Noen som ikke har vært på TUL?

[Asdfklmno]

Altså: For DEG er det tydeligvis ikke nødvendig med TUL. For andre ER det "nødvendig". Du ønsker du kunne ta TUL fordi du er nyskjerrig, eller bekymret (for hva? Ikke liv antagelig?).
Andre ønsker TUL ikke nødvendigvis fordi de er nysgjerrige eller bekymret for om det er liv eller ikke, men fordi de ønsker å undersøke om fosteret ser friskt ut, eller om det viser tegn på misdannelser. Dette slik at de enten
1) kan være forberedt på det før de står der med sjokket og knuste drømmer på fødestua (følelser som ofte bedrer seg med tiden riktignok, men likefullt oppleves ganske katastrofalt for mange akkurat når det skjer)
2) få utført videre fosterdiagnostikk (fx duotest, og evt videre morkakeprøve eller fostervannsprøve for å stille en sikker diagnose og evt velge å ta abort dersom fosteret har kromosomsvvik.

Er TUL nødvendig?
Hvem skal definere hva som er nødvendig for den enkelte? Politikere? I Norge får de som er 38 år eller eldre når de føder, tilbud om TUL (og evt flere andre diagnostiske undersøkelser). Det er IKKE for å tilfredsstille nysgjerrigheten til den gravide, men utelukkende for å avdekke avvik. I de fleste andre land vi ellers sammenligner oss med, er dette et tilbud til ALLE gravide, ikke bare de over 38 år. Altså fx i Sverige og Danmark mener politikere og helsemyndigheter at alle har rett på en slik undersøkelse (det blir opp til den enkelte å avgjøre om det er nødvendig, om de vil ta testene).
I klartekst: I Norge er det politikere, ikke leger/helsepersonell/ekspertisen som har bestemt at det "ikke er nødvendig" med TUL for de under 38 år.
Om man med åpne armer tar i mot det som måtte komme uansett, eller at abort uansett grunnlag er uaktuelt så er nok ikke TUL nødvendig.

TUL er "nødvendig" for de som behøver å forberede seg på et barn som har kromosomavvik, eller de som ønsker å redusere risikoen for å få er barn som er spesielt krevende, fordi de ikke "vil" eller "kan" (f eks krevende livssituasjon, syk selv, alvorlig syke andre barn, med masse mer)

Hvem er i risikogruppe?
ALLE kvinner kan få barn med kromosomavvik. Den aldersgruppen som føder flest barn med DS er yngre mødre (absolutt antall). Selvom risikoen for at en 20-åringen får et barn med DS er på 1:1500, SÅ SKJER DET.
En (tilfeldig) eldre kvinne har selvfølgelig høyere risiko for å bære et foster med DS (eller andre kromosomavvk), ca 1:400 for kvinner på 35 år.
Mener bestemt (uten å huske kilde eller nøyaktige tall nå), at selvom eldre har betydelig høyere risiko for å bære foster med kromosomavvik, blir det FØDT relativt færre barn med DS av gamle mødre enn av unge, fordi de "gamle" er oppmerksom på risikoen (og velger å ta TUL, og dermed får avdekket evt misdannelser, gjør videre undersøkelser og evt tar abort), imens yngre kvinner tror de ikke har noen praktisk risiko, og dropper TUL.
Da vil enkelte yngre kvinner få barn med DS. Det er selvfølgelig fint for de som ikke har noe i mot det, men jeg tror at noen nok ville valgt det fra om de hadde visst det på et tidlig tidspunkt.

Vel, har skrevet mye over om hva jeg mener. Men per definisjon av helsemyndighetene er det bare spesielle grupper som ansees som nødvendige for ultralyd før OUL.
Dette var ikke en tråd for å "rakke ned" på de som tar TUL, så ikke føl deg angrepet. Jeg bare lurte på hvor mange som faktisk også ikke tar det, da hele forumet er ganske fullt av innlegg om nettop TUL. Selv er jeg også bekymret for at noe skulle være galt, eller at det ikke er liv. TUL er ikke unødvendig for meg, jeg føler bare ikke at jeg kan bruke 12-1400 kr på det akkurat nå, og at jeg burde prioritere å spare de pengene til babyen. Tidlig ultralyd er tross alt ikke en del av oppfølging gravide tilbys av helsevesenet om man ikke er i risikogruppe. Det blir således et tilbud for de med romsligere økonomi, og her kunne jeg godt ha startet en diskusjon om hva som faktisk vil skje om hele helsevesenet privatiseres, men det er ikke saken her. Poenget mitt er at jeg lurer på om vi, INKLUDERT MEG SELV, blir litt hysteriske av at vi plutselig er en ukontrollerbar situasjon, som graviditet tross alt er. Vi råder ikke over om det vil gå bra i denne kritiske første delen av graviditeten, og siden TUL tilbudet finnes på privatklinikker, betaler vi det det koster. Jeg selv har vært veldig bekymret, og jeg er altså svært sikker på at om jeg hadde hatt bedre råd, hadde jeg hvertfall betalt for ultralyd etter uke 12. Men det blir altså ikke slik denne gangen, og jeg har heller ikke hatt noen blødninger eller lignende som skulle tilsi at noe er unormalt. Men rolig, det er jeg ikke, selv ikke etter uke 12.
Min mening angående TUL, er at det ER et tilbud ALLE gravide burde få fra uke 12 selv om man ikke er i en risikogruppe. Denne tråden startet jeg egentlig bare for å høre om det er noen andre som ikke har vært på tidlig ultralyd, og for å drøfte litt meninger rundt det.
Jeg dømmer altså ingen som betaler for

 

[Oh Dear]

Altså: For DEG er det tydeligvis ikke nødvendig med TUL. For andre ER det "nødvendig". Du ønsker du kunne ta TUL fordi du er nyskjerrig, eller bekymret (for hva? Ikke liv antagelig?).
Andre ønsker TUL ikke nødvendigvis fordi de er nysgjerrige eller bekymret for om det er liv eller ikke, men fordi de ønsker å undersøke om fosteret ser friskt ut, eller om det viser tegn på misdannelser. Dette slik at de enten
1) kan være forberedt på det før de står der med sjokket og knuste drømmer på fødestua (følelser som ofte bedrer seg med tiden riktignok, men likefullt oppleves ganske katastrofalt for mange akkurat når det skjer)
2) få utført videre fosterdiagnostikk (fx duotest, og evt videre morkakeprøve eller fostervannsprøve for å stille en sikker diagnose og evt velge å ta abort dersom fosteret har kromosomsvvik.

Er TUL nødvendig?
Hvem skal definere hva som er nødvendig for den enkelte? Politikere? I Norge får de som er 38 år eller eldre når de føder, tilbud om TUL (og evt flere andre diagnostiske undersøkelser). Det er IKKE for å tilfredsstille nysgjerrigheten til den gravide, men utelukkende for å avdekke avvik. I de fleste andre land vi ellers sammenligner oss med, er dette et tilbud til ALLE gravide, ikke bare de over 38 år. Altså fx i Sverige og Danmark mener politikere og helsemyndigheter at alle har rett på en slik undersøkelse (det blir opp til den enkelte å avgjøre om det er nødvendig, om de vil ta testene).
I klartekst: I Norge er det politikere, ikke leger/helsepersonell/ekspertisen som har bestemt at det "ikke er nødvendig" med TUL for de under 38 år.
Om man med åpne armer tar i mot det som måtte komme uansett, eller at abort uansett grunnlag er uaktuelt så er nok ikke TUL nødvendig.

TUL er "nødvendig" for de som behøver å forberede seg på et barn som har kromosomavvik, eller de som ønsker å redusere risikoen for å få er barn som er spesielt krevende, fordi de ikke "vil" eller "kan" (f eks krevende livssituasjon, syk selv, alvorlig syke andre barn, med masse mer)

Hvem er i risikogruppe?
ALLE kvinner kan få barn med kromosomavvik. Den aldersgruppen som føder flest barn med DS er yngre mødre (absolutt antall). Selvom risikoen for at en 20-åringen får et barn med DS er på 1:1500, SÅ SKJER DET.
En (tilfeldig) eldre kvinne har selvfølgelig høyere risiko for å bære et foster med DS (eller andre kromosomavvk), ca 1:400 for kvinner på 35 år.
Mener bestemt (uten å huske kilde eller nøyaktige tall nå), at selvom eldre har betydelig høyere risiko for å bære foster med kromosomavvik, blir det FØDT relativt færre barn med DS av gamle mødre enn av unge, fordi de "gamle" er oppmerksom på risikoen (og velger å ta TUL, og dermed får avdekket evt misdannelser, gjør videre undersøkelser og evt tar abort), imens yngre kvinner tror de ikke har noen praktisk risiko, og dropper TUL.
Da vil enkelte yngre kvinner få barn med DS. Det er selvfølgelig fint for de som ikke har noe i mot det, men jeg tror at noen nok ville valgt det fra om de hadde visst det på et tidlig tidspunkt.

Det er jo en ærlig sak om man vil sjekke for dette, men inntrykket mitt er at de fleste som har rent på ul siden de var 7 uker bare vil sjekke at de faktisk er gravide, at hjertet slår og at det er liv. Virker som om folk ikke klarer å tro det og bare generelt er livredde for at de skal miste uten å merke det. En dråpe blod etter aktivitet, så er det panikk og man er klar til å ringe føden og får råd om legevakt og man vil be om tul. Så poenget mitt er ikke at en veloverveid privat ul med en hensikt er noe problem, men jeg syns det har skjedd en voldsom utvikling hvor folk tar ul hele tiden enten fordi de er redde, eller bare for kos. Så jeg liker ikke trenden av de årsakene.

 

[LykkeligGift]

Det er jo en ærlig sak om man vil sjekke for dette, men inntrykket mitt er at de fleste som har rent på ul siden de var 7 uker bare vil sjekke at de faktisk er gravide, at hjertet slår og at det er liv. Virker som om folk ikke klarer å tro det og bare generelt er livredde for at de skal miste uten å merke det. En dråpe blod etter aktivitet, så er det panikk og man er klar til å ringe føden og får råd om legevakt og man vil be om tul. Så poenget mitt er ikke at en veloverveid privat ul med en hensikt er noe problem, men jeg syns det har skjedd en voldsom utvikling hvor folk tar ul hele tiden enten fordi de er redde, eller bare for kos. Så jeg liker ikke trenden av de årsakene.

Vi tok TUL i uke 10 (tror jeg det var). Jeg er førstegangsføden, har stabil økonomi og for oss var det viktig å se et bankende hjerte. Uken etter da jeg var hos fastlegen viste det seg at han har ultralydutstyr. Han spurte om jeg ville se. Takket først nei, jeg så jo lille sist uke. Så sier han; men det har skjedd SÅ mye på en uke. Ok sa jeg. Neste uke skal vi på UL nr 4. Hovedsakelig for å se kjønn fordi fastlegen forsnakket seg sist og jeg vil at mannen skal være med når vi får en skikkelig bekreftelse. Føler meg overhode ikke ut som en overengstelig mom2be av denne grunn Magen er flat, så hvor er lille? Gøy å se synes jeg og overhode ikke farlig. Fastlegen synes det er råkult og da takker jeg ikke nei Når det er sagt er jeg enig i at mange er litt overhysterisk og ringer legevakten i hytt og pine. Selv har jeg bare verdt der 1 gang og det var fordi jeg fikk en pinne i øyet som liten haha... Men hvem vet; kanskje jeg blir en hysterisk mor.

 

[-Lillemor-]

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg på TUL, men så når sommermånedene kom så forsvant litt av frykten for at noe skal være galt. Derfor forsvant kanskje behovet mitt for en tul, så jeg tenker at jeg klarer å vente til august!

Jeg har i utgangspunktet vært lite kvalm, men slitt med lavt blodtrykk og tretthet.

 

[Solblom]

Testene lyver ikke, nei, og så lenge man ikke har noen tegn på at noe er galt, er det jo det man må forholde seg til. En ting jeg stadig øver på, er å ikke ta sorgene på forskudd. For eksempel så har jeg vokst opp med veldig skrekk for tannleger og sprøyter, men en av grunnen til at det har blitt bedre er at jeg plutselig har innsett at jeg bare må takle det som kommer, jeg trenger ikke "gjøre" noe fra eller til, bare sitte der og overleve, og det gjør man jo. Plutselig ble det mye lettere, og jeg gruer meg mye mindre, og dermed er ikke tannlegetimen så fæl lengre heller.

En abort blir nok ikke lettere dersom man har vært livredd for den hver dag til det faktisk eventuelt skjer, og hvis den ikke skjer så har jo all angsten vært helt "bortkastet", og egentlig er det jo en bortkastet følelse uansett som ikke gjør annet enn å ødelegge for oss her og nå. Og det er stygt å si, men en abort er noe normalt som mange opplever, det er grusomt, men det ER ikke verdens undergang, og man kan faktisk ikke gjøre noe fra eller til (med mindre man har opplevd det flere ganger og har en diagnose og kan forebygge med hormontilskudd eller det er noe annet som kan gjøres preventativt). Man overlever, og så prøver man på nytt, og så blir det bedre med tid.

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

 

[Gutt2015Jente2016Lille2019]

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

<3

 

[Asdfklmno]

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

Jeg vil jo også si at dere er i en spesiell situasjon, hvor jeg uten tvil ville ha dratt på TUL
Jeg tenkte mer på de hvor det ikke er noen spesielle omstendigheter rundt graviditeten eller komplikasjoner
Men nå er jeg selv til lege grunnet blødning, som selvfølgelig kan være helt ufarlig. Dersom legen ikke sjekker hjertelyd eller foster med ul, skal man vel ikke se bort fra at jeg kommer til å grave litt i sparekontoen for å dra på privat ul, selv om jeg egentlig ikke synes vi har råd akkurat nå. Men etter blødning kan jeg ikke slå meg til ro med at alt er i orden. Men nå får vi se hva som skjer først hos legen da!
Det er fint at ul finns privat, men jeg må si jeg kunne ønske at det var rutinemessig etter 12 uker hvertfall. Det er jo så lenge til OUL.

 

[Asdfklmno]

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

Jeg vil jo også si at dere er i en spesiell situasjon, hvor jeg uten tvil ville ha dratt på TUL
Jeg tenkte mer på de hvor det ikke er noen spesielle omstendigheter rundt graviditeten eller komplikasjoner
Men nå er jeg selv til lege grunnet blødning, som selvfølgelig kan være helt ufarlig. Dersom legen ikke sjekker hjertelyd eller foster med ul, skal man vel ikke se bort fra at jeg kommer til å grave litt i sparekontoen for å dra på privat ul, selv om jeg egentlig ikke synes vi har råd akkurat nå. Men etter blødning kan jeg ikke slå meg til ro med at alt er i orden. Men nå får vi se hva som skjer først hos legen da!
Det er fint at ul finns privat, men jeg må si jeg kunne ønske at det var rutinemessig etter 12 uker hvertfall. Det er jo så lenge til OUL.

 

[Asdfklmno]

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

Jeg vil jo også si at dere er i en spesiell situasjon, hvor jeg uten tvil ville ha dratt på TUL
Jeg tenkte mer på de hvor det ikke er noen spesielle omstendigheter rundt graviditeten eller komplikasjoner
Men nå er jeg selv til lege grunnet blødning, som selvfølgelig kan være helt ufarlig. Dersom legen ikke sjekker hjertelyd eller foster med ul, skal man vel ikke se bort fra at jeg kommer til å grave litt i sparekontoen for å dra på privat ul, selv om jeg egentlig ikke synes vi har råd akkurat nå. Men etter blødning kan jeg ikke slå meg til ro med at alt er i orden. Men nå får vi se hva som skjer først hos legen da!
Det er fint at ul finns privat, men jeg må si jeg kunne ønske at det var rutinemessig etter 12 uker hvertfall. Det er jo så lenge til OUL.

 

[Oh Dear]

Nå er det ikke sånn at alle bare kan prøve på ny om man opplever en abort.. Min mann og jeg har prøvd i 6 år å bli gravid, uten å lykkes. Vi har prøvd det meste, uten hell. Men nå, etter mye planlegging og et anstendig innhogg i økonomien, er vi endelig gravid!! Vi har valgt såkalt dobbeldonasjon i utlandet, og betalt Kr. 100.000 for et forsøk + reise og opphold. Det er jammen ikke lett for oss, hverken psykisk, fysisk/praktisk (over ei uke fri fra jobb u/lønn, barnepass og leksehjelp for kidsa, kennel på hunden..) eller økonomisk å bare prøve igjen om dette ender i abort!!

Jeg har allerede vært på 2 tul og skal på én til. For meg handler dette om prioriteringer. Den tusenlappen en tul koster, kan jeg spare inn ved å ha med hjemmepoppa popcorn på kino med kidsa eller ha med nistemat ut på tur istedenfor å lunsje på cafe. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til ved en abort, så sånn sett er det jo bortkastede penger. Men jeg var på 3 ul da jeg var gravid forrige gang. Han er nå 8 år og elsker å dra frem albumet med ul-bildene, se seg selv i mammas mage. Nei, for meg (og for ham) er ul verdt hver eneste krone, både i form av "minner" å se tilbake på og i form av å gi meg en trygghet og ro, om den aldri så mye er kortvarig...
Hilsen en beveget sniker fra februar 2017

Nå er det jo heller ikke slikt jeg snakker om da... Kan forså en ul når situasjonen er sånn, men ul kan jo ikke hindre en eventuell abort da, sånn bare for diskusjonens skyld. Jeg mener bare at tendensen er et visst hysteri blant folk som ikke har noen grunn til det.

 

[Solblom]

Nå er det jo heller ikke slikt jeg snakker om da... Kan forså en ul når situasjonen er sånn, men ul kan jo ikke hindre en eventuell abort da, sånn bare for diskusjonens skyld. Jeg mener bare at tendensen er et visst hysteri blant folk som ikke har noen grunn til det.

Jeg skjønner at du synes det er en tendens til hysteri, men så er det viktig å huske på at de fleste har forskjellig utgangspunkt. Kanskje deres hysteri er reelt nok? Jeg er rimelig hysterisk, og det er ingen god plass å være.. Jeg skulle gjerne vært mindre redd og hysterisk, men jeg skulle jo gjerne også ha en hel haug med unger om jeg kunne fått det som jeg ville..

 

[Solblom]

Jeg vil jo også si at dere er i en spesiell situasjon, hvor jeg uten tvil ville ha dratt på TUL
Jeg tenkte mer på de hvor det ikke er noen spesielle omstendigheter rundt graviditeten eller komplikasjoner
Men nå er jeg selv til lege grunnet blødning, som selvfølgelig kan være helt ufarlig. Dersom legen ikke sjekker hjertelyd eller foster med ul, skal man vel ikke se bort fra at jeg kommer til å grave litt i sparekontoen for å dra på privat ul, selv om jeg egentlig ikke synes vi har råd akkurat nå. Men etter blødning kan jeg ikke slå meg til ro med at alt er i orden. Men nå får vi se hva som skjer først hos legen da!
Det er fint at ul finns privat, men jeg må si jeg kunne ønske at det var rutinemessig etter 12 uker hvertfall. Det er jo så lenge til OUL.

Ja, det er leeeenge til oul!!! Håper alt er bra med deg!!

 

[Ønskebarnhjerte]

Sist jeg var gravid opplevde jeg dette med at alle som var i samme forum som meg, hadde vært på tul og sett sin lille. Det var vanskelig for meg da å ikke ha vært. Men samtidig har vi ikke tilbud om privat ul noen plass i nærheten. Da ble det vanskelig å få tul

 

[Asdfklmno]

Sist jeg var gravid opplevde jeg dette med at alle som var i samme forum som meg, hadde vært på tul og sett sin lille. Det var vanskelig for meg da å ikke ha vært. Men samtidig har vi ikke tilbud om privat ul noen plass i nærheten. Da ble det vanskelig å få tul

Ja. Nå fikk jeg ironisk nok TUL til sist, på grunn av blødninger og det viste seg at fosteret hadde vært dødt i en måned, så hadde oppdaget dette selv tidligere om jeg hadde dratt på TUL. Samtidig gikk det da såpass med tid at kroppen fikk ordne opp selv. Men har starta sparing allerede, etter dette kommer jeg til å betale det det koster for TUL når jeg er over 12 uker neste gang

 

[Them09]

Har ikke vært på tidlig ul enda, men har bestilt

Vil på en måte få et bevis på at det faktisk er noe dær inne før vi forteller det til alle.

Er i uke 15 når jeg skal

 

[Lilledesember´16]

16+4 idag, og jeg har ikke vært på tul. Venter i spenning på oul

 

[Sane]

Er 16+1 og eneste sikre bevis er positiv test og hjertelyden på kontroll hos jordmor.
Som hysterisk førstegangs jeg var, var jeg på TUL i uke 7 sist. Hadde riktignok en liten blødning men uten betydning.
Denne gangen kjenner jeg en helt annen ro enn sist. Orker ikke bruke tid på å bekymre meg over evt SA. Det er ikke noe jeg kan råde over uansett.

Er også generelt imot TUL uten at det har noe medisinsk grunnlag nettopp fordi man kan ende opp med et samfunn hvor man kan selektere det som ikke er "ønsket" eks kjønn, DS osv. Men det blir en helt annen diskusjon.
Mitt barn er mitt barn uansett