Barnefar kom seg desverre ikke hjem fra nordsjøen da vår lille gutt meldte sin ankomst
fødselen gikk overraskende fint uten han. Hadde med min mor som hjalp meg.
Jeg hadde barnefar på telefon under første del av fødselen, men siden jeg fødte i badekar ble det ikke lett å prate. Så endte opp med at mamma ringte han med oppdateringene. Når han ble født ringte jeg han og fortalte at han hadde blitt pappa til en jente (vi viste ikke kjønnet på forhånd).
Så fødselen gikk veldi bra uten han, men jeg tenkte hele tiden f**** og h******* siden han ikke var der.
Tiden etterpå var det verste. Å måtte gjøre mye selv, siden han ikke var der. Så selv om jeg hadde vondt en viss plass måtte jeg bare røyse meg for å ta babyen min ut av barnesenga.
Å vente på at barnefar kunne hoppe på land for å komme til oss føltes også som en evighet. Det tok 1,5 døgn før han kom springende inn på sykehuse for å møte oss.
Men jeg tenker at vi klarer alt vi må! Når du går i fødsel blir tankene dine å få ut babyen, ikke stoppe opp. For det er vondt og du vil bli fort ferdig.