Nokon som ikkje har vore på TUL?

LilleVannlilje

Betatt av forumet
Novemberlykke 2020
Har inntrykk etter å ha lest litt innpå her at "alle" har vore på minst ein ultralyd før OUL. Stemmer dette, eller finnes der framleis dei som ikkje tar ein kikk før OUL i veke 17-18?

Har også inntrykk av at "alle" får målt nakkefold og det som er. Kva er eigentleg vanleg praksis? Fyrstegangsgravid, så veit ikkje heilt kva som er vanleg og ikkje. Og ikkje minst kva som er nødvendig. :nailbiting:
 
Jeg var på tul i uke 8+3 pga. Hyperemisis. Altså kom det litt brått på. Hadde ikke planer om å dra på tul denne gangen. Ikke målt nakkefold noen ganger. Føler også at "alle" drar på tul, men det er bare her. Det er egentlig ikke så normalt.
 
Har inntrykk etter å ha lest litt innpå her at "alle" har vore på minst ein ultralyd før OUL. Stemmer dette, eller finnes der framleis dei som ikkje tar ein kikk før OUL i veke 17-18?

Har også inntrykk av at "alle" får målt nakkefold og det som er. Kva er eigentleg vanleg praksis? Fyrstegangsgravid, så veit ikkje heilt kva som er vanleg og ikkje. Og ikkje minst kva som er nødvendig. :nailbiting:
Jeg har ikke vært på tul :)
 
Har inntrykk av at det varierer veldig fra sted til sted? I Oslo-området tror jeg veldig mange tar det. En undersøkelse ved Rikshospitalet i 2010 viste at 85 % tar det, og tviler på at færre tar det nå enn da. Men det er ikke sikkert det er representativt for andre steder. Noen har ikke mange muligheter der de bor, heller.

Jeg tok det både forrige gang og denne gangen. Hvis det var absolutt nødvendig ville det vært et offentlig tilbud til alle. Vi valgte å gjøre det for å:
- Være sikker på at jeg var gravid (ikke hadde hatt en MA) før vi fortalte alle, og for ikke å gå lenge med evt. MA
- Vite at ikke noe var alvorlig galt/uforenlig med liv, mye tøffere å måtte avslutte senere i svangerskapet
- Vite om det var tvillinger (evt. flere)
- Vite om mindre alvorlige ting, slik at man kan forberede seg (noe er lettere å se tidlig, andre ting er lettere å se ved oul)
- Egen trygghet, slappe mer av

Første gang var vi også litt usikre på befruktningstidspunkt. Jeg hadde heller ikke fast jobb, derfor ønsket jeg ikke å fortelle om graviditet uten å være ganske sikker. Lite taktisk å avsløre at man prøver hvis det skulle ta lang tid.. Andre gang ville vi være litt tryggere på at alt var fint før vi fortalte første barnet. I tillegg var det veldig fint at mannen også fikk se det lille vidunderet, siden han ikke kan bli med på OUL med dagens corona-situasjon..

Veldig sjelden at noe er alvorlig galt, og vet om flere som ikke har tatt TUL. Opptil en selv om man føler behov for det. :)
 
Tror kanskje det blir mer og mer vanlig. De fleste jeg kjenner har vært på tul 1 gang for å se at fosteret har det fint, inkludert meg selv :) men måling av nakkefold og videre undersøkelser er vell for de i risikogruppa.
 
Med første følte jeg ingen behov for å betale store summer for en TUL. Om det ikke var liv så hadde det jo ikke vært verdt det heller.

Men året etter opplevde jeg en veldig traumatisk spontanabort i uke 11 som jeg ikke fikk oppfølgning på hverken under eller etter, så mistet jeg igjen i uke 6 tre ganger etter hverandre. Så svangerskap har ikke vært forbundet med noe koselig etter det. Får tett oppfølgning hos jordmor for det psykiske og har blitt henvist til både TUL og fosterdiagnostikk pga bekymringer.
 
Jeg var på tul i uke 8+3 pga. Hyperemisis. Altså kom det litt brått på. Hadde ikke planer om å dra på tul denne gangen. Ikke målt nakkefold noen ganger. Føler også at "alle" drar på tul, men det er bare her. Det er egentlig ikke så normalt.
Ja, får kanskje litt feil inntrykk inne på slike sider som dette. Dei som ikkje er like ivrige på TUL er kanskje ikkje her i like stor grad ;)
 
Har inntrykk av at det varierer veldig fra sted til sted? I Oslo-området tror jeg veldig mange tar det. En undersøkelse ved Rikshospitalet i 2010 viste at 85 % tar det, og tviler på at færre tar det nå enn da. Men det er ikke sikkert det er representativt for andre steder. Noen har ikke mange muligheter der de bor, heller.

Jeg tok det både forrige gang og denne gangen. Hvis det var absolutt nødvendig ville det vært et offentlig tilbud til alle. Vi valgte å gjøre det for å:
- Være sikker på at jeg var gravid (ikke hadde hatt en MA) før vi fortalte alle, og for ikke å gå lenge med evt. MA
- Vite at ikke noe var alvorlig galt/uforenlig med liv, mye tøffere å måtte avslutte senere i svangerskapet
- Vite om det var tvillinger (evt. flere)
- Vite om mindre alvorlige ting, slik at man kan forberede seg (noe er lettere å se tidlig, andre ting er lettere å se ved oul)
- Egen trygghet, slappe mer av

Første gang var vi også litt usikre på befruktningstidspunkt. Jeg hadde heller ikke fast jobb, derfor ønsket jeg ikke å fortelle om graviditet uten å være ganske sikker. Lite taktisk å avsløre at man prøver hvis det skulle ta lang tid.. Andre gang ville vi være litt tryggere på at alt var fint før vi fortalte første barnet. I tillegg var det veldig fint at mannen også fikk se det lille vidunderet, siden han ikke kan bli med på OUL med dagens corona-situasjon..

Veldig sjelden at noe er alvorlig galt, og vet om flere som ikke har tatt TUL. Opptil en selv om man føler behov for det. :)
Ja, sikkert sant at det varierer ein del mellom ulike stadar i landet. Her eg bur opplever eg at det er vanskelig både å koma til tul og kanskje spesielt vanskelig å koma til folk som er ekspertar på feltet. Td ingen i området som måler nakkefold etc.
 
Gpdt
Med første følte jeg ingen behov for å betale store summer for en TUL. Om det ikke var liv så hadde det jo ikke vært verdt det heller.

Men året etter opplevde jeg en veldig traumatisk spontanabort i uke 11 som jeg ikke fikk oppfølgning på hverken under eller etter, så mistet jeg igjen i uke 6 tre ganger etter hverandre. Så svangerskap har ikke vært forbundet med noe koselig etter det. Får tett oppfølgning hos jordmor for det psykiske og har blitt henvist til både TUL og fosterdiagnostikk pga bekymringer.
Godt det er ekstra oppfølging å få i slike situasjonar! Har sjølv hatt ein MA i veke 10 og ein sa i veke 5 som viste seg å vera graviditet utanføre livmora. Ivf denne gangen, og skulle i den forbindelse på TUL på sjukehuset som del av oppfølginga. Denne timen vart avlyst pga Corona, og fekk ikkje tilbod om noko ny time før OUL. Så vart litt skuffa av akkurat det. Ikkje akkurat lave skuldre her heller når det kjem til det å gå gravid :sorry:
 
Her der jeg bor er det ingen mulighet for privat ultralyd i flere 100km omkrets. Så ingen tul hverken denne eller siste gangen
 
Tror ikke jeg hadde klart å vente helt til OUL, er nødt til å vite at det er liv der inne og at alt er bra for å få en viss ro. Tenker på hvor forferdelig det må være for de få som har kommet helt til uke 18 og OUL, så har det ikke vært liv på mange uker. Har mistet 3 ganger i uke 7 og synes det var ille nok.
Samtidig skulle jeg ønske jeg var en av dem som klarte å vente, for tror jeg har brukt ca. 6000 kr på TUL frem til nå... Og det kan jo fortsatt gå dårlig dette her!

Gynekologen jeg har vært hos sier det er veldig spesielt at man ikke har et tilbud om ultralydundersøkelse i uke 12 fra det offentlige, som mange andre land har, mente dette skulle komme i fremtiden (?)
 
Med de to første så har jeg ikke hatt TUL. Tror jeg ikke tenkte tanken engang, for jeg hadde ikke det behovet.
Denne gangen fikk jeg 4 TUL da jeg skulle inn på utredning for habituell abort etter å ha mistet 3 barn på 6 måneder, men jaggu var det ikke en liten spire som hadde sneket seg inn:joyful:
Så da ble det satt opp TULer for å se om det fortsatt var liv og at mini vokste slik den skulle. Ble ikke målt noe annet enn størrelse for å se hvor langt jeg faktisk var på vei, samt de så på hjerte og at det banket som det skulle. Var inn og ut på få minutter.
 
Jeg har ikke vært på TUL :) har hatt veldig lyst, men nå er det bare 4 uker igjen til oul. Skjønner godt at man velger en TUL for å se at alt er bra
 
Har inntrykk av at det varierer veldig fra sted til sted? I Oslo-området tror jeg veldig mange tar det. En undersøkelse ved Rikshospitalet i 2010 viste at 85 % tar det, og tviler på at færre tar det nå enn da. Men det er ikke sikkert det er representativt for andre steder. Noen har ikke mange muligheter der de bor, heller.

Jeg tok det både forrige gang og denne gangen. Hvis det var absolutt nødvendig ville det vært et offentlig tilbud til alle. Vi valgte å gjøre det for å:
- Være sikker på at jeg var gravid (ikke hadde hatt en MA) før vi fortalte alle, og for ikke å gå lenge med evt. MA
- Vite at ikke noe var alvorlig galt/uforenlig med liv, mye tøffere å måtte avslutte senere i svangerskapet
- Vite om det var tvillinger (evt. flere)
- Vite om mindre alvorlige ting, slik at man kan forberede seg (noe er lettere å se tidlig, andre ting er lettere å se ved oul)
- Egen trygghet, slappe mer av

Første gang var vi også litt usikre på befruktningstidspunkt. Jeg hadde heller ikke fast jobb, derfor ønsket jeg ikke å fortelle om graviditet uten å være ganske sikker. Lite taktisk å avsløre at man prøver hvis det skulle ta lang tid.. Andre gang ville vi være litt tryggere på at alt var fint før vi fortalte første barnet. I tillegg var det veldig fint at mannen også fikk se det lille vidunderet, siden han ikke kan bli med på OUL med dagens corona-situasjon..

Veldig sjelden at noe er alvorlig galt, og vet om flere som ikke har tatt TUL. Opptil en selv om man føler behov for det. :)

Skriver under på dette her :) er ikke nødvendig med TUL rent medisinsk for barnet, for er lite som kan gjøres dersom det går galt så tidlig. Men for de vordende foreldre mener jeg det finnes mange grunner til å ønske TUL. Så tenker det er helt opp til den gravide å finne ut hva en ønsker.

Nå er det jo også flertall på Stortinget å tilby TUL som en del av en vanlige svangerskapsomsorgen til alle gravide. Det bestemmes i neste uke. Om det går gjennom vil antakelig alle som vil få dekt TUL av staten fom. neste år :)
 
Har inntrykk etter å ha lest litt innpå her at "alle" har vore på minst ein ultralyd før OUL. Stemmer dette, eller finnes der framleis dei som ikkje tar ein kikk før OUL i veke 17-18?

Har også inntrykk av at "alle" får målt nakkefold og det som er. Kva er eigentleg vanleg praksis? Fyrstegangsgravid, så veit ikkje heilt kva som er vanleg og ikkje. Og ikkje minst kva som er nødvendig. :nailbiting:

Jeg har ikke vært på det heller og for å være helt ærlig så visste jeg ikke at det var "en greie" før jeg var godt på vei og det dukket opp overalt. Skjønner veldig godt de som gjør det av ulike grunner, men det blei ikke noe med meg. Og det er jo ganske så lenge å vente til ordinær, men nå er det en måneds tid igjen, så det skal jeg greie. Fikk høre hjertelyd hos jordmor tidligere i uka og det var en fin bekreftelse.
 
Er førstegangs. Jeg har ikke vært på TUL så gleder meg til OUL i juni, skal når jeg er 18+6:D:love017
 
Jeg opplevde en MA i januar, og var (som sikkert alle er) totalt uforberedt. Tok det veldig hardt. Var derfor på 3 (!) TUL privat før fosterdiagnostikk i uke 13 denne gangen. Hadde jeg ikke opplevd MA hadde jeg nok ikke stresset så mye med TUL. Nå venter jeg på OUL i juni, og håper alt er bra der. Ble endel roligere etter uke 12, og egentlig etter jeg hadde gått over tiden for MA sist. Glad for at det ser ut som at TUL blir en del av det ordinære svangerskapsprogrammet nå.
 
Back
Topp