noen som

hakkamakka

hakkamakka

Forumet er livet
VIP
ikke skal ha med mannen på fødselen ? hva syns dere om det?

min skal sannsynligvis ikke være med .. han syns det var helt grusomt å være med sist.. så trudde ikke han ville være med nå.. det er helt greit for meg, jeg registrerte ikke at han var der sist en gang.. men det er så mange som sier de hadde blitt sinna om mannen ikke hadde ville vært med .. skjønner ikke det..
 
jeg vil veldig gjærne ha han med men han er ikke sikker på at han vil.... blir veldig lei meg om han ikke blir med... vi skal jo liksom være to om dette... og da syns jeg at d også gjelder fødselen... men d er hver sin mening....
 
Jeg trur jeg hadde blitt litt sur om han ikke ville være med.. Jeg hadde følt det litt sånn at vil han ikke være med på noe av det største som skal skje i livet sitt??? Nå har jo ingen av oss vært med på en fødsel noen gang, så vi vet jo ikke hva vi går til på en måte..
 
Jeg vet at jeg kommer til å trenge han der, så hvis han hadde sagt han ikke vil være med ville jeg blitt forferdelig lei meg tror jeg, og kanskje ikke sur, men lei meg...
 
grunnen til at min ikke vil være med er at han har totalt angst for alt som har med sykehus å gjøre.. han er livredd for at noe skal gå galt .. så jeg kunne aldri blitt sinna eller sur på han ..

man tvinger ingen med angst til å gjøre det de frykter mest..

men nå var han med sist, så kan hende han klarer det nå og.. det er kanskje en halvtime han går glipp av .. så det er jo ikke noe problem .. han får jo komme inn med en gang ungen er ute..
 
Tror ikke jeg hadde blitt sur, men hadde nok satt pris på om han hadde vært med for å støtte meg mens jeg har det vondt. Også er det jo et fantastisk øyeblikk etterpå som du aldri kan få tilbake..
 
Her skal mannen være med! Jeg spurte han her om dagen om hvordan han trodde det ville bli!
Han håpet på like rask fødsel som sist! he he..

Jeg må si jeg skjønner at folk blir skuffet dersom mannen nekter å være med.
De trenger jo ikke å se noen ting som helst av det "ekle"! Men klart har de skrekk for
alt som har med sykehus og sånt å gjøre, så er de jo ingen støtte, så da kan det nok være
greit å ha med en annen.

Jeg hadde ikke tvunget min mann hvis han virkelig ikke ville! En jeg kjenner lot mannen gå på
gangen mens hun presset, og det funka for dem! Så finnes jo løsninger der det trengs!
 
Synes du er veldig forståelsesfull som godtar at han ikke blir med. Men som du sier så hvis du ikke merka at han var der forrige gang nesten, er det kanskje bedre å ha med ei bestevenninne istedet ja=)
 
Min skal være med, og det har aldri vært noe vi har diskutert heller. Synes egentlig det er litt imponerende da at han har så lyst. Han flytta fra Kenya til Norge for fire år siden, og der er det jo ingen fedre som er med på fødselen. Men han er veldig "tilpasningsdyktig" da, og tar det som en selvfølge at han skal være med!
 
Spørs heller hva jeg hadde sagt om han ikke ville være med. Når jeg har gått gravid i 9 måneder og er den eneste som kan trykke den ungen ut, så synes jeg det minste mennene våre kan gjøre er å stille opp på fødselen (og gi oss blomster etterpå, såklart=))
 
 
Kjenner ei som ikke har hatt mannen med på de siste to fødsler (han var med på de første), og det passer bra for henne, selv om det ikke er hennes valg. Det jeg syns er irriterende er måten hun tar opp temaet på, igjen og igjen, som at det er det normale, og at før i verden var fødsel noe mellom kvinner, og mannen bare fikk del i resultatet. Jeg mener en tar sitt valg og står for det, men ikke kritiser andre for deres valg! (Det var ikke til deg [;)])

Jeg sier ingenting på hva andre velger, for her er våre behov veldig forskjellige. Men jeg for min egen del hadde følelsen både under og etter fødselen - ja, den dag i dag, at jeg ikke hadde overlevd uten mannen.

Selvsagt hadde jeg det, men han forsto mine behov når ingen andre gjorde det, han så meg når ingen andre gjorde, og han knadde 5-6 timer den forferdelige smerten i korsryggen, og jeg kunne rettlede med enkle ord sånn det ble riktig, når jeg egentlig ikke hadde ord.

Alt dette og mere til, gjør at at gjorde en forferdelig opplevelse overlevbar, og jeg hadde ikke klart meg uten. Jeg var og er skuffa over at jeg taklet smerten så dårlig, og det er ingen andre som kunne vært med meg og som kunne vært der for meg slik han var. Det er jeg ytterst takknemmelig for [:)]
 
ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

grunnen til at min ikke vil være med er at han har totalt angst for alt som har med sykehus å gjøre.. han er livredd for at noe skal gå galt .. så jeg kunne aldri blitt sinna eller sur på han ..

man tvinger ingen med angst til å gjøre det de frykter mest..

men nå var han med sist, så kan hende han klarer det nå og.. det er kanskje en halvtime han går glipp av .. så det er jo ikke noe problem .. han får jo komme inn med en gang ungen er ute..


Nei man kan ikke tvinge noen med angst! Han klarer det sikkert hvis han klarte det sist!
 
ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

grunnen til at min ikke vil være med er at han har totalt angst for alt som har med sykehus å gjøre.. han er livredd for at noe skal gå galt .. så jeg kunne aldri blitt sinna eller sur på han ..

man tvinger ingen med angst til å gjøre det de frykter mest..

men nå var han med sist, så kan hende han klarer det nå og.. det er kanskje en halvtime han går glipp av .. så det er jo ikke noe problem .. han får jo komme inn med en gang ungen er ute..

 
Ja, men det blir noe annet syns jeg.. At han har sykehusskrekk osv.. Men at en ikke vil være med fordi han bare ikke vil være med uten noen spes grunn - da tror jeg at jeg hadde blitt sint på han...[8D]
 
men det er ikke snakk om at han ikke er med i det hele tatt.. er den halvtimen- timen med pressriene.. alt før og etter er han jo med på .. han får jo ikke gjort noe når jeg ligger der å presser uansett.. hehe.. må ikke komme her å ta på meg å trøste meg når jeg har det vondt altså ! [:D]

det er ikke på grunn av det ekle som kan skje at han ikke vil være der .. men det er type springe ut med en blå unge som ikke puster, at jeg skriker osv .. at jeg har det så vondt uten at han kan gjøre noe .. jeg syns det er hans valg .. man presser jo ikke ei dame med fødselsangst til å føde vaginalt liksom ..
 
ORIGINAL: lena89

jeg vil veldig gjærne ha han med men han er ikke sikker på at han vil.... blir veldig lei meg om han ikke blir med... vi skal jo liksom være to om dette... og da syns jeg at d også gjelder fødselen... men d er hver sin mening....


Jeg er nok enig med deg der. Jeg hadde følt at han hadde gått glipp av en essensiell del av hele prosessen. Det er ikke noe som så lett kan forklares og fortelles med ord i ettertid. Men det er mitt behov da [:)]
 
ORIGINAL: nurkeklar er gravid

ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

grunnen til at min ikke vil være med er at han har totalt angst for alt som har med sykehus å gjøre.. han er livredd for at noe skal gå galt .. så jeg kunne aldri blitt sinna eller sur på han ..

man tvinger ingen med angst til å gjøre det de frykter mest..

men nå var han med sist, så kan hende han klarer det nå og.. det er kanskje en halvtime han går glipp av .. så det er jo ikke noe problem .. han får jo komme inn med en gang ungen er ute..


Ja, men det blir noe annet syns jeg.. At han har sykehusskrekk osv.. Men at en ikke vil være med fordi han bare ikke vil være med uten noen spes grunn - da tror jeg at jeg hadde blitt sint på han...[8D]



nei, hadde det vært fordi han ikke gadd eller noe så hadde jeg nok blitt sur jeg og .. han må ha en god grunn .. hehe.. han gruer seg mer til fødselen enn meg lissom ..
 
ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

men det er ikke snakk om at han ikke er med i det hele tatt.. er den halvtimen- timen med pressriene.. alt før og etter er han jo med på .. han får jo ikke gjort noe når jeg ligger der å presser uansett.. hehe.. må ikke komme her å ta på meg å trøste meg når jeg har det vondt altså ! [:D]

det er ikke på grunn av det ekle som kan skje at han ikke vil være der .. men det er type springe ut med en blå unge som ikke puster, at jeg skriker osv .. at jeg har det så vondt uten at han kan gjøre noe .. jeg syns det er hans valg .. man presser jo ikke ei dame med fødselsangst til å føde vaginalt liksom ..


Det er noe helt annet, er enig i det [:)] Men jeg hadde likevel STORT behov for mannen min den siste delen av fødselen også, så jeg syns du er sterkt som klarer å tenke deg å være alene, og sette hans behov først, i den mest intense situasjonen livet kan komme med! Det er stort av deg!
 
ORIGINAL: KonTrolla

Kjenner ei som ikke har hatt mannen med på de siste to fødsler (han var med på de første), og det passer bra for henne, selv om det ikke er hennes valg. Det jeg syns er irriterende er måten hun tar opp temaet på, igjen og igjen, som at det er det normale, og at før i verden var fødsel noe mellom kvinner, og mannen bare fikk del i resultatet. Jeg mener en tar sitt valg og står for det, men ikke kritiser andre for deres valg! (Det var ikke til deg [;)])

Jeg sier ingenting på hva andre velger, for her er våre behov veldig forskjellige. Men jeg for min egen del hadde følelsen både under og etter fødselen - ja, den dag i dag, at jeg ikke hadde overlevd uten mannen.

Selvsagt hadde jeg det, men han forsto mine behov når ingen andre gjorde det, han så meg når ingen andre gjorde, og han knadde 5-6 timer den forferdelige smerten i korsryggen, og jeg kunne rettlede med enkle ord sånn det ble riktig, når jeg egentlig ikke hadde ord.

Alt dette og mere til, gjør at at gjorde en forferdelig opplevelse overlevbar, og jeg hadde ikke klart meg uten. Jeg var og er skuffa over at jeg taklet smerten så dårlig, og det er ingen andre som kunne vært med meg og som kunne vært der for meg slik han var. Det er jeg ytterst takknemmelig for [:)]



ja, man har forskjellige behov... og jeg forlanger at han er der mens åpningsriene og alt pågår, så han kan hente ting å massere rygg osv .. jeg skal ikke ligge der aleine ! men så fort pressinga starter kan han få lov til å gå .. det er det som er det verste for han .. så det skal han få slippe om han vil det .. og du takla jo smerten bra ! du fødte en unge og nå skal du jammen meg ha en til [:D]
 
ORIGINAL: KonTrolla

ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

men det er ikke snakk om at han ikke er med i det hele tatt.. er den halvtimen- timen med pressriene.. alt før og etter er han jo med på .. han får jo ikke gjort noe når jeg ligger der å presser uansett.. hehe.. må ikke komme her å ta på meg å trøste meg når jeg har det vondt altså ! [:D]

det er ikke på grunn av det ekle som kan skje at han ikke vil være der .. men det er type springe ut med en blå unge som ikke puster, at jeg skriker osv .. at jeg har det så vondt uten at han kan gjøre noe .. jeg syns det er hans valg .. man presser jo ikke ei dame med fødselsangst til å føde vaginalt liksom ..


Det er noe helt annet, er enig i det [:)] Men jeg hadde likevel STORT behov for mannen min den siste delen av fødselen også, så jeg syns du er sterkt som klarer å tenke deg å være alene, og sette hans behov først, i den mest intense situasjonen livet kan komme med! Det er stort av deg!



jeg var litt fornøyd med meg selv etter fødselen for hvor bra jeg takla det, men nå hadde jeg en kjempe fin fødsel som ikke drøya så lenge heller.. det har jo mye å si det og .. om ting ikke går helt som det skal så veit jeg jo ikke hvordan jeg hadde takla det.. men mannen skal jo være i nærheten, så om det skjer noe så må han jo komme.. det er jo litt trygghet i det og, at jeg veit han kommer om jeg ønsker det..
 
her er jeg hvertfall helt sikker på at han skal være med på fødselen[:)] har ikke trengt å spørre en gang, han viser tydelig at han gleder seg[8D] men vet han kommer til å gråte litt da, er en ømfintlig kar hehe..
siden Markus ikke er hans biologiske unge så har han heller ikke vært med på noen fødsel før ( søstera mi var med under fødselen hans, bf ville i utgangspunktet at jeg skulle ta abort og da sier det vel resten, men møtte Haakon når Markus var 4-5 mnd og han er nå den eneste Markus har noen gang kjent som sin far[;)])
 
Mannen min hadde det helt ille sist.. Han orker ikke engang å snakke om det med meg, avviser emnet totalt.
han vil ikke høre snakk om den forestående heller... Ble litt dramatisk, ift meg.. ungen gikk alt supert med!

MEN han nekter plent å IKKE være med på den kommende for det. Det setter jeg pris på.
Men håper han gjør noe mer ut av seg denne gangen enn å bare bite negler i stolen v vinduet da.. hehe!
Vel han hentet vann og da!! [8D]
 
Her har det ikke vært noe alternativ engang. Både for han og for meg er det helt naturlig at han skal være med og jeg hadde neppe fått lov å nekta han om jeg ikke ville[8D]
 
ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

ORIGINAL: KonTrolla

ORIGINAL: Myshild Bergsprekken

men det er ikke snakk om at han ikke er med i det hele tatt.. er den halvtimen- timen med pressriene.. alt før og etter er han jo med på .. han får jo ikke gjort noe når jeg ligger der å presser uansett.. hehe.. må ikke komme her å ta på meg å trøste meg når jeg har det vondt altså ! [:D]

det er ikke på grunn av det ekle som kan skje at han ikke vil være der .. men det er type springe ut med en blå unge som ikke puster, at jeg skriker osv .. at jeg har det så vondt uten at han kan gjøre noe .. jeg syns det er hans valg .. man presser jo ikke ei dame med fødselsangst til å føde vaginalt liksom ..


Det er noe helt annet, er enig i det [:)] Men jeg hadde likevel STORT behov for mannen min den siste delen av fødselen også, så jeg syns du er sterkt som klarer å tenke deg å være alene, og sette hans behov først, i den mest intense situasjonen livet kan komme med! Det er stort av deg!


jeg var litt fornøyd med meg selv etter fødselen for hvor bra jeg takla det, men nå hadde jeg en kjempe fin fødsel som ikke drøya så lenge heller.. det har jo mye å si det og .. om ting ikke går helt som det skal så veit jeg jo ikke hvordan jeg hadde takla det.. men mannen skal jo være i nærheten, så om det skjer noe så må han jo komme.. det er jo litt trygghet i det og, at jeg veit han kommer om jeg ønsker det..


Den skjønner jeg veldig godt! En mulighet er MYE tryggere enn en umulighet [:D] Å hvis du har en fin fødsel i minnet fra sist, så går det nok kjempebra!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp