært blandede følelser. Et sekund vil jeg ha et barn til nå, neste vil jeg ha livet vårt som det er (perfekt for oss).
Ny jobb vil ikke gi meg full permisjon (ansatt for kort), og halv lønn har vi ikke råd til. Videre vil jeg være ærlig med evt ny arbeidsgiver så de ikke føler seg lurt, som gjør at jeg mest sannsynlig mister muligheten (jeg skjønner faktisk det evt godt).
På andre siden; jeg er redd dette er den siste sjansen jeg har til å få tre barn.. Ja, det blir tøft, men går fort nok over og da er det garantert at det ikke blir flere på meg. Og, er redd jeg blir bitter når jeg om et par år innser at min sjanse var "da".
Og - litt ment to be når vi denne gangen ble gravide uten å prøve...
Huff, vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan man skal komme frem til hva som er rett for oss?
 
Jeg hadde beholdt, ikke sagt noe til leder før etter kontrakt ol er signert, du er ikke plikta til å si noe og de kan ikke velge deg bort pga graviditet, dersom du har hatt pensjonsgivende inntekt før denne jobben så gjelder det også...

Men dere må ta valget
 
Jeg hadde beholdt. Ikke sagt noe på jobben, det har de egentlig ikke noe med...
 
Sånn jeg leser det så vil du beholde. Og det er det jeg hadde gjort. ❤️
 
Jeg hadde beholdt barnet, uten tvil! Arbeidsgiver har ikke krav på å vite noe om graviditeten før 2 mnd før du skal ut i perm uansett, så jeg hadde latt det stå til :)
 
Ville beholdt. Tror sjansen for å angre er mye større om du tar bort enn om du beholder. Og du har jo trossalt forutsetninger for å ta i mot et barn. Du sier jo at du egentlig ønsker nr 3 også. Dersom du jobber minst 6 mndr får du fulle permisjonspenger. Du trenger ikke si noe til arbeidsgiver med det første heller.
 
Jaaaa det er mange som opplever å bli gravid når de ikke tenker på det :p
Jeg ville beholdt. Du har enda tid til å ordne det økonomiske. Jobbmuligheter kommer senere i livet også. Jeg tror du vil angre om du tar abort.
 
Du har krav på foreldrepenger så lenge du har jobbet de siste 6 av 10 mnd. Trenger ikke være samme arbeidsgiver, så akkurat det vil ikke være noe problem. :)

Jeg ville beholdt. Så lenge du har fått jobben kan du jo bare starte. Skjønner at det er kjipt å gå ut i permisjon så raskt, men da har du fremdeles jobben når du er tilbake.
 
Det er store sjanser for at du vil angre på aborten siden du er i tvil. Og vil du da trives i jobben som kostet deg et barn?
Du må føle på dette. Glemt alt det praktiske og ta valget ut i fra hva du vil. Lykke til.
 
Signerer alle ovenfor her. Virker som du selv ønsker å beholde, jeg hadde ikke vært i tvil. :)
 
Slik jeg leser det så er du veldig i tvil, og da er egentlig svaret at du ønsker å beholde. Da kommer du sannsynligvis til å angre deg ihjel om du tar abort.
Jobben har ingenting med dette og jeg ville ikke sagt noe.
Om mannen ikke ønsker flere enn to så kommer han uansett til å elske deg når det er her.
 
Kakedeig skrev:
Slik jeg leser det så er du veldig i tvil, og da er egentlig svaret at du ønsker å beholde. Da kommer du sannsynligvis til å angre deg ihjel om du tar abort.
Jobben har ingenting med dette og jeg ville ikke sagt noe.
Om mannen ikke ønsker flere enn to så kommer han uansett til å elske deg når det er her.
Klikk for å utvide …
Sånn tenker jeg også..
 
Med tanke på din historikk kan dette være nå eller aldri. Uansett, du er borte max ett år fra jobben. Det er ingenting i det store bildet, vi skal jo jobbe til vi er nærmere 70 år :)
 
Jeg tror det er vondere om du angrer siden på at Nr tre ikke ble noe av om du tar abort nå.

Bare du kan ta en endelig avgjørelse på om du vil beholde eller ikke. For det er du som skal leve med det siden.
Men om du beholder ville jeg tatt kontakt med ny potensiell arbeidsgiver og fortalt ståa, og gitt dem en mulighet til å vurdere saken. Da stiller du med åpne kort og har lettere for å få vokse i den bedriften siden om de fortsatt vil ha deg.
Vil de ikke ha deg kan to ting hende;
1. De legger til rette for at du kan komme etter permisjon.
2. De er lettet over å slippe å ha deg der siden du er gravid. I så fall er det ikke en arbeidsgiver du bør ønske deg i framtiden. De vil ikke være smidige nok når du trenger det.
Dersom tilfelle 2 skjer vil du finne en karrierevei siden som er bedre for deg.

Jeg har tre barn jobber rundt 50++ i uka og er på vei opp på jobben, både ansvarsmessig og økonomisk. Det hadde ikke gått uten en ordentlig arbeidsgiver.

Uansett, du har kommet i en ganske så kinkig situasjon, og derfor sender jeg deg en klem!
 
Hvis det er en seriøs arbeidsgiver skal ikke det at du er gravid ha noe som helst å si på om du får jobben eller ikke. Vet om flere som har blitt ansatt som nesten høygravid fordi bedriften vil satse på vedkommende videre. Så dersom dette er en bedrift som ikke klarer å se forbi en voksende mage ville jeg aldri i verden gitt opp mitt kommende barn for å klatre på karrierestigen i den bedriften.
 
Skal på tidlig UL i slutten av uka, med mannen min, så endelig avgjørelse kan tas.
Kommer nok ikke til å gjøre noe jeg vil angre på.
I forhold til ny arbeidsgiver syns jeg det er rett og rimelig å gi beskjed - hvis de ikke vil ha meg etter det er det riktig at det ikke er rett sted likevel. Sier fra der før jeg sier opp der jeg er.
Når gjelder permisjon vet jeg hva jeg har krav på, men ny arb.giver lønner ikke de som har vært ansatt under 12 mnd. Det betyr lønn fra NAV og for meg er det veldig mye ned i lønn. Da vil vi slite svært økonomisk i forhold til hus og bil osv.
Men vi løser det nok om vi må..

Takk for meninger!
 
Signerer det de andre skriver. Men det er dere som tilslutt bestemmer. Kanskje vil mannen din ombestemme seg med å ville ha 3 etter ul og tenkt en del på dette.
Jeg ville ha angret om jeg hadde tatt abort. Men nå er jeg mot abort også. Men jeg har støttet både venninne og familie medlem når de har tatt abort, er ikke helt nazi.
Lykke til og håper for det beste for deg/dere uansett ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp