Noen som kan en del om svangerskapsforgiftning her?

[Aprilsol]

Jeg har hatt noen uker med svangerskapshypertensjon uten proteinuri nå, men hadde 1+ på protein i urin i går kveld da jeg var på sykehuset (egentlig ikke i forbindelse med blodtrykket, men det ble nå det likevel da siden det var 95-105 i undertrykk hele tiden). Lege ringte meg om at blodprøvene er fine og at jeg ikke har svangerskapsforgiftning nå. Jeg regner da med at det er lever- og nyreprøver som er fine.
Men i diagnosekriteriene står det:

Legemiddelhåndboka

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapirettet oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ.

www.legemiddelhandboka.no

"Definisjonen krever at blodtrykket skal være forhøyet ved minst to målinger med mer enn 6 timers mellomrom. Det samme gjelder påvisning av proteinuri som også skal skje i to prøver, med mindre det er 2 + eller mer. Definisjonen av proteinuri er proteinutskillelse på mer enn 0,3 g/døgn (tilsvarer 1+ på stiks)."

Betyr det at hvis jeg får 1+ på stiks når jeg skal ta ny prøve i morgen, så har jeg likevel svangerskapsforgiftning, selv om blodprøvene som ble tatt er fine? For da har jeg jo isåfall hatt påvist proteinuri i to prøver, hvis det skjer.

Jeg er kjemperedd for preeklampsi naturligvis; redd for at babyen skal dø eller at jeg skal få eklampsi og kramper.. Heldigvis var alt vel på ultralyd per nå. Han er litt under snittet, men god blodgjennomstrømming i navlestrengen og sånt.

 

[Bkno1348710]

Jeg tror det er som du sier, hvis du skal ta urinprøve i morgen og den er 1+ på protein, så har du preeklampsi. Men de aller fleste med preeklampsi går det helt fint med og de får bare mild preeklampsi. Det viktigste er at du følges opp så de kan se om det forverrer seg, om babyen påvirkes og at du får adekvat blodtrykksbehandling.

Jeg har hatt noen uker med svangerskapshypertensjon uten proteinuri nå, men hadde 1+ på protein i urin i går kveld da jeg var på sykehuset (egentlig ikke i forbindelse med blodtrykket, men det ble nå det likevel da siden det var 95-105 i undertrykk hele tiden). Lege ringte meg om at blodprøvene er fine og at jeg ikke har svangerskapsforgiftning nå. Jeg regner da med at det er lever- og nyreprøver som er fine.
Men i diagnosekriteriene står det:

Legemiddelhåndboka

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapirettet oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ.

www.legemiddelhandboka.no

"Definisjonen krever at blodtrykket skal være forhøyet ved minst to målinger med mer enn 6 timers mellomrom. Det samme gjelder påvisning av proteinuri som også skal skje i to prøver, med mindre det er 2 + eller mer. Definisjonen av proteinuri er proteinutskillelse på mer enn 0,3 g/døgn (tilsvarer 1+ på stiks)."

Betyr det at hvis jeg får 1+ på stiks når jeg skal ta ny prøve i morgen, så har jeg likevel svangerskapsforgiftning, selv om blodprøvene som ble tatt er fine? For da har jeg jo isåfall hatt påvist proteinuri i to prøver, hvis det skjer.

Jeg er kjemperedd for preeklampsi naturligvis; redd for at babyen skal dø eller at jeg skal få eklampsi og kramper.. Heldigvis var alt vel på ultralyd per nå. Han er litt under snittet, men god blodgjennomstrømming i navlestrengen og sånt.

 

[Aprilsol]

Jeg tror det er som du sier, hvis du skal ta urinprøve i morgen og den er 1+ på protein, så har du preeklampsi. Men de aller fleste med preeklampsi går det helt fint med og de får bare mild preeklampsi. Det viktigste er at du følges opp så de kan se om det forverrer seg, om babyen påvirkes og at du får adekvat blodtrykksbehandling.

Takk. Er innlagt på sykehus nå med OBS preeklampsi da blodtrykket var skyhøyt selv med medisin, men fortsatt bare 1+ på protein så de kaller det ikke preeklampsi likevel, forstå det den som kan. Har fortsatt opp mot 100 i undertrykk selv med tre doser trandate daglig, så er litt spent på om de sier seg fornøyd med det eller om de vil øke dosering enda mer eller vurdere forløsning på et tidspunkt.

 

[geitrams]

Takk. Er innlagt på sykehus nå med OBS preeklampsi da blodtrykket var skyhøyt selv med medisin, men fortsatt bare 1+ på protein så de kaller det ikke preeklampsi likevel, forstå det den som kan. Har fortsatt opp mot 100 i undertrykk selv med tre doser trandate daglig, så er litt spent på om de sier seg fornøyd med det eller om de vil øke dosering enda mer eller vurdere forløsning på et tidspunkt.

Jeg kan ikke noe om dette, så jeg kan ikke være mye til hjelp, men sender gode tanker til deg

 

[Lyssie]

Masse gode tanker og lykke til!! Uansett hvilken løsning de bestemmer seg for

 

[Aprilsol]

Jeg kan ikke noe om dette, så jeg kan ikke være mye til hjelp, men sender gode tanker til deg

Masse gode tanker og lykke til!! Uansett hvilken løsning de bestemmer seg for

Tusen takk Kjenner jeg synes det er skummelt og jeg har ikke fått så mye informasjon (men de vil nok heller ikke gjøre meg mer engstelig, så legen sa bare at han tenker dette går fint når jeg sa jeg var bekymret), og synes også det ikke er så mye informasjon/erfaringer å finne på nett om akkurat dette.

 

[Kitti123]

Takk. Er innlagt på sykehus nå med OBS preeklampsi da blodtrykket var skyhøyt selv med medisin, men fortsatt bare 1+ på protein så de kaller det ikke preeklampsi likevel, forstå det den som kan. Har fortsatt opp mot 100 i undertrykk selv med tre doser trandate daglig, så er litt spent på om de sier seg fornøyd med det eller om de vil øke dosering enda mer eller vurdere forløsning på et tidspunkt.

Kan heller ingenting om dette, men sender gode tanker

 

[Aprilsol]

Kan heller ingenting om dette, men sender gode tanker

Takk.
Tenkte å oppdatere med at jeg har fått diagnosen preeklampsi, sånn hvis noen googler frem denne tråden senere eller noe sånt, så kan det være nyttig info.

Januarbabyen vår kommer nå i desember.

 

[Sara]

Håper alt går bra med deg og babyen. Jeg har ingen erfaring selv med preeklampsi, utover at min mor hadde det da hun gikk med meg.

 

[Kitti123]

Takk.
Tenkte å oppdatere med at jeg har fått diagnosen preeklampsi, sånn hvis noen googler frem denne tråden senere eller noe sånt, så kan det være nyttig info.

Januarbabyen vår kommer nå i desember.

Min kom etter for tidlig vannavgang og måtte legges inn på nyfødtintensiv, så jeg føler veldig med deg

 

[Aprilsol]

Håper alt går bra med deg og babyen. Jeg har ingen erfaring selv med preeklampsi, utover at min mor hadde det da hun gikk med meg.

Takk Baby har det fint, men hvis jeg ikke blir bedre i formen vet jeg ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut med dette Akkurat nå føler jeg ikke at jeg klarer en igangsetting heller med den elendige formen. Jeg har mer enn nok med å bare sitte oppreist i 5 minutter og få i meg litt mat liksom, hvordan skal jeg klare å føde da.

 

[Abderitt]

Sniker frå feb24.

Fekk sjølv påvist svangerskapsforgiftning 32+4 i januar. Veldig brått og uforventa då formen egentlig var fin. Havna på sjukehuset etter svangerskapskontroll mdd blodtrykk på 110/170 og +3 på urin. Blodtrykket roa seg ikkje heller med trandate, men var stabilt høgt. Vart igangsatt 32+6 og 33+0 kom jenta. Ila dei få dagane vart formen skit. Måtte låne operasjonsklogga 5størrelsa for store og kom meg ikkje opp av senga utanom for å tisse. Då rista eg heile vegen.
Var sjølv spent på korleis fødsel skulle gå, men fekk den ultimate drømmefødselen! Sjølv om eg var totalt utslitt og drittdårleg. Ungen var ute etter 30min aktiv fødsel og to press!!
Ho var 1500g, so ein god del mindre enn kva 33vekers barn ofte er. So var igrunn veldig greitt å få ho ut når ho kom, forholda i magen var ikkje optimale akkurat.
No er ho snart 1 år, og den flottaste babyen som er. Einaste man kan sjå på ho er at ho er litt kort for alderen, ellers har ho tatt igjen alt. <3 Eg var sjølv livredd for korleis ting skulle gå, men alt er jo rettogslett super til tross for at forholda var sopass skumle når ho blei fødd.

Eg ønskar deg lykke til vidare og håpar det går bra med deg og lille!

 

[Aprilsol]

Sniker frå feb24.

Fekk sjølv påvist svangerskapsforgiftning 32+4 i januar. Veldig brått og uforventa då formen egentlig var fin. Havna på sjukehuset etter svangerskapskontroll mdd blodtrykk på 110/170 og +3 på urin. Blodtrykket roa seg ikkje heller med trandate, men var stabilt høgt. Vart igangsatt 32+6 og 33+0 kom jenta. Ila dei få dagane vart formen skit. Måtte låne operasjonsklogga 5størrelsa for store og kom meg ikkje opp av senga utanom for å tisse. Då rista eg heile vegen.
Var sjølv spent på korleis fødsel skulle gå, men fekk den ultimate drømmefødselen! Sjølv om eg var totalt utslitt og drittdårleg. Ungen var ute etter 30min aktiv fødsel og to press!!
Ho var 1500g, so ein god del mindre enn kva 33vekers barn ofte er. So var igrunn veldig greitt å få ho ut når ho kom, forholda i magen var ikkje optimale akkurat.
No er ho snart 1 år, og den flottaste babyen som er. Einaste man kan sjå på ho er at ho er litt kort for alderen, ellers har ho tatt igjen alt. <3 Eg var sjølv livredd for korleis ting skulle gå, men alt er jo rettogslett super til tross for at forholda var sopass skumle når ho blei fødd.

Eg ønskar deg lykke til vidare og håpar det går bra med deg og lille!

Tusen takk for at du deler din erfaring


Lille gutten vår kom til verden med hastesnitt den 6. Desember. Rakk å komme meg til 35+0. Jeg våknet kl 03 og følte på "bølger i hodet" som jeg kaller det med en akutt følelse av at jeg måtte holde meg våken for å ikke miste bevisstheten eller dø. Jordmor målte blodtrykk til 185/145 og min milde preeklampsi var plutselig blitt alvorlig med truende eklampsi (hadde også hyperrefleksi), så da ble jeg stabilisert med blodtrykksmedisiner, magnesiumsufat og kjørt til oppvåkningen der jeg lå til lillegutten kom med hastesnitt kl 09:10 Han måtte ha litt oppstartshjelp med pusten og lå på CPAP frem til den påfølgende natta. Jeg måtte ligge på oppvåkningen grunnet magnesiuminfusjon for truende eklampsi, så derfor fikk jeg ikke se han før jeg kom meg ned igjen til barsel morgenen etter, og samboer kunne trille meg inn til nyfødt intensiv. Han fikk så komme og bo hos oss på barsel siden han var av CPAP. Jeg følte meg bedre i formen, men ødemene økte fortsatt kraftig og jeg var derfor bekymret selv om jordmødrene sa det var normalt. Så gikk det bare litt over et døgn til, før jeg fikk ny runde med truende eklampsi søndags kveld, altså over to døgn etter forløsning. Jeg ble derfor kjørt på oppvåkningen igjen for et til døgn på magnesiuminfusjon, og samboer var derfor alene med babyen vår på barsel. Så fort jeg fikk den andre runden med magnesiumbolus, mistet jeg flere liter væske fra kroppen fra alle ødemene! Men jeg fikk så kraftig urofølelse at kroppen min nektet meg å sove hele den natta når jeg lå på oppvåkningen. Jeg trodde hele sengen vibrerte og spurte intensivspl om å flytte senga bort fra det som gjorde at den vibrerte så mye, men det var kroppen min som skapte den følelsen. Heldigvis roet de vibrasjonene seg etter et døgns tid, men jeg har følt jeg har vært på skip på havet med bølger i mange dager, men den følelsen forsvinner sakte men sikkert nå. Jeg har dog mye rykninger i kroppen når jeg skal sove fortsatt, må bruke 800 mg trandate i døgnet og har dødsangst.

Det å skulle være mamma og liksom kjenne på glede rundt det å få et høyt ønsket barn har vært vanskelig når jeg har vært så alvorlig syk og redd for mitt eget liv. Det har blitt bedre hver dag, men det er fortsatt en litt uvirkelighetsfølelse rundt det at jeg har fått en baby.

Jeg ble utskrevet rett før helgen, men er fortsatt på sykehus med lillemannen vår. Han er frisk og sterk, men trenger litt spisetrening. Vi har begynt å senke skuldrene nå de siste dagene og føler vi har det fint, tross alt Vi er nok hjemme på tidlig hjem ila den neste uken. Jeg har følt meg ganske frisk nå i et par døgn, og innser samtidig hvor utrolig syk jeg har vært i mange uker.

 

[Babyfever91]

Tusen takk for at du deler din erfaring


Lille gutten vår kom til verden med hastesnitt den 6. Desember. Rakk å komme meg til 35+0. Jeg våknet kl 03 og følte på "bølger i hodet" som jeg kaller det med en akutt følelse av at jeg måtte holde meg våken for å ikke miste bevisstheten eller dø. Jordmor målte blodtrykk til 185/145 og min milde preeklampsi var plutselig blitt alvorlig med truende eklampsi (hadde også hyperrefleksi), så da ble jeg stabilisert med blodtrykksmedisiner, magnesiumsufat og kjørt til oppvåkningen der jeg lå til lillegutten kom med hastesnitt kl 09:10 Han måtte ha litt oppstartshjelp med pusten og lå på CPAP frem til den påfølgende natta. Jeg måtte ligge på oppvåkningen grunnet magnesiuminfusjon for truende eklampsi, så derfor fikk jeg ikke se han før jeg kom meg ned igjen til barsel morgenen etter, og samboer kunne trille meg inn til nyfødt intensiv. Han fikk så komme og bo hos oss på barsel siden han var av CPAP. Jeg følte meg bedre i formen, men ødemene økte fortsatt kraftig og jeg var derfor bekymret selv om jordmødrene sa det var normalt. Så gikk det bare litt over et døgn til, før jeg fikk ny runde med truende eklampsi søndags kveld, altså over to døgn etter forløsning. Jeg ble derfor kjørt på oppvåkningen igjen for et til døgn på magnesiuminfusjon, og samboer var derfor alene med babyen vår på barsel. Så fort jeg fikk den andre runden med magnesiumbolus, mistet jeg flere liter væske fra kroppen fra alle ødemene! Men jeg fikk så kraftig urofølelse at kroppen min nektet meg å sove hele den natta når jeg lå på oppvåkningen. Jeg trodde hele sengen vibrerte og spurte intensivspl om å flytte senga bort fra det som gjorde at den vibrerte så mye, men det var kroppen min som skapte den følelsen. Heldigvis roet de vibrasjonene seg etter et døgns tid, men jeg har følt jeg har vært på skip på havet med bølger i mange dager, men den følelsen forsvinner sakte men sikkert nå. Jeg har dog mye rykninger i kroppen når jeg skal sove fortsatt, må bruke 800 mg trandate i døgnet og har dødsangst.

Det å skulle være mamma og liksom kjenne på glede rundt det å få et høyt ønsket barn har vært vanskelig når jeg har vært så alvorlig syk og redd for mitt eget liv. Det har blitt bedre hver dag, men det er fortsatt en litt uvirkelighetsfølelse rundt det at jeg har fått en baby.

Jeg ble utskrevet rett før helgen, men er fortsatt på sykehus med lillemannen vår. Han er frisk og sterk, men trenger litt spisetrening. Vi har begynt å senke skuldrene nå de siste dagene og føler vi har det fint, tross alt Vi er nok hjemme på tidlig hjem ila den neste uken. Jeg har følt meg ganske frisk nå i et par døgn, og innser samtidig hvor utrolig syk jeg har vært i mange uker.

Huff så vondt å lese hva du hatt måttet gå gjennom! Jeg er glad for at du og lillemann har det bra nå men så kjipt å få en slik avslutning av svangerskapet og start av barseltid. Håper dere får en nydelig juletid sammen håper også du får god oppfølging nå i ettertid fordi jeg kan bare forestille meg hvor tøft det må ha vært både fysisk og mentalt den siste tiden.

 

[Kleinstemning]

For en tøff reise! Glad det endte godt for dere begge to, og håper dere får ta med lillegutt hjem ila uken så dere får mulighet til å senke skuldrene litt i jula. Og at du får hjelp til å takle din opplevelse

 

[Ines]

Lettet over at denne tråden finnes
Hadde litt høyt blodtrykk på en vekstkontroll på mandag. Der viste det seg også at den lille har begynt å falle av vekst kurven.

Idag skulle jeg da ha kontroll hos legen, nå var det utslag på urin og blodtrykk (spesielt undertrykk var høyt). Legen pratet med føden, og jeg skulle dra til sykehuset ASAP.

Kom dit og ble sjekket ut umiddelbart, nå har jeg blitt innlagt for overvåking, vet egentlig utrolig lite av hva som skjer videre. Det kom utrolig brått på, er nå 33+1. Utrolig hormonell og veldig mye følelser akkurat nå.

 

[Spirehybelen]

Lettet over at denne tråden finnes
Hadde litt høyt blodtrykk på en vekstkontroll på mandag. Der viste det seg også at den lille har begynt å falle av vekst kurven.

Idag skulle jeg da ha kontroll hos legen, nå var det utslag på urin og blodtrykk (spesielt undertrykk var høyt). Legen pratet med føden, og jeg skulle dra til sykehuset ASAP.

Kom dit og ble sjekket ut umiddelbart, nå har jeg blitt innlagt for overvåking, vet egentlig utrolig lite av hva som skjer videre. Det kom utrolig brått på, er nå 33+1. Utrolig hormonell og veldig mye følelser akkurat nå.

Håper lille får være inne noen uker til og at alt går bra med dere begge

 

[Aprilsol]

Lettet over at denne tråden finnes
Hadde litt høyt blodtrykk på en vekstkontroll på mandag. Der viste det seg også at den lille har begynt å falle av vekst kurven.

Idag skulle jeg da ha kontroll hos legen, nå var det utslag på urin og blodtrykk (spesielt undertrykk var høyt). Legen pratet med føden, og jeg skulle dra til sykehuset ASAP.

Kom dit og ble sjekket ut umiddelbart, nå har jeg blitt innlagt for overvåking, vet egentlig utrolig lite av hva som skjer videre. Det kom utrolig brått på, er nå 33+1. Utrolig hormonell og veldig mye følelser akkurat nå.

Det skjønner jeg godt Det er nå anbefalt delt beslutning omkring forløsning fra og med uke 34. Så du kan ta den praten med dem når du kommer over i uke 34 hvis du ønsker det! Forskning viser at for barnets del har det ikke noe å si på lang sikt å bli født uke 34-36 kontra å vente til over uke 37.

Metodebok

Svangerskapsvarighet 34+0 uker til 36+6 uker (sen preterm): En RCT fra Storbritannia (PHOENIX) har nylig vist at planlagt forløsning innen to dager av kvinner med preeklampsi mellom uke 34 og 37 gir færre alvorlige maternelle komplikasjoner, uten økning i nyfødtkomplikasjoner bortsett fra flere innleggelser på nyfødtavdeling, sammenlignet med ekspektans31.

Mange av de gravide i PHOENIX-studien hadde imidlertid mottatt steroider til føtal lungemodning selv etter uke 34, noe som ikke omtales i britiske eller norske retningslinjer pga. manglende kost-nytte-evalueringer for barnets helse på kort versus lang sikt. Andelen keisersnitt ble færre med planlagt forløsning enn ekspektans. I tillegg ga aktiv forløsning et bedre helseøkonomisk resultat31. Tidligere anbefalinger om ekspektans ved ukomplisert preeklampsi uke 34-37 var basert på den mindre Hypitat-II-studien32, som viste en ikke-signifikant reduksjon av maternelle komplikasjoner, men en økt andel neonatal respiratorisk distress-syndrom ved avslutning av svangerskapet. Vår 2020-anbefaling baseres på PHOENIX-studien31, samt en meta-analyse av RCTer33, med sammenstilling av individuelle data, som også viste at forløsning mellom uke 34 og 37 reduserte risiko for maternelle komplikasjoner (eklampsi, HELLP). Denne meta-analysen fant som forventet at risiko for føtal lungekomplikasjon var avhengig av svangerskapslengde, uten økt risiko etter uke 36.

Vi foreslår derfor (Ia) at ekspektans av (ukomplisert) preeklampsi mellom uke 34 og 37 (ved tilfredsstillende kliniske forhold) erstattes med delt beslutningsprosess, der den gravide informeres om mulige fordeler (færre alvorlige maternelle komplikasjoner og mindre keisersnittrisiko) og ulemper (noe oftere nyfødtinnleggelse pga. prematuritet) av aktiv forløsning versus ekspektans under observasjon.

 

[Ines]

Var på svangerskapskontroll. Hadde høyt blodtrykk og utslag på urinprøve, etter et par timer etter innleggelse ble diagnosen svangerskapsforgiftning satt.
Hadde først god effekt av blodtrykksmedisiner. Men kl 21, hadde jeg massive kramper i nedre del av kroppen. Etter 2 timer ble det konkludert at de ikke klarte å kontrollere situation. Det ble da valgt å ta hastekeisersnitt. Et team på 8 stk satte nåler og kanyler og gudene vet i alle mulige kroppsdeler. Etter en time fikk de blodtrykket dit de ville og det var rett til operasjon med full narkose, det var ikke tid til å vente på samboer heller. De hadde ikke tid til å vente på lokalbedøvelse. Samboer rakk å komme 10 min før den lille frøkna var ute.
Hun er så liten! 1725g og ca 40 cm, de har ikke prioritert å måle henne) og født så tidlig at hun er ble sendt på overvåking på barneavdelingen. Jeg ble sendt til intensiv og samboer til føden. Fikk endelig sett henne for et par timer siden.
At noe så lite, søtt og nydelig kan bli så dødelig for meg er helt uforståelig.
De lille er koblet til Cpap for hjelp med utvikling av lunger, da hun dessverre ble født i uke 33+2

 

[geitrams]

Var på svangerskapskontroll. Hadde høyt blodtrykk og utslag på urinprøve, etter et par timer etter innleggelse ble diagnosen svangerskapsforgiftning satt.
Hadde først god effekt av blodtrykksmedisiner. Men kl 21, hadde jeg massive kramper i nedre del av kroppen. Etter 2 timer ble det konkludert at de ikke klarte å kontrollere situation. Det ble da valgt å ta hastekeisersnitt. Et team på 8 stk satte nåler og kanyler og gudene vet i alle mulige kroppsdeler. Etter en time fikk de blodtrykket dit de ville og det var rett til operasjon med full narkose, det var ikke tid til å vente på samboer heller. De hadde ikke tid til å vente på lokalbedøvelse. Samboer rakk å komme 10 min før den lille frøkna var ute.
Hun er så liten! 1725g og ca 40 cm, de har ikke prioritert å måle henne) og født så tidlig at hun er ble sendt på overvåking på barneavdelingen. Jeg ble sendt til intensiv og samboer til føden. Fikk endelig sett henne for et par timer siden.
At noe så lite, søtt og nydelig kan bli så dødelig for meg er helt uforståelig.
De lille er koblet til Cpap for hjelp med utvikling av lunger, da hun dessverre ble født i uke 33+2

Gratulerer så mye med den lille jenta! Og fy søren for en runde du har vært igjennom, det må ha vært dramatisk å oppleve. Godt å høre at du har fått samboer dit, og at du har fått sett henne. Håper dere kommer dere raskt med god hjelp på sykehuset