Har inntrykk av at det varierer veldig fra sted til sted? I Oslo-området tror jeg veldig mange tar det. En undersøkelse ved Rikshospitalet i 2010 viste at 85 % tar det, og tviler på at færre tar det nå enn da. Men det er ikke sikkert det er representativt for andre steder. Noen har ikke mange muligheter der de bor, heller.
Jeg tok det både forrige gang og denne gangen. Hvis det var absolutt nødvendig ville det vært et offentlig tilbud til alle. Vi valgte å gjøre det for å:
- Være sikker på at jeg var gravid (ikke hadde hatt en MA) før vi fortalte alle, og for ikke å gå lenge med evt. MA
- Vite at ikke noe var alvorlig galt/uforenlig med liv, mye tøffere å måtte avslutte senere i svangerskapet
- Vite om det var tvillinger (evt. flere)
- Vite om mindre alvorlige ting, slik at man kan forberede seg (noe er lettere å se tidlig, andre ting er lettere å se ved oul)
- Egen trygghet, slappe mer av
Første gang var vi også litt usikre på befruktningstidspunkt. Jeg hadde heller ikke fast jobb, derfor ønsket jeg ikke å fortelle om graviditet uten å være ganske sikker. Lite taktisk å avsløre at man prøver hvis det skulle ta lang tid.. Andre gang ville vi være litt tryggere på at alt var fint før vi fortalte første barnet. I tillegg var det veldig fint at mannen også fikk se det lille vidunderet, siden han ikke kan bli med på OUL med dagens corona-situasjon..
Veldig sjelden at noe er alvorlig galt, og vet om flere som ikke har tatt TUL. Opptil en selv om man føler behov for det.