Noen som kun er guttemamma?

[Mams1987]

Hei! Har 2 gutter fra før og nå viser det seg at siste i magen også er gutt. Har selvsagt en del hormoner i sving, men kjenner litt på sorg og vemod av å ikke skulle bli jentemamma noen gang. Har alltid tenkt jeg kom til å bli det. Er selvsagt så fornøyd med guttene jeg har fra før og ville aldri byttet de mot noe i verden. Hadde likevel et lite ønske om at siste i flokken skulle bli en jente. Kan noen få meg på andre tanker? Vet tankene er helt absurde, men samtidig kjenner jeg litt tristhet. Vanskelige å styre

 

[lykkelig2017]

Her er jeg kun jentemamma til nå. Har 3 å vet ikke hva lille i magen er. Statestikken sier enda at det kan være en gutt. Men jeg tenker som så at det er en ting man ikke rår over. Å er veldig takknemlig for at jeg har fått barn. Men om det er noen trøst, så skjønner jeg savnet ditt

 

[Mams1987]

Her er jeg kun jentemamma til nå. Har 3 å vet ikke hva lille i magen er. Statestikken sier enda at det kan være en gutt. Men jeg tenker som så at det er en ting man ikke rår over. Å er veldig takknemlig for at jeg har fått barn. Men om det er noen trøst, så skjønner jeg savnet ditt

Takk for svar Så det er kanskje motsatt også om man har 3 stk av samme kjønn som er jente

 

[Bazinga]

Jeg tenker at det er litt koselig at det er "meg og gutta mine"! Hadde ønske om jente før, men med 3 gutter kjenner jeg nå at jeg faktisk er litt glad for det... Hadde vært koselig med ei jente såklart, men jeg ser det sterke båndet mellom brødrene, og lurer på om det hadde vært det samme om en av dem var jente..

 

[Mams1987]

Jeg tenker at det er litt koselig at det er "meg og gutta mine"! Hadde ønske om jente før, men med 3 gutter kjenner jeg nå at jeg faktisk er litt glad for det... Hadde vært koselig med ei jente såklart, men jeg ser det sterke båndet mellom brødrene, og lurer på om det hadde vært det samme om en av dem var jente..

Tusen takk for svar! Er utrulig stolt over de 2 jeg har, så regner nok med jeg også kommer til å tenke det samme når 3 mann kommer. Og som du sier e jo et spesielt bånd de kommer til å ha

 

[Krissi85]

Har 2 gutter fra før og venter nå en gutt til. Og trives med å være eneste jenta i flokken
Da blir man jo litt ekstra spesiell
Tenkte litt på at det hadde vært koselig med en jente denne gangen, men når jeg fikk vite at det ble en gutt, ble jeg overraskende lettet og glad.
Tenker at når babyen kommer til verden, forsvinner de tankene uansett
Og det er helt normalt og bli skuffet og trist, man har jo forventninger og forhåpninger, og når det ikke blir sånn, er det lov med de følelsene som kommer.

 

[MarthaK]

Tror det er veldig naturlig å kjenne på de følelsene, og helt lov! Når gutten kommer så føles nok det helt riktig likevel

Jeg har to gutter, og både håpte og trodde at nr. 3 også skulle være gutt.
Jeg har liksom drømt om å være på tur med mitt trekløver av gutter, sammen med broren min og hans gutter

Så gi deg selv lov til å kjenne på de følelsene du har, så kan du etterhvert se på alt det koselige du kan finne på med ditt nydelige trekløver av gutter

 

[Julie3]

Vi venter mest trolig jente nr 3 og jeg kjente litt på det at det hadde jo vært hyggelig med en gutt også, men samtidig tror jeg når hun kommer så passer alt så bra uansett hvilket kjønn det skulle vise seg å være. Helt normalt det du føler og jeg tror nok de fleste tenker over det men kanskje ikke alle som tørr nevne det.

 

[lykkelig2017]

Takk for svar Så det er kanskje motsatt også om man har 3 stk av samme kjønn som er jente

Om alle har samme far er oddsen mindre, men jeg har to fra før, å dette blir samboers nr 2. Da er det enda ca like stor sjangs for gutt.

 

[Ripemom]

Hei! Har 2 gutter fra før og nå viser det seg at siste i magen også er gutt. Har selvsagt en del hormoner i sving, men kjenner litt på sorg og vemod av å ikke skulle bli jentemamma noen gang. Har alltid tenkt jeg kom til å bli det. Er selvsagt så fornøyd med guttene jeg har fra før og ville aldri byttet de mot noe i verden. Hadde likevel et lite ønske om at siste i flokken skulle bli en jente. Kan noen få meg på andre tanker? Vet tankene er helt absurde, men samtidig kjenner jeg litt tristhet. Vanskelige å styre

Jeg hadde inntil nå 3 jenter. Når siste jenten kom var det mer reaksjoner fra omgivelsene jeg ble skuffet over. "Nå mååå du jo få en gutt" ..."ååh neei sier du det... enda ei jente? Ja ja"
Klart jeg ville ha en gutt når jeg da hadde 2 jenter, men jeg var ikke skuffet, men omverden var jo skuffet for meg, mange nesten kondolerte med nok ei jente. Er det ikke derfor vi får disse tankene og forventningene da? Fordi andre bestandig må legge sine vurderinger og forventninger på oss? Det skal være sånn og sånn og ikke engang da er det bra nok. Tror nok at vi formes mer av omverdens mas og tjas enn vi tror. Det har jeg funnet ut og det prøver jeg å aktivt beskytte meg mot.
Nå er jeg omsider blitt gravid med en gutt. Jeg var innstilt på jente, fordi det blir jo "alltid" det. Gøy å få prøve å være guttemamma såklart, men det er vel omtrent det samme. Tror man ska sortere hva som er egne og andres sine ideer og forventninger. Grensen er syltynn.

 

[Shira]

Jeg hadde inntil nå 3 jenter. Når siste jenten kom var det mer reaksjoner fra omgivelsene jeg ble skuffet over. "Nå mååå du jo få en gutt" ..."ååh neei sier du det... enda ei jente? Ja ja"
Klart jeg ville ha en gutt når jeg da hadde 2 jenter, men jeg var ikke skuffet, men omverden var jo skuffet for meg, mange nesten kondolerte med nok ei jente. Er det ikke derfor vi får disse tankene og forventningene da? Fordi andre bestandig må legge sine vurderinger og forventninger på oss? Det skal være sånn og sånn og ikke engang da er det bra nok. Tror nok at vi formes mer av omverdens mas og tjas enn vi tror. Det har jeg funnet ut og det prøver jeg å aktivt beskytte meg mot.
Nå er jeg omsider blitt gravid med en gutt. Jeg var innstilt på jente, fordi det blir jo "alltid" det. Gøy å få prøve å være guttemamma såklart, men det er vel omtrent det samme. Tror man ska sortere hva som er egne og andres sine ideer og forventninger. Grensen er syltynn.

Jeg kjente på at kjønn ikke hadde noe å si før jeg fant ut av det. Men det irriterte meg at "alle" rundt meg sa : "det er garantert jente"
"Vet du blir jentemamma" "spennende med ultralyden, selv om jeg vet det er jente" Det var så mange slike kommentarer at jeg selv var sikker på jente.

Så når dagen kom å det var en liten gutt i magen var jeg sjokket. Å kjente jeg måtte venne meg til tanken.. Å når jeg fortalte venner og familie det. Var det et par som sa "men du kommer til å elske han også" "å ja, men blir jo koselig forde"

Dette gjorde nesten at jeg ble skuffet selv! I ettertid er dette irriterende å tenke på. Vi har vært igjennom det tøffeste vi noen gang har opplevd med ufrivillig barnløshet og mislykkede ivf forsøk. Å hadde noen sagt til meg da at jeg ble gravid til slutt med en gutt hadde jeg vært overlykkelig.

Nå som jeg har vent meg til tanken kunne jeg ikke vært gladere Han har alt fått navn og vi har kjøpt litt gutteting. Jeg priser meg lykkelig over graviditeten og tenker at en frisk baby er så mye viktigere enn kjønn.

 

[Mams1987]

Jeg hadde inntil nå 3 jenter. Når siste jenten kom var det mer reaksjoner fra omgivelsene jeg ble skuffet over. "Nå mååå du jo få en gutt" ..."ååh neei sier du det... enda ei jente? Ja ja"
Klart jeg ville ha en gutt når jeg da hadde 2 jenter, men jeg var ikke skuffet, men omverden var jo skuffet for meg, mange nesten kondolerte med nok ei jente. Er det ikke derfor vi får disse tankene og forventningene da? Fordi andre bestandig må legge sine vurderinger og forventninger på oss? Det skal være sånn og sånn og ikke engang da er det bra nok. Tror nok at vi formes mer av omverdens mas og tjas enn vi tror. Det har jeg funnet ut og det prøver jeg å aktivt beskytte meg mot.
Nå er jeg omsider blitt gravid med en gutt. Jeg var innstilt på jente, fordi det blir jo "alltid" det. Gøy å få prøve å være guttemamma såklart, men det er vel omtrent det samme. Tror man ska sortere hva som er egne og andres sine ideer og forventninger. Grensen er syltynn.

Takk for tankevekkende ord! Er ingen tvil om at man formes av hva andre tenker. Og jeg kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Synes også det har vært sårt når nærmest alle har forventet at siste blir en jente. For så å fortelle meg i ettertid at hun kunne fortalt hvordan man lager en jente. Blir bare altfor dumt. Og er vel nesten derfor man kvier seg for å fortelle, siden man blir redd skuffelsen til andre. Men herreminn så sprøtt å tenke på. Er jo fantastisk med en til liten baby og at gutteflokken blir større er jo ingenting annet enn positivt. Takk

 

[Mams1987]

Jeg kjente på at kjønn ikke hadde noe å si før jeg fant ut av det. Men det irriterte meg at "alle" rundt meg sa : "det er garantert jente"
"Vet du blir jentemamma" "spennende med ultralyden, selv om jeg vet det er jente" Det var så mange slike kommentarer at jeg selv var sikker på jente.

Så når dagen kom å det var en liten gutt i magen var jeg sjokket. Å kjente jeg måtte venne meg til tanken.. Å når jeg fortalte venner og familie det. Var det et par som sa "men du kommer til å elske han også" "å ja, men blir jo koselig forde"

Dette gjorde nesten at jeg ble skuffet selv! I ettertid er dette irriterende å tenke på. Vi har vært igjennom det tøffeste vi noen gang har opplevd med ufrivillig barnløshet og mislykkede ivf forsøk. Å hadde noen sagt til meg da at jeg ble gravid til slutt med en gutt hadde jeg vært overlykkelig.

Nå som jeg har vent meg til tanken kunne jeg ikke vært gladere Han har alt fått navn og vi har kjøpt litt gutteting. Jeg priser meg lykkelig over graviditeten og tenker at en frisk baby er så mye viktigere enn kjønn.

Kjenner meg så igjen. Og det er så utrulig frustrerende. Forventninger til andre. Og hvorfor er gutt noe dårligere enn jente? Jeg har 2 helt fantastisk nydelige gutter Jeg har ihvertfall nå klart å snu min tankegang.

 

[Rea25]

Her slipper jeg det maset, fordi jeg velger og ikke vite noe før bebisen er født Da er det ingen som kan forvente noe eller bli «skuffet» over at det ikke blir det ene eller det andre.
Å rekker nok ikke og bli skuffet når jeg holder den lille i armene
Har gutt fra før, og tenker selvfølgelig at det hadde vært koselig med jente og, men blir nok stas med gutt også
Men blir nok litt annerledes for min del siden det er IVF barn. Da blir man jo glad bare man blir gravid
Du venner deg nok til tanken med gutt, og dere kan jo glede dere med og finne på navn, og fordelen med at han kan arve klær av storebrødrene

 

[Mams1987]

Her slipper jeg det maset, fordi jeg velger og ikke vite noe før bebisen er født Da er det ingen som kan forvente noe eller bli «skuffet» over at det ikke blir det ene eller det andre.
Å rekker nok ikke og bli skuffet når jeg holder den lille i armene
Har gutt fra før, og tenker selvfølgelig at det hadde vært koselig med jente og, men blir nok stas med gutt også
Men blir nok litt annerledes for min del siden det er IVF barn. Da blir man jo glad bare man blir gravid
Du venner deg nok til tanken med gutt, og dere kan jo glede dere med og finne på navn, og fordelen med at han kan arve klær av storebrødrene

Ja angrer nesten på at jeg ikke bare ventet til fødsel Men litt forseint nå

 

[Novemberbarn14]

Jeg skjønner deg veldig godt, har slitt litt med samme tankene selv, har 3 gutter, vet fortsatt ikke hvem lille i magen er, men regner fullt med at det er en gutt det også. Er så glad i flokken min, og ville ikke byttet de mot noe annet, samtidig kjenner jeg litt på savnet etter en jente. Har ett veldig tett bånd til min egen mor, og er trist over at jeg mest sannsynlig ikke vil få en datter og få det samme båndet til. Samtidig så føler jeg at følelsene min blir forsterket av alle kommenterer og stikk fra alle rundt om at: «denne gangen kommer nok jenta» «så dere ville prøve en siste gang på en jente også?» osv. sliter også med å komme med noe bra motsvar til alle disse komentarene, for sannheten er jo at jeg ønsker meg veldig en jente, selv om fokuset er en frisk og velskapt baby

 

[Mammahjerter]

Jeg har en av hver men jeg gikk bare inn på tråden ut av nysgjerrighet, og jeg må si jeg er sjokkert over hvor mange dumme kommentarer det kommer fra folk dere heldige som har en så flokk alle sammen uansett kjønn

 

[Mams1987]

Jeg skjønner deg veldig godt, har slitt litt med samme tankene selv, har 3 gutter, vet fortsatt ikke hvem lille i magen er, men regner fullt med at det er en gutt det også. Er så glad i flokken min, og ville ikke byttet de mot noe annet, samtidig kjenner jeg litt på savnet etter en jente. Har ett veldig tett bånd til min egen mor, og er trist over at jeg mest sannsynlig ikke vil få en datter og få det samme båndet til. Samtidig så føler jeg at følelsene min blir forsterket av alle kommenterer og stikk fra alle rundt om at: «denne gangen kommer nok jenta» «så dere ville prøve en siste gang på en jente også?» osv. sliter også med å komme med noe bra motsvar til alle disse komentarene, for sannheten er jo at jeg ønsker meg veldig en jente, selv om fokuset er en frisk og velskapt baby

Takk for at du tok deg tid til å svare meg Høres ut som vi sitter med samme følelser. Hvordan takler du det? Merker at det går veldig i bølgedaler her. Men synes også det er stikk å høre kommentarer til alle om at nå kommer vel jenta, og skulle fortalt det hvordan man lager jenter osv. Det er sårende, og hjelper vel ikke på når man innerst inne bare skulle ønske at siste var en jente. Føler jo egentlig tankene er helt håpløse, siden er jo er friskt barn. Angrer vel på at jeg ikke ventet til fødsel med å få vite kjønnet denne gangen. Klem til deg

 

[Ripemom]

Jeg kjente på at kjønn ikke hadde noe å si før jeg fant ut av det. Men det irriterte meg at "alle" rundt meg sa : "det er garantert jente"
"Vet du blir jentemamma" "spennende med ultralyden, selv om jeg vet det er jente" Det var så mange slike kommentarer at jeg selv var sikker på jente.

Så når dagen kom å det var en liten gutt i magen var jeg sjokket. Å kjente jeg måtte venne meg til tanken.. Å når jeg fortalte venner og familie det. Var det et par som sa "men du kommer til å elske han også" "å ja, men blir jo koselig forde"

Dette gjorde nesten at jeg ble skuffet selv! I ettertid er dette irriterende å tenke på. Vi har vært igjennom det tøffeste vi noen gang har opplevd med ufrivillig barnløshet og mislykkede ivf forsøk. Å hadde noen sagt til meg da at jeg ble gravid til slutt med en gutt hadde jeg vært overlykkelig.

Nå som jeg har vent meg til tanken kunne jeg ikke vært gladere Han har alt fått navn og vi har kjøpt litt gutteting. Jeg priser meg lykkelig over graviditeten og tenker at en frisk baby er så mye viktigere enn kjønn.

Hvis noen av mine venner sa noe slik hadde jeg nok ikke henget sammen med de så mye etter det. Helt syke kommentarer....

 

[Novemberbarn14]

Takk for at du tok deg tid til å svare meg Høres ut som vi sitter med samme følelser. Hvordan takler du det? Merker at det går veldig i bølgedaler her. Men synes også det er stikk å høre kommentarer til alle om at nå kommer vel jenta, og skulle fortalt det hvordan man lager jenter osv. Det er sårende, og hjelper vel ikke på når man innerst inne bare skulle ønske at siste var en jente. Føler jo egentlig tankene er helt håpløse, siden er jo er friskt barn. Angrer vel på at jeg ikke ventet til fødsel med å få vite kjønnet denne gangen. Klem til deg

Samme her! Er veldig opp og ned. Prøver så godt jeg kan å trøste meg selv med å finne positive sider med å bare ha gutter Jeg elsker de jo så høyt, men føler likevel at det er noe eget med å få en jente. Helt ærlig så tror jeg at jeg kommer til å bryte sammen en dag noen kommer med stikk om «nå kommer jenta». Er så lei av å høre det nå, gjennom flere graviditeter og føler at alle skal ha en mening om det. He ofte tenkt selv at jeg bare skulle ventet til fødselen med å få vite kjønn selv. Når man får babyen på brystet er jo kjønn helt irrelevant. Merker selv at jeg har ganske lengselsfulle blikk om dagen når jeg ser barnevogner eller små babyer med rosa på seg