Nok en SA…mistet tre ganger på 10 måneder.

Kjære deg. Ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Ikke minst, selvfølgelig, fordi jeg selv har kjent på - og kjenner på - håpløsheten og frustrasjonen.
Tok meg 5 år å bli gravid første gang; endte i spontanabort i uke 7.
Nytt forsøk: Clomid og progesterone denne gangen. Ny spontanabort i uke 5. Ble utredet og det ble da oppdaget at jeg har Faktor V Leiden (heterozygot) og testet positivt for ANA. Ble satt på lavdose blodfortynnende.
I en alder av 24 ble jeg mamma for første gang, og resultatet er ei kul tenåringsjente på 14 år. SÅ; det er fullt mulig å ha flere spontanaborter for så å bli mamma <3
Nå er jeg 38 med ny partner, og vi har brukt to år på å forsøke å bli gravide. Letrozol, Crinone, inseminasjon, og nå: IVF. Ble gravid på første iVF-forsøk, men dette endte i MA i uke 8. Forrige måned testet jeg på nytt positivt etter et inseminasjonsforsøk, men plutselig forsvant symptomene og testen ble stadig svakere. Jeg vil dermed anta at jeg har hatt 4 spontanaborter (sikkert fler som jeg ikke kjenner til ettersom jeg var i forhold i årevis uten beskyttelse uten å bli gravid). Har nettopp blitt ferdig med IVF-forsøk nr 2 og har igjen graviditetssymptomer. Denne gangen skal jeg prøve å ikke teste, fordi "jeg mister jo bare uansett". Har igjen begynt med babyaspirin; jeg kommer nok aldri til å tørre å forsøke uten, selv om det finnes begrenset belegg for dens effekt på forebygging av spontanabort.

Har du testet stoffskifte, Faktor v leiden, ANA, APA etc?
Jeg har begynt med Acetyl L-Carnetine, Q-10, D-Chiro Inositol/Mio Inositol for å forsøke å forbedre eggkvaliteten, i alle fall. Finnes noen interessante studier.

Masse lykke til <3 Jeg har følgende innstilling: Det er et numbers game. Ta alle testene som anbefales for å påse at det ikke er en årsak til spontanabortene som du kan søke behandling for, men utover det; prøv igjen. Og igjen. Juster fremgangsmetoden litt og forsøk nok en gang. Jeg gir ikke opp på en god stund, i alle fall. Og i verste fall kommer vi til å ty til eggdonor.
 
Nelly__ skrev:
Kjære deg. Ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt. Ikke minst, selvfølgelig, fordi jeg selv har kjent på - og kjenner på - håpløsheten og frustrasjonen.
Tok meg 5 år å bli gravid første gang; endte i spontanabort i uke 7.
Nytt forsøk: Clomid og progesterone denne gangen. Ny spontanabort i uke 5. Ble utredet og det ble da oppdaget at jeg har Faktor V Leiden (heterozygot) og testet positivt for ANA. Ble satt på lavdose blodfortynnende.
I en alder av 24 ble jeg mamma for første gang, og resultatet er ei kul tenåringsjente på 14 år. SÅ; det er fullt mulig å ha flere spontanaborter for så å bli mamma <3
Nå er jeg 38 med ny partner, og vi har brukt to år på å forsøke å bli gravide. Letrozol, Crinone, inseminasjon, og nå: IVF. Ble gravid på første iVF-forsøk, men dette endte i MA i uke 8. Forrige måned testet jeg på nytt positivt etter et inseminasjonsforsøk, men plutselig forsvant symptomene og testen ble stadig svakere. Jeg vil dermed anta at jeg har hatt 4 spontanaborter (sikkert fler som jeg ikke kjenner til ettersom jeg var i forhold i årevis uten beskyttelse uten å bli gravid). Har nettopp blitt ferdig med IVF-forsøk nr 2 og har igjen graviditetssymptomer. Denne gangen skal jeg prøve å ikke teste, fordi "jeg mister jo bare uansett". Har igjen begynt med babyaspirin; jeg kommer nok aldri til å tørre å forsøke uten, selv om det finnes begrenset belegg for dens effekt på forebygging av spontanabort.

Har du testet stoffskifte, Faktor v leiden, ANA, APA etc?
Jeg har begynt med Acetyl L-Carnetine, Q-10, D-Chiro Inositol/Mio Inositol for å forsøke å forbedre eggkvaliteten, i alle fall. Finnes noen interessante studier.

Masse lykke til <3 Jeg har følgende innstilling: Det er et numbers game. Ta alle testene som anbefales for å påse at det ikke er en årsak til spontanabortene som du kan søke behandling for, men utover det; prøv igjen. Og igjen. Juster fremgangsmetoden litt og forsøk nok en gang. Jeg gir ikke opp på en god stund, i alle fall. Og i verste fall kommer vi til å ty til eggdonor.
Klikk for å utvide …
Jeg har tatt blodprøver for habituell abort nå og venter kun på svar der. Håper å finne ut noe som kan gjøres noe med.

Jeg tar Q10, E vitamin, D vitamin, jern, magnesium, multi, NAC og omega 3. Har vel tatt dette i 5-6 måneder nå. I tillegg tar samboer tilskudd som Swimcount, ekstra selen&sink og alpha multivitaminer. Innbiller meg at dette har funket for at det klaffet på egenhånd denne gangen. Da samboer har hatt litt varierende spermprøver.

Problemet først var at vi aldri ble gravide. Forsøkt siden jeg fylte 30 år og nå fyller jeg straks 36. Ble gravide på egenhånd i syklus etter første IVF i 2020 (første gange jeg fikk en positiv test), men det endte i en kjemisk. Hatt ett par kjemiske til. Og disse tre på rappen nå hvor jeg har mistet før uke 7…så nå har liksom problemstillingen blitt å forbli gravid. Men jeg gir heller ikke opp. Jeg skal i hvertfall fortsette frem til jeg er 40 om det ikke går før det. Men jeg og samboer er enige om at, hvis vi ikke får til dette med mine egg og hans sæd, legger vi barnedrømmen dø. Noe annet, passer ikke for oss dessverre. Og godt vi er veldig enige der❤️

Takk❤️ og lykke til til deg også❤️
 
ruccola skrev:
Trist å høre at du går gjennom dette :Heartred Det er så utrolig tøft når man er midt oppi det, og får håpet om baby knust gang etter gang!

Jeg ble gravid 3 ganger i løpet av 8 mnd da jeg var 35. Ble altså lett gravid så det var ikke problemet her heller, men det varte ikke, det ble en MA, en SA og en EXU på rappen de tre gangene. Har heldigvis en samboer (og nær familie) som var utrolig støttende, så vi kom oss da gjennom det på et vis.

Et par mnd etter at jeg fylte 36 ble jeg gravid igjen. Da hadde fastlegen i mellomtiden sendt henvisning til fertilitetsklinikken og både jeg og mannen hadde vært inne og tatt prøver, og jeg oppdaget at jeg var gravid dagen før vi skulle inn på samtale. Gjorde ikke noe annerledes denne gangen, men det holdt plutselig hele veien inn, og vi fikk en gutt i november 2021.
Ettersom vi tenkte at det kunne bli vanskelig med søsken, mtp at historikken (og en manglende eggleder etter EXU) og at jeg ikke ble noe yngre heller, så startet vi prøvingen ganske tidlig. Og det klaffet faktisk på første forsøk. 29+2 i dag, alt ser heldigvis fint ut.

Håper så inderlig at dere lykkes snart også, og at det er noe som enkelt kan gjøres om de finner ut noe etter undersøkelsene :Heartred
Klikk for å utvide …
Godt å høre solskinnshistorier❤️ og gratulerer så mye❤️
 
Stor klem til deg! Ja, det er mulig å miste mange ganger og å få nydelig baby etterpå. Her hadde vi ingen problemer med å få første(snart 14 år), 7 år senere ble jeg gravid på nytt, 3SAer på rad, ingen funn etter utredning for habituell abort, ble gravid på nytt, lille gutt med trisomi 21 fant på ekstra UL etter OUL som endte i senabort uke 22. Ble gravid på nytt, MA med tvillinger uke 8. Neste gang ble det nydelig gutt som er 3,5år nå. 2 SAer etter det og en EXU. En SA til og neste gang gikk det bra, lille jente på 10uker. Jeg brukte progesteron med alle uten andre, tredje og fjerde og progesteron og blodfortynnende medisiner i femte sv. Men det mest sannsynlig var bare dårlig kombinasjon av egg og sæd og at det var ikke levedyktig. Var 27 med første, 40 med siste barn. Det er ikke lett å gå gjennom det du går nå med det er håp!!! :Heartpink
 
Hei, jeg er lei meg for det du går igjennom! Vi mistet 3 ganger på rad, på bare noen måneder. Ble derfor henvist til sykehuset for utredning av habituell abort, men om jeg skulle bli gravid igjen så skulle jeg ta Lutinus og Albyl-E. Jeg ble heldigvis gravid i påvente av time, og startet med disse to medikamentene. Nå har jeg en baby på 4,5 mnd :Heartred vi mistet 3 ganger på 8 måneder, og det er så himla tøft! Men er så glad det hjalp med medisiner.

Håper at neste spiren sitter helt til termin:Heartred
 
Babydrømmen87 skrev:
Så var det et faktum: jeg går og venter på en ny SA. Svake streker, og de som var så sterke og fine og jeg hadde så god tro på at det skulle gå denne gangen. 5+1 i dag…og det er der det ender…mistet i mai 2022 ca 5+0….og en EXU uke 7 i juli 2022.

Når!!! Jeg mener når skal den spiren sitte frem til termin? Jeg er så skuffet, lei meg og sint! Sint for at kroppen lurer meg, skuffet for at vi/jeg har vært så optimistiske denne gangen og veldig lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma i oktober :arghh:

Skjønner ikke hvor mye motgang man skal tåle. Hadde det ikke vært for samboeren min som har så pågangsmot og vet at vi skal klare å få det til, så hadde jeg sagt stopp nå. Jeg fyller 36 om noen måneder, slitt 6,5 år med å bli gravid, to runder IVF og så ekstremt mange opp og nedturer som den mest ekstreme karusellen du kan tenke deg! Jeg er så sliten, lei og kjei. Men vettu hva? Det skal ikke stoppe meg! Vi skal klare det!!

Problemet er jo ikke at vi ikke blir gravide. Problemet er jo å holde på graviditeten….noen her som har mistet så mange ganger og som har hatt en vellykket graviditet etter det? Det sies at jo flere ganger man har mistet, jo større sjans er det for å oppleve det igjen. Det er jo ikke akkurat oppløftende beskjed etter å mistet tre ganger på rad!!

Om det har lykkes for dere, hva annerledes ble gjort? Ble du utredet for habituell abort? Fikk du støttemedisiner? Fikk du en annen utredning?

Jeg er på utkikk etter å høre solskinnshistorier og tips for at man skal få en vellykket graviditet❤️
Klikk for å utvide …
Kjære deg :Heartbigred husker deg fra novembergruppen. Ble så lei meg da jeg leste at du har mistet på nytt. Hvordan går det med deg nå? Er i nøyaktig samme situasjon. Gravide via IVF i oktober. MA oppdaget på UL i uke 8 (hjertet sluttet å slå i uke 7).
Gravide igjen i februar via IVF. Lav hCG stigning og SA i uke 5+5.
Gravide igjen i mars. IUI. Hadde ultralyd i går i uke 9+2. MA igjen; hjertet sluttet å slå i uke 8+2. Har nettopp tatt Cytotec og venter bare på å blø.
Blir lett gravid men alt går til h******. Frustrert og møkklei.
 
Babydrømmen87 skrev:
Så var det et faktum: jeg går og venter på en ny SA. Svake streker, og de som var så sterke og fine og jeg hadde så god tro på at det skulle gå denne gangen. 5+1 i dag…og det er der det ender…mistet i mai 2022 ca 5+0….og en EXU uke 7 i juli 2022.

Når!!! Jeg mener når skal den spiren sitte frem til termin? Jeg er så skuffet, lei meg og sint! Sint for at kroppen lurer meg, skuffet for at vi/jeg har vært så optimistiske denne gangen og veldig lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma i oktober :arghh:

Skjønner ikke hvor mye motgang man skal tåle. Hadde det ikke vært for samboeren min som har så pågangsmot og vet at vi skal klare å få det til, så hadde jeg sagt stopp nå. Jeg fyller 36 om noen måneder, slitt 6,5 år med å bli gravid, to runder IVF og så ekstremt mange opp og nedturer som den mest ekstreme karusellen du kan tenke deg! Jeg er så sliten, lei og kjei. Men vettu hva? Det skal ikke stoppe meg! Vi skal klare det!!

Problemet er jo ikke at vi ikke blir gravide. Problemet er jo å holde på graviditeten….noen her som har mistet så mange ganger og som har hatt en vellykket graviditet etter det? Det sies at jo flere ganger man har mistet, jo større sjans er det for å oppleve det igjen. Det er jo ikke akkurat oppløftende beskjed etter å mistet tre ganger på rad!!

Om det har lykkes for dere, hva annerledes ble gjort? Ble du utredet for habituell abort? Fikk du støttemedisiner? Fikk du en annen utredning?

Jeg er på utkikk etter å høre solskinnshistorier og tips for at man skal få en vellykket graviditet❤️
Klikk for å utvide …
Hei :Heartred har du vært på hysteroskopi?

Hilsen ei som mister x antall ganger ma/ sa i 5 år, før det ble oppdaget en hjerteformet livmor med bred skillevegg, som ble operert bort, som hadde en vellykket graviditet etter en hysteroskopi.
 
Har desverre ingen solskinnshistorie å dele, men jeg ville bare fortelle deg at du er utrolig sterk og tøff som står i dette og kjemper videre :Heartred
Skal selv utredes nå for habituel abort og så får vi se hvor det ender.
Sender deg masse klemmer:Heartbigred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp