Nok en SA…mistet tre ganger på 10 måneder.

[Babydrømmen87]

Så var det et faktum: jeg går og venter på en ny SA. Svake streker, og de som var så sterke og fine og jeg hadde så god tro på at det skulle gå denne gangen. 5+1 i dag…og det er der det ender…mistet i mai 2022 ca 5+0….og en EXU uke 7 i juli 2022.

Når!!! Jeg mener når skal den spiren sitte frem til termin? Jeg er så skuffet, lei meg og sint! Sint for at kroppen lurer meg, skuffet for at vi/jeg har vært så optimistiske denne gangen og veldig lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma i oktober

Skjønner ikke hvor mye motgang man skal tåle. Hadde det ikke vært for samboeren min som har så pågangsmot og vet at vi skal klare å få det til, så hadde jeg sagt stopp nå. Jeg fyller 36 om noen måneder, slitt 6,5 år med å bli gravid, to runder IVF og så ekstremt mange opp og nedturer som den mest ekstreme karusellen du kan tenke deg! Jeg er så sliten, lei og kjei. Men vettu hva? Det skal ikke stoppe meg! Vi skal klare det!!

Problemet er jo ikke at vi ikke blir gravide. Problemet er jo å holde på graviditeten….noen her som har mistet så mange ganger og som har hatt en vellykket graviditet etter det? Det sies at jo flere ganger man har mistet, jo større sjans er det for å oppleve det igjen. Det er jo ikke akkurat oppløftende beskjed etter å mistet tre ganger på rad!!

Om det har lykkes for dere, hva annerledes ble gjort? Ble du utredet for habituell abort? Fikk du støttemedisiner? Fikk du en annen utredning?

Jeg er på utkikk etter å høre solskinnshistorier og tips for at man skal få en vellykket graviditet

 

[Lunamor]

Så trist å høre at du går igjennom dette nå. Jeg har også vært igjennom 3 SA(2MA) iløpet av en underkant av et år. I høst hadde jeg mange av de samme tankene som deg, og hadde det veldig tøft psykisk. Jeg oppsøkte da Amathea for å ha noen å snakke med, og for å få sortert tankene.

Jeg var også på utredning for habituell abort privat(hadde ikke fått offentlig før i mars). De fant ingenting og sa at alt såg bra ut. Men på pga mistanker skulle jeg gå på progresteron og blodfortynnende til uke 12 i neste graviditet.

Jeg er nå 12+5 og alt ser bra ut så langt

Jeg håper du også kommer dit og kan begynne å glede deg over en ny graviditet snart

 

[Babydrømmen87]

Så trist å høre at du går igjennom dette nå. Jeg har også vært igjennom 3 SA(2MA) iløpet av en underkant av et år. I høst hadde jeg mange av de samme tankene som deg, og hadde det veldig tøft psykisk. Jeg oppsøkte da Amathea for å ha noen å snakke med, og for å få sortert tankene.

Jeg var også på utredning for habituell abort privat(hadde ikke fått offentlig før i mars). De fant ingenting og sa at alt såg bra ut. Men på pga mistanker skulle jeg gå på progresteron og blodfortynnende til uke 12 i neste graviditet.

Jeg er nå 12+5 og alt ser bra ut så langt

Jeg håper du også kommer dit og kan begynne å glede deg over en ny graviditet snart

Hatt kontakt med min IVF Klinikk og de er villige til å gi ekstra støttemedisiner etter eggløsning siden vi skal ha tredje forsøk i mai.

Håper støttemedisiner er det som skal til her også, for har hatt kikhulloperasjon og blitt sjekket nøye pga IVF og de finner ikke noe galt med meg heller.

Så godt å høre gratulerer

 

[Trønderen98]

Kjære deg jeg er utrolig lei meg for at det ble sånn for deg nå også.. og nå som du hadde såå fine tester..
Jeg håper den sitter veldig raskt igjen og at du får prøve noe nytt for at det skal sitte denne gang!
Jeg har jo «bare» mistet 2 ganger så jeg fikk derfor ikke noen utredning for habituell abort, men det kan vel du få nå?
Jeg endte uansett med å spørre privat gyn om å få prøve blodfortynnende og progesteron støtte for neste graviditet da jeg virkelig ønsket å bare prøve noe og ikke bare vente på å miste igjen. Om det fungerte eller ikke vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg er nå i uke 36 og settes i gang neste uke
Masse lykke til! Håper du kan få noe du får prøve slik at du føler at du gjør noe annerledes neste gang!

 

[Babydrømmen87]

Kjære deg jeg er utrolig lei meg for at det ble sånn for deg nå også.. og nå som du hadde såå fine tester..
Jeg håper den sitter veldig raskt igjen og at du får prøve noe nytt for at det skal sitte denne gang!
Jeg har jo «bare» mistet 2 ganger så jeg fikk derfor ikke noen utredning for habituell abort, men det kan vel du få nå?
Jeg endte uansett med å spørre privat gyn om å få prøve blodfortynnende og progesteron støtte for neste graviditet da jeg virkelig ønsket å bare prøve noe og ikke bare vente på å miste igjen. Om det fungerte eller ikke vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg er nå i uke 36 og settes i gang neste uke
Masse lykke til! Håper du kan få noe du får prøve slik at du føler at du gjør noe annerledes neste gang!

Ja jeg kan få utredning for habituell abort. Velger å stole på IVF klinikken min først og fremst. Kontakter dem også om vi får det til på egenhånd, slik at jeg kan starte med støttemedisiner utenom IVF. Funker ikke det denne gangen, med støttemedisiner (som da vil si blodfortynnende/progesteron ++), vil jeg ta turen til en kjempe flink gynekolog på Spesialistsentret for kvinner for utredning for habituell abort. Vil gå privat da det ofte er lang ventetid offentlig.

Så fint å høre at det gikk for deg denne gangen

 

[Luna94]

Så var det et faktum: jeg går og venter på en ny SA. Svake streker, og de som var så sterke og fine og jeg hadde så god tro på at det skulle gå denne gangen. 5+1 i dag…og det er der det ender…mistet i mai 2022 ca 5+0….og en EXU uke 7 i juli 2022.

Når!!! Jeg mener når skal den spiren sitte frem til termin? Jeg er så skuffet, lei meg og sint! Sint for at kroppen lurer meg, skuffet for at vi/jeg har vært så optimistiske denne gangen og veldig lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma i oktober

Skjønner ikke hvor mye motgang man skal tåle. Hadde det ikke vært for samboeren min som har så pågangsmot og vet at vi skal klare å få det til, så hadde jeg sagt stopp nå. Jeg fyller 36 om noen måneder, slitt 6,5 år med å bli gravid, to runder IVF og så ekstremt mange opp og nedturer som den mest ekstreme karusellen du kan tenke deg! Jeg er så sliten, lei og kjei. Men vettu hva? Det skal ikke stoppe meg! Vi skal klare det!!

Problemet er jo ikke at vi ikke blir gravide. Problemet er jo å holde på graviditeten….noen her som har mistet så mange ganger og som har hatt en vellykket graviditet etter det? Det sies at jo flere ganger man har mistet, jo større sjans er det for å oppleve det igjen. Det er jo ikke akkurat oppløftende beskjed etter å mistet tre ganger på rad!!

Om det har lykkes for dere, hva annerledes ble gjort? Ble du utredet for habituell abort? Fikk du støttemedisiner? Fikk du en annen utredning?

Jeg er på utkikk etter å høre solskinnshistorier og tips for at man skal få en vellykket graviditet

Synes det er skikkelig vondt og trist det du går igjennom
Nå har du hvert fall krav på utredning, jeg hadde 3 MA, var på utredning for habituell abort, ingen funn, men fikk støttemedisiner de neste pp'ene føre ny gravditet, og om jeg ble gravid skulle jeg fortsette med disse frem til uke 12, fjerde gravditet fikk vi endelig dattera vår var da også da 100% sykmeldt fren til uke 16, fordi jeg ikke var i form, men har stor tro på at sykmelding var det som var riktig og hjalp her.
Av støttemedisiner hadde jeg lavdose ovitrelle 5 klikk hver 3 dag og lutinus 3 ganger om dagen.

Har du prøvd noen støttemedisiner?

 

[Prøver1990]

Så trist! Håper det sitter neste gang og bra du får mer støttemedisiner. Jeg kan anbefale deg Vibeke fjeld ved klinikk fjeld (akupunktur) jobber med Ivf, infertilitet og habituell abort. Om du bor i Oslo da..
jeg går til henne nå og det er så bra og håper spiren sitter etter 2 aborter.

 

[Babydrømmen87]

Så trist! Håper det sitter neste gang og bra du får mer støttemedisiner. Jeg kan anbefale deg Vibeke fjeld ved klinikk fjeld (akupunktur) jobber med Ivf, infertilitet og habituell abort. Om du bor i Oslo da..
jeg går til henne nå og det er så bra og håper spiren sitter etter 2 aborter.

Takk for tips, men bor utenfor Oslo, så Jessheim passer meg bedre

 

[Babydrømmen87]

Synes det er skikkelig vondt og trist det du går igjennom
Nå har du hvert fall krav på utredning, jeg hadde 3 MA, var på utredning for habituell abort, ingen funn, men fikk støttemedisiner de neste pp'ene føre ny gravditet, og om jeg ble gravid skulle jeg fortsette med disse frem til uke 12, fjerde gravditet fikk vi endelig dattera vår var da også da 100% sykmeldt fren til uke 16, fordi jeg ikke var i form, men har stor tro på at sykmelding var det som var riktig og hjalp her.
Av støttemedisiner hadde jeg lavdose ovitrelle 5 klikk hver 3 dag og lutinus 3 ganger om dagen.

Har du prøvd noen støttemedisiner?

Kun brukt progesteron etter fersk forsøk. Se litt lengre opp hva jeg har skrevet om støttemedisiner

 

[Koalabjørn]

Hvordan går det med deg?

 

[Babydrømmen87]

Hvordan går det med deg?

Tja…det går, det må det jo. Blør fortsatt litt, men ser ut for at jeg straks er ferdig. Har tatt blodprøvene for habituell abort, så er så spent på hva de viser!

Var ute på konsert i går, med svigerinnen min(som også er min beste venninne).
Gleda meg masse til å komme meg ut å spise god mat, ta en øl og kose oss, for er så sjelden vi får til noe sånt.
Men hun sa at kun ikke orka øl, og da slapp hun bomben om at hun hadde testet positivt i går og dermed har blitt gravid igjen…den var tung den beskjeden. Hun var livredd og så lei seg for å si det, da hun vet alt hva jeg gjennomgår nå og har gjennomgått.
Men jeg er jo glad for henne som jeg sa, jeg skal jo bli tante igjen liksom. Men selv om jeg er glad, klarer jeg ikke å vise det, og det skjønte hun. Så fikk meg et slag i magen, men koste oss for det. Nydelig konsert også

 

[Koalabjørn]

Tja…det går, det må det jo. Blør fortsatt litt, men ser ut for at jeg straks er ferdig. Har tatt blodprøvene for habituell abort, så er så spent på hva de viser!

Var ute på konsert i går, med svigerinnen min(som også er min beste venninne).
Gleda meg masse til å komme meg ut å spise god mat, ta en øl og kose oss, for er så sjelden vi får til noe sånt.
Men hun sa at kun ikke orka øl, og da slapp hun bomben om at hun hadde testet positivt i går og dermed har blitt gravid igjen…den var tung den beskjeden. Hun var livredd og så lei seg for å si det, da hun vet alt hva jeg gjennomgår nå og har gjennomgått.
Men jeg er jo glad for henne som jeg sa, jeg skal jo bli tante igjen liksom. Men selv om jeg er glad, klarer jeg ikke å vise det, og det skjønte hun. Så fikk meg et slag i magen, men koste oss for det. Nydelig konsert også

Oj, den tok du pent! Tror jeg hadde knekt helt sammen i din situasjon! Veldig lov å føle på det altså håper blodprøvene gir noen svar og at det eventuelt et en easy fix! Masse lykke til!

 

[Babydrømmen87]

Oj, den tok du pent! Tror jeg hadde knekt helt sammen i din situasjon! Veldig lov å føle på det altså håper blodprøvene gir noen svar og at det eventuelt et en easy fix! Masse lykke til!

Jeg tror jeg har grini i fra meg litt denne uka. Har stor tuta når jeg har kjørt bil, når jeg har vært ute å løpt i skogen, når jeg har dusja, når jeg har laga mat. Hele tida og helt plutselig. Helt til jeg sa til meg selv, at nå! Nå er det nok! Nå skal jeg begynne å leve igjen og starte på nytt. Så tror man bare må få la seg få lov til å sørge så mye man vil og orker, det går over til slutt. Altså, sorgen kommer alltid til å være der, og tanken på å aldri få møte mine 3 små spirer. Men nå skal jeg leve igjen

Ja håper de finner ut av noe, og at det er som du sier, en easy fix!

 

[Koalabjørn]

Jeg tror jeg har grini i fra meg litt denne uka. Har stor tuta når jeg har kjørt bil, når jeg har vært ute å løpt i skogen, når jeg har dusja, når jeg har laga mat. Hele tida og helt plutselig. Helt til jeg sa til meg selv, at nå! Nå er det nok! Nå skal jeg begynne å leve igjen og starte på nytt. Så tror man bare må få la seg få lov til å sørge så mye man vil og orker, det går over til slutt. Altså, sorgen kommer alltid til å være der, og tanken på å aldri få møte mine 3 små spirer. Men nå skal jeg leve igjen

Ja håper de finner ut av noe, og at det er som du sier, en easy fix!

Di har selvfølgelig helt rett i det! Men er ikke alltid så lett å leve etter. Du er flink! Stå på!

 

[Babydrømmen87]

Di har selvfølgelig helt rett i det! Men er ikke alltid så lett å leve etter. Du er flink! Stå på!

Takk

 

[Løven93]

Jeg tror jeg har grini i fra meg litt denne uka. Har stor tuta når jeg har kjørt bil, når jeg har vært ute å løpt i skogen, når jeg har dusja, når jeg har laga mat. Hele tida og helt plutselig. Helt til jeg sa til meg selv, at nå! Nå er det nok! Nå skal jeg begynne å leve igjen og starte på nytt. Så tror man bare må få la seg få lov til å sørge så mye man vil og orker, det går over til slutt. Altså, sorgen kommer alltid til å være der, og tanken på å aldri få møte mine 3 små spirer. Men nå skal jeg leve igjen

Ja håper de finner ut av noe, og at det er som du sier, en easy fix!

Kjenner meg SÅ igjen i alt du sier!! Både led 3 aborter og med at venninner slipper bomben midt i den største sorgen. Jeg sender deg mange styrkeklemmer. Snart blir det vår tur.

 

[Babydrømmen87]

Kjenner meg SÅ igjen i alt du sier!! Både led 3 aborter og med at venninner slipper bomben midt i den største sorgen. Jeg sender deg mange styrkeklemmer. Snart blir det vår tur.

 

[Statistikern]

Jeg har en ganske lik historie som din. Går nå igjennom min tredje SA etter ivf, og har i tillegg hatt en exu. De to siste SA, begge etter frryseforsøk direkte etter hverandre, skjedde rundt uke 5 (4+4 og 5+1). Jeg har ingen trøstende ord ennå siden vi ikke har kommet i mål, men vil bare si at jeg føler med deg Det blir utredning/blodprøver for habituell abort her også etter hvert, og så skal vi prøve å samle krefter for det siste uttaket.

 

[ruccola]

Trist å høre at du går gjennom dette Det er så utrolig tøft når man er midt oppi det, og får håpet om baby knust gang etter gang!

Jeg ble gravid 3 ganger i løpet av 8 mnd da jeg var 35. Ble altså lett gravid så det var ikke problemet her heller, men det varte ikke, det ble en MA, en SA og en EXU på rappen de tre gangene. Har heldigvis en samboer (og nær familie) som var utrolig støttende, så vi kom oss da gjennom det på et vis.

Et par mnd etter at jeg fylte 36 ble jeg gravid igjen. Da hadde fastlegen i mellomtiden sendt henvisning til fertilitetsklinikken og både jeg og mannen hadde vært inne og tatt prøver, og jeg oppdaget at jeg var gravid dagen før vi skulle inn på samtale. Gjorde ikke noe annerledes denne gangen, men det holdt plutselig hele veien inn, og vi fikk en gutt i november 2021.
Ettersom vi tenkte at det kunne bli vanskelig med søsken, mtp at historikken (og en manglende eggleder etter EXU) og at jeg ikke ble noe yngre heller, så startet vi prøvingen ganske tidlig. Og det klaffet faktisk på første forsøk. 29+2 i dag, alt ser heldigvis fint ut.

Håper så inderlig at dere lykkes snart også, og at det er noe som enkelt kan gjøres om de finner ut noe etter undersøkelsene

 

[Nelly__]

Så var det et faktum: jeg går og venter på en ny SA. Svake streker, og de som var så sterke og fine og jeg hadde så god tro på at det skulle gå denne gangen. 5+1 i dag…og det er der det ender…mistet i mai 2022 ca 5+0….og en EXU uke 7 i juli 2022.

Når!!! Jeg mener når skal den spiren sitte frem til termin? Jeg er så skuffet, lei meg og sint! Sint for at kroppen lurer meg, skuffet for at vi/jeg har vært så optimistiske denne gangen og veldig lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma i oktober

Skjønner ikke hvor mye motgang man skal tåle. Hadde det ikke vært for samboeren min som har så pågangsmot og vet at vi skal klare å få det til, så hadde jeg sagt stopp nå. Jeg fyller 36 om noen måneder, slitt 6,5 år med å bli gravid, to runder IVF og så ekstremt mange opp og nedturer som den mest ekstreme karusellen du kan tenke deg! Jeg er så sliten, lei og kjei. Men vettu hva? Det skal ikke stoppe meg! Vi skal klare det!!

Problemet er jo ikke at vi ikke blir gravide. Problemet er jo å holde på graviditeten….noen her som har mistet så mange ganger og som har hatt en vellykket graviditet etter det? Det sies at jo flere ganger man har mistet, jo større sjans er det for å oppleve det igjen. Det er jo ikke akkurat oppløftende beskjed etter å mistet tre ganger på rad!!

Om det har lykkes for dere, hva annerledes ble gjort? Ble du utredet for habituell abort? Fikk du støttemedisiner? Fikk du en annen utredning?

Jeg er på utkikk etter å høre solskinnshistorier og tips for at man skal få en vellykket graviditet