ORIGINAL: taswe
Eg sa aldri eg trudde det var ein lett avgjerelse å ta, men når det komme småbarn i hus, så går det oftast slik at "problemhunden" må iallefall vekk, og dei små, jaja, dei trenge jo ikkje lika masse energi, tid og engasjement, så dei kan jo bare var. Har sjøl ein problemhund, med sterk seperasjonsangst, men eg komme
aldri te å gi han vekk, for eg vett at eg er iallefall klar over alt han sliter med og har problemer med sjøl om eg måtte erfara detta då han var rundt året når me fekk han. Han trenger også turar, mental utfordring som dressurtrening, fysisk utfoldelse siden han er fuglehund, men eg legge heller ting til sides og tar ansvaret mitt på alvor når eg først hadde bestemt meg for å skaffe meg stor hund. Det er ein forpliktelse det også, som alt aent.
Ka folk meine om å gi fra seg dyr, eller ikkje, speler vel liten rolle, alle har rett til eiga meining og sei at det er feil å sjå stygt på det, det er det heller ikkje. Nåken gjer bare det, og det har de all rett til å gjer..
Eg for min del syns det e utrulig at folk gong på gong skaffer seg hund og andre husdyr, men gir de fra seg med ein gong det kommer barn i hus..
joda helt enig med at MANGE skaffer seg hund og bare kaster dem vekk og driter i dem.. Men dette er ikke meg, jeg beholder EN hund fordi denne hunden krever mindre og dermed kan jeg tilfredstille dens krav og behov.. Men dette denne hunden er også problem hund, det er han huskyen som er snillest her og som er "best" for å si det sånn da.. Men han krever mer tur og mer mosjon enn hva jeg kan takle og har tid te.. Og ja som jeg sa jeg er enig med deg at mange som kaster ut hunder fordi de får barn og "driter" i hunden/hundene.. Men jeg bestemte meg på vegne av hundens beste, ikke mitt beste, for da hadde jeg beholdt ham.. for en finere og snillere hund enn det der skal man leite lenge etter..
