Noen som ikke har vært på TUL?

[Asdfklmno]

Lurer på om det er noen andre her som ikke har vært til tidlig ultralyd?
Jeg er 12+2 i dag, og har ikke vært på ultralyd, og nå som vi har delt nyheten ned familie og venner, er jeg bare enda mer bekymret enn før vet det sikkert ikke er nødvendig, og at det tross alt ikke er mange år siden TUL heller ikke er vanlig, men jeg er så redd for at det ikke skal være noe levende der inne, nå som vi har delt det og folk blir så glade på våre vegne. Jeg har ikke mange symptomer, men kjenner jo at kroppen ikke er som før.
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, må bare få ut litt bekymring. OUL er i uke 18 og det kjennes jo såå lenge til.
Grunnen til at vi ikke har dratt på TUL er rett og slett at det er for dyrt for oss med studentøkonomi, midt i flytting hvor andre ting bør prioriteres.

 

[MSR]

Tror nok ikke du har noe å bekymre deg for Jeg er 12+5 idag, har heller ikke så mange symptomer og ingen tegn til babymage ennå.

Skal på OUL i august Har såvidt begynt å dele det med familie og venner, og det føles litt skumlere når man ikke har sett med sine egne øyne at det faktisk er noe inni der, men det er nok det

 

[Oh Dear]

Følte det litt slik sist, hadde verken råd eller mulighet til noen tul, så jeg var delvis sjalu på alle som dro, og delvis irritert fordi det virket som om alle gjorde det og det egentlig ikke er nødvendig. Denne gangen ville jeg ha spandert på meg en ul siden jeg mistet sist og det var en laang venteperiode med blødning og usikkerhet, men hadde det ikke vært for det hadde vi nok ikke brukt penger på det nå heller. Slapp jo å betale for ul da, siden det passet med en annen gyn-time og fikk en titt da og sett at hjertet slo.

Så ikke for det, jeg skjønner jo at folk velger å dra på tul om det fins der man bor og man har råd uten å tenke mer over det, men jeg liker ikke helt trenden med at flertallet går på masse ul fordi man er bekymret helt uten grunn, man ikke helt tror på det uten å ha sett, eller bare fordi det er kos. Jeg syns trenden blir litt elitisk, og er i tillegg med på å bygge opp usikkerheten man føler i begynnelsen til et helt ekstremt nivå, at man må se eller høre med dopler, eller så er man livredd. Det gjenspeiler nok hvor godt vi har det i samfunnet, vi er ikke vant til å måtte vente på info, til å ta tinng som det kommer eller slappe av og vite at det som skjer, det skjer. Det blir en vond sirkel hvor folk som faktisk har vært på en ul og har sett at alt så perfekt ut, ikke lenge etter er livredd igjen helt uten grunn og bare må ha en ul til fordi de ikke klarer å slappe av. Jeg tror ikke dette er sunt.

Men nå snakker jeg altså helt generelt, vet at mange har en bakgrunnshistorie og jeg sier heller ikke at folk ikke skal få gå på ultralyder som de vil, det er bare noen tanker jeg har gjort meg rundt temaet.

 

[Poteten]

Jeg har ikke vært på ultralyd heller. Veldig rart, for med de andre barna har jeg hatt tre stykker før uke 12! Gikk til en herlig gynekolog før vi flyttet som 'bare måtte' sjekke. Nå skal jeg riktignok om to uker, da er jeg 13 uker på vei, men har allerede begynt å fortelle det til noen, og da er det ekstra kjipt å måtte ringe og fortelle at det ikke var noe der likevel...

 

[Asdfklmno]

Følte det litt slik sist, hadde verken råd eller mulighet til noen tul, så jeg var delvis sjalu på alle som dro, og delvis irritert fordi det virket som om alle gjorde det og det egentlig ikke er nødvendig. Denne gangen ville jeg ha spandert på meg en ul siden jeg mistet sist og det var en laang venteperiode med blødning og usikkerhet, men hadde det ikke vært for det hadde vi nok ikke brukt penger på det nå heller. Slapp jo å betale for ul da, siden det passet med en annen gyn-time og fikk en titt da og sett at hjertet slo.

Så ikke for det, jeg skjønner jo at folk velger å dra på tul om det fins der man bor og man har råd uten å tenke mer over det, men jeg liker ikke helt trenden med at flertallet går på masse ul fordi man er bekymret helt uten grunn, man ikke helt tror på det uten å ha sett, eller bare fordi det er kos. Jeg syns trenden blir litt elitisk, og er i tillegg med på å bygge opp usikkerheten man føler i begynnelsen til et helt ekstremt nivå, at man må se eller høre med dopler, eller så er man livredd. Det gjenspeiler nok hvor godt vi har det i samfunnet, vi er ikke vant til å måtte vente på info, til å ta tinng som det kommer eller slappe av og vite at det som skjer, det skjer. Det blir en vond sirkel hvor folk som faktisk har vært på en ul og har sett at alt så perfekt ut, ikke lenge etter er livredd igjen helt uten grunn og bare må ha en ul til fordi de ikke klarer å slappe av. Jeg tror ikke dette er sunt.

Men nå snakker jeg altså helt generelt, vet at mange har en bakgrunnshistorie og jeg sier heller ikke at folk ikke skal få gå på ultralyder som de vil, det er bare noen tanker jeg har gjort meg rundt temaet.

Ja, det virker som om alle gjør det og har råd, selv om det sikkert ikke er sannheten. Og jeg må si meg enig i at det er med på å skape en trend hvor man blir enda mer hysterisk enn nødvendig. Jeg forstår det absolutt når det er noen spesielle årsaker, man har mistet tidligere eller hatt blødninger. Men selv om jeg ikke har hatt en eneste komplikasjon til nå, kjennes det ut som at jeg ikke kan få vekk bekymringene når "alle" andre har sett et levende foster. Det er såklart å overdrive litt, og jeg hadde muligens ikke dratt på TUL om jeg hadde råd, nettop fordi jeg tror jeg ville ha vært like bekymret et par uker senere. Men det var godt å få skrevet ned litt tanker rundt det. Den mest kritiske perioden er over, og jeg får bare smøre meg med tålmodighet til jeg OUL og til jeg kan kjenne noe liv.
Det var jo en tid hvor man ikke hadde ultralyd eller graviditetstester også, og da måtte man vente enda lenger før man kunne være sikker på at man var gravid. Så i dagens samfunn er det tross alt mye enklere, når man bare kan ta en test hjemme etter et par uker å få svar. Skal prøve å berolige meg med at testene jeg tok ikke lyver
Takk for dine tanker rundt temaet!

 

[Oh Dear]

Ja, det virker som om alle gjør det og har råd, selv om det sikkert ikke er sannheten. Og jeg må si meg enig i at det er med på å skape en trend hvor man blir enda mer hysterisk enn nødvendig. Jeg forstår det absolutt når det er noen spesielle årsaker, man har mistet tidligere eller hatt blødninger. Men selv om jeg ikke har hatt en eneste komplikasjon til nå, kjennes det ut som at jeg ikke kan få vekk bekymringene når "alle" andre har sett et levende foster. Det er såklart å overdrive litt, og jeg hadde muligens ikke dratt på TUL om jeg hadde råd, nettop fordi jeg tror jeg ville ha vært like bekymret et par uker senere. Men det var godt å få skrevet ned litt tanker rundt det. Den mest kritiske perioden er over, og jeg får bare smøre meg med tålmodighet til jeg OUL og til jeg kan kjenne noe liv.
Det var jo en tid hvor man ikke hadde ultralyd eller graviditetstester også, og da måtte man vente enda lenger før man kunne være sikker på at man var gravid. Så i dagens samfunn er det tross alt mye enklere, når man bare kan ta en test hjemme etter et par uker å få svar. Skal prøve å berolige meg med at testene jeg tok ikke lyver
Takk for dine tanker rundt temaet!

Testene lyver ikke, nei, og så lenge man ikke har noen tegn på at noe er galt, er det jo det man må forholde seg til. En ting jeg stadig øver på, er å ikke ta sorgene på forskudd. For eksempel så har jeg vokst opp med veldig skrekk for tannleger og sprøyter, men en av grunnen til at det har blitt bedre er at jeg plutselig har innsett at jeg bare må takle det som kommer, jeg trenger ikke "gjøre" noe fra eller til, bare sitte der og overleve, og det gjør man jo. Plutselig ble det mye lettere, og jeg gruer meg mye mindre, og dermed er ikke tannlegetimen så fæl lengre heller.

En abort blir nok ikke lettere dersom man har vært livredd for den hver dag til det faktisk eventuelt skjer, og hvis den ikke skjer så har jo all angsten vært helt "bortkastet", og egentlig er det jo en bortkastet følelse uansett som ikke gjør annet enn å ødelegge for oss her og nå. Og det er stygt å si, men en abort er noe normalt som mange opplever, det er grusomt, men det ER ikke verdens undergang, og man kan faktisk ikke gjøre noe fra eller til (med mindre man har opplevd det flere ganger og har en diagnose og kan forebygge med hormontilskudd eller det er noe annet som kan gjøres preventativt). Man overlever, og så prøver man på nytt, og så blir det bedre med tid.

 

[Smurfine79]

Jeg har heller ikke hatt tidlig ul, men kjenner veldig på at jeg gjerne skulle hatt. Hatt ikke tidlig ul med nummer 2, er ganske sikker på at jeg gikk rundt med sånne tanker som både du og jeg går med nå og det gikk jo fint da. Å det er jo egentlig ikke vanlig med tidlig ul sånn egentlig....

 

[Liz82]

Jeg skulle egentlig ikke ha tidlig UL, meeeen så syns jeg "alle andre" rundt meg hadde og siden jeg er alene og ikke har mulighet til å hoppe på et nytt forsøk så fant jeg ut at jeg hadde et behov for å berolige meg synes også at det burde vært dekt en UL nå mellom 12-13 uker for alle. Nettopp for å unngå at feks dere studenter som virkelig trenger penger til både studier og bebisen

 

[mrs.g]

Sniker fra februar-gruppa. Jeg har vært på to tul allerede og er bare i uke 8. Men grunnen er at jeg har hatt blødninger fra 5+3 og til tider har de vært ganske kraftige. Jeg har flere ganger vært sikker på at jeg har mista, men ul har vist liv begge gangene. Jeg har måttet betale for dette selv, så det blir jo dyrt... Men siden jeg har hatt råd, så har jeg valgt å gjøre det bare for å roe nervene.

Men hadde jeg ikke blødd, så hadde jeg nok ikke tatt disse ultralydene. Kanskje jeg hadde tatt en i uke 12 før jeg fortalte til alle, men er ikke sikker på om jeg hadde tenkt på å gjøre det hvis alt hadde kjentes greit i svangerskapet.

 

[Stjernebebis]

Det er vel ikke "unødvendig å ta TUL"?
"Nødvendigheten" kommer nok litt an på indikasjonen for at man ønsker en ul på dette tidspunktet. Nå er det vel mange av de som tar TUL som gjør dette fordi de ønsker å få vurdert nakkefold og evt nesebein for å avdekke mulig kromosomsvvik. Dette er, for de fleste i Norge, helt legitimt å få undersøkt, og en god grunn for å få utført en TUL. Og, som kjent, disse markørene er bare synlig på ul i et tidsvindu mellom 11+5 og 13+6. Så da må man ta tidlig ul.

 

[Asdfklmno]

Det er vel ikke "unødvendig å ta TUL"?
"Nødvendigheten" kommer nok litt an på indikasjonen for at man ønsker en ul på dette tidspunktet. Nå er det vel mange av de som tar TUL som gjør dette fordi de ønsker å få vurdert nakkefold og evt nesebein for å avdekke mulig kromosomsvvik. Dette er, for de fleste i Norge, helt legitimt å få undersøkt, og en god grunn for å få utført en TUL. Og, som kjent, disse markørene er bare synlig på ul i et tidsvindu mellom 11+5 og 13+6. Så da må man ta tidlig ul.

Jeg skulle gjerne ha tatt TUL, men det må gjøres privat når det tross alt ikke er noen annen grunn enn nysgjerrighet og bekymring, og det har jeg ikke råd til å prioritere for øyeblikket. Hadde jeg blødd, eller noen andre årsaker, ville jeg muligens ha kostet det på meg.
Men er man ikke i en spesiell risikogruppe, er det jo i dag ikke definert av helsevesenet som nødvendig.
Det er ikke noe galt i å ta en TUL, men det er klart at økonomi og plassering i landet avgjør hvem som har muligheten av de som ikke har noen spesiell grunn til det. Hadde jeg hatt bedre råd akkurat nå, er det en mulighet for at jeg hadde betalt for TUL privat. Ikke godt å si. Samtidig lurer jeg på om vi blir litt hysteriske i denne tidlige fasen av graviditet, nettopp fordi vi er så heldige å bo i et trygt land med god økonomi, hvor veldig mye kan kontrolleres og er forutsigbart. Jeg har hvertfall kjent veldig på dette selv. Da prøver jeg å si til meg selv at det tross alt var en tid hvor en ikke kunne vite noe sikkert før de første sparkene kom, og at jeg er heldig likevel

Så kan jeg si at jeg kunne ønske at ul eller mulighet for å høre hjertelyd ved uke 12-14 hadde vært en del av oppfølgingen, for jeg blir litt sprø av å gå rundt å lure på om det er en levende krabat der inne. Tålmodighet er en dyd

 

[Lillemy93]

Jeg er 14+0 i dag, og har heller ikke vært på TUL, og skal ikke heller har OUL 2. August, så tenker jeg venter til da har fått høre hjertelyd i uke 12 da iallefall

 

[M93]

Vi vurderte å dra på tidlig ul, men pga lang reisevei og økonomi droppet vi det. Prøver å stole på at alt er som det skal være, sannsynligvis er det jo det. Har hørt hjertelyd hjemme flere ganger, og det beroliger meg iallfall. Så vi gleder oss veldig til oul i august

 

[tingeling1990]

Vi har valgt å ikke dra på TUL men heller vente til vanlig UL... Vi har rett og slett bare tenkt at vi følger det «vanlige» løpet og gjør det legen anbefaler har time UL 29/7 og det blir bare den, viss det er det legen råder oss til så klart hadde det vært kjekt med TUL, og vi har råd til det.. men hvorfor stresse meg selv opp når jeg egentlig har et normalt svangerskap hittil kjøpte meg doppler vel å merke og fant hjertelyd! så er ikke heeelt etter boka, da nysgjerrigheten tok litt over men vi sa det til alle før vi hadde noen andre bevis enn en positiv test

 

[MarteVeronica]

Jeg er 12+4 i dag, og har ikke vært på TUL, venter til OUL i uke 18 Er førstegangsgravid, men stoler såpass på kroppen min at om det ikke hadde vært levedyktig så hadde den kvittet seg med det selv. Har hatt mine uker med kvalme/oppkast, svimmelhet og hodepine men etter jeg rundet uke 11 har formen vært helt fin. Har sagt det til alle rundt meg nå

 

[BimJan17]

Jeg er i dag 12+1 og skal på TUL i morgen! Tror det blir godt for både meg og pappaen å få roet nervene litt, men det er jo absolutt ikke nødvendig med TUL! Hvis du klarer å vente til OUL så er jo det bare flott tenker jeg lykke til!

 

[StineH]

Jeg er 12+6 i dag og ikke vært på noen ultralyd enda. Vi hadde egentlig bestemt oss for å vente til OUL, men da vi reiser på 4 ukers sammenhengende ferie rundt de tider, og OUL ikke blir før i uke 21 - så klarte vi ikke å holde oss.

Skal derfor på privat ultralyd i uke 14 - selv om vi egentlig ikke har råd. Men jeg orker ikke tanken på å reise på ferie og dele nyheten med familie og venner før vi VET at alt er i orden. Har også mistet 2 ganger før, en gang etter uke 12..

 

[Asdfklmno]

Jeg er 12+6 i dag og ikke vært på noen ultralyd enda. Vi hadde egentlig bestemt oss for å vente til OUL, men da vi reiser på 4 ukers sammenhengende ferie rundt de tider, og OUL ikke blir før i uke 21 - så klarte vi ikke å holde oss.

Skal derfor på privat ultralyd i uke 14 - selv om vi egentlig ikke har råd. Men jeg orker ikke tanken på å reise på ferie og dele nyheten med familie og venner før vi VET at alt er i orden. Har også mistet 2 ganger før, en gang etter uke 12..

Hadde jeg tidligere mistet og måttet vente helt til uke 21 med OUL, hadde jeg sikkert dratt jeg også, selv om lommeboka hadde vært litt uenig. Masse lykke til

 

[StineH]

Hadde jeg tidligere mistet og måttet vente helt til uke 21 med OUL, hadde jeg sikkert dratt jeg også, selv om lommeboka hadde vært litt uenig. Masse lykke til

Takk!
Hadde jeg ikke opplevd SA før hadde jeg nok spart pengene og heller brukt de på shopping - er eeeegentlig litt motstander av tidlig UL, men så sitter jeg her da, med skjegget i postkassa =P

Hadde kun OUL med min første ^^,

 

[Stjernebebis]

Jeg skulle gjerne ha tatt TUL, men det må gjøres privat når det tross alt ikke er noen annen grunn enn nysgjerrighet og bekymring, og det har jeg ikke råd til å prioritere for øyeblikket.
(---)
Men er man ikke i en spesiell risikogruppe, er det jo i dag ikke definert av helsevesenet som nødvendig.

Altså: For DEG er det tydeligvis ikke nødvendig med TUL. For andre ER det "nødvendig". Du ønsker du kunne ta TUL fordi du er nyskjerrig, eller bekymret (for hva? Ikke liv antagelig?).
Andre ønsker TUL ikke nødvendigvis fordi de er nysgjerrige eller bekymret for om det er liv eller ikke, men fordi de ønsker å undersøke om fosteret ser friskt ut, eller om det viser tegn på misdannelser. Dette slik at de enten
1) kan være forberedt på det før de står der med sjokket og knuste drømmer på fødestua (følelser som ofte bedrer seg med tiden riktignok, men likefullt oppleves ganske katastrofalt for mange akkurat når det skjer)
2) få utført videre fosterdiagnostikk (fx duotest, og evt videre morkakeprøve eller fostervannsprøve for å stille en sikker diagnose og evt velge å ta abort dersom fosteret har kromosomsvvik.

Er TUL nødvendig?
Hvem skal definere hva som er nødvendig for den enkelte? Politikere? I Norge får de som er 38 år eller eldre når de føder, tilbud om TUL (og evt flere andre diagnostiske undersøkelser). Det er IKKE for å tilfredsstille nysgjerrigheten til den gravide, men utelukkende for å avdekke avvik. I de fleste andre land vi ellers sammenligner oss med, er dette et tilbud til ALLE gravide, ikke bare de over 38 år. Altså fx i Sverige og Danmark mener politikere og helsemyndigheter at alle har rett på en slik undersøkelse (det blir opp til den enkelte å avgjøre om det er nødvendig, om de vil ta testene).
I klartekst: I Norge er det politikere, ikke leger/helsepersonell/ekspertisen som har bestemt at det "ikke er nødvendig" med TUL for de under 38 år.
Om man med åpne armer tar i mot det som måtte komme uansett, eller at abort uansett grunnlag er uaktuelt så er nok ikke TUL nødvendig.

TUL er "nødvendig" for de som behøver å forberede seg på et barn som har kromosomavvik, eller de som ønsker å redusere risikoen for å få er barn som er spesielt krevende, fordi de ikke "vil" eller "kan" (f eks krevende livssituasjon, syk selv, alvorlig syke andre barn, med masse mer)

Hvem er i risikogruppe?
ALLE kvinner kan få barn med kromosomavvik. Den aldersgruppen som føder flest barn med DS er yngre mødre (absolutt antall). Selvom risikoen for at en 20-åringen får et barn med DS er på 1:1500, SÅ SKJER DET.
En (tilfeldig) eldre kvinne har selvfølgelig høyere risiko for å bære et foster med DS (eller andre kromosomavvk), ca 1:400 for kvinner på 35 år.
Mener bestemt (uten å huske kilde eller nøyaktige tall nå), at selvom eldre har betydelig høyere risiko for å bære foster med kromosomavvik, blir det FØDT relativt færre barn med DS av gamle mødre enn av unge, fordi de "gamle" er oppmerksom på risikoen (og velger å ta TUL, og dermed får avdekket evt misdannelser, gjør videre undersøkelser og evt tar abort), imens yngre kvinner tror de ikke har noen praktisk risiko, og dropper TUL.
Da vil enkelte yngre kvinner få barn med DS. Det er selvfølgelig fint for de som ikke har noe i mot det, men jeg tror at noen nok ville valgt det fra om de hadde visst det på et tidlig tidspunkt.