Jeg har aldri sagt at marsvin trives alene og ikke i en gruppe, bare for å presisere det. Det jeg sier er at "flokken" kan bestå av andre dyr enn artsfrender (og mennesker er også ansett som et dyr i denne konteksten). Og så sier jeg at mange hevder å vite mye, uten å ha annen kunnskap om dyrene enn at de har hatt de selv. Da er de selverklærte eksperter. Det er ikke noen egen utdannelse innen marsvinpsykologi.
Mennesker som driver med hundeoppdrett og har holdt på med det i 20+ år er også ganske erfarne på hunder, og jeg har hørt de lire av seg ganske mye svada om blant annet blandingshunder (at det strider mot naturen, at blandingshunder er syke eller at de utgjør en fare for rasestandarder osv). Men det er en annen sak.
Poenget er at mange virker å tro at bare de skaffer seg to av en sort, så skal de ha nok underholdning i hverandre og ikke trenge annen sosialisering eller stimulering, og så ender de opp med å stå i bur hele livet sitt, ikke bli sosialisert med mennesker og kun tas ut sporadisk eller aldri. Dette har jeg sett for mange ganger til å telle. Argumentasjonen min er at det er bedre å da ha èn og så stimulere denne og være flokken dens og ta den ofte ut av buret. Tar man på seg to er det ikke sikkert man har kapasitet til det.
Det samme kan sies om hunder. De er flokkdyr. Mange har flere enn èn hund, og ser at de har glede av hverandre. Men mange har kun èn hund, og denne trives også kjempefint med mennesker som flokken sin. Noen hunder trives med kun ett menneske i flokken. Andre blir ensomme og trives med 5 stykker. Uansett har hundene det bedre når de får stimulering og mosjon, kos og oppmerksomhet og ikke blir stående i et bur i 12 timer eller mer. Marsvin lever desverre ofte opptil hele døgn i buret, flere døgn på rad, før de tas ut. Tidsperioden den tilbringer isolert i et bur vil ha langt større effekt på et marsvins trivsel, mener jeg i min uhøytidelighet, enn om man har ett eller to marsvin. Det var det som var poenget mitt og har vært poenget mitt hele veien.
Om man skaffer seg et enslig marsvin og dette marsvinet har et godt liv, så ser jeg ikke hvorfor man skal bli tvunget til å skaffe seg to. Det ene marsvinet kan jo dø, skal man da være nødt til å skaffe seg et nytt marsvin igjen? Så fortsetter sirkelen og man har marsvin på evig tid.
Håper du kan se at mine meninger her kommer i en kontekst og ikke ta de ut av den konteksten.
Der er jeg helt enig med deg, skjønner hva du mener. Selv med to marsvin må man enda være sitt ansvar bevisst!
Det er ikke bare å sette de på et rom og tro det er greit, alle dyr innebærer ansvar. Der er jeg helt på samme nivå som deg. Men jeg mener allikevel at ett marsvin ikke kan forsvares med nok underholdning, da det inntrykket jeg har fått fra vitenskapen er at marsvin trenger dette selskapet for å ha en god livskvalitet. I en så stor grad at uansett om et menneske 24/7 "sover og lever" sammen med et marsvin så vil vi aldri bli marsvin. Dermed vil jeg heller si at man enten ikke får marsvin i det hele tatt, eller at man får seg to og tar vare på de på god nok måte. Det er riktig at ett marsvin kan dø, da må man enten kjøpe et nytt marsvin eller selge det man har. Det er liksom "det som kommer med kjøpet" av marsvin, slik jeg oppfatter det som best for dyrene. Om man ikke er klar for det ansvaret, så får man heller bare la være
Det er dyrenes beste som skal komme først, ikke mine behov for å ha en midlertidig underholdning som ikke kommer med årelangt ansvar...
Synes også at sammenlikningen med hund blir noe diffus. Hunder er spesielle dyr som har utviklet seg sammen med mennesker i det noen forskere mener kan være oppmot 50,000 til 100,000 år. Vitenskapen har vist at hund er så tilpasset mennesker at de har en naturlig evne til å lese våre ansikt, de kan gjenkjenne mennesklige følelser og de søker våre blikk. I motsetning til ulv som ikke kan lese våre ansikt, som forsøker unnvike øyenkontakt og som ikke gjenkjenner mennesklige følelser på samme måte. Altså er hund et husdyr i særstilling, i motsetning til marsvin som aldri har blitt avlet til "mennesklig samarbeid" - men heller mennesklig husdyrhold.
I all øvrighet er det korrekt at det ofte er diskusjoner om blandingshunder, slik jeg ser det (noe mer gråtonenyansert framfor svart/hvitt) er at det finnes kritikk mot blandingshunder da de ofte framstilles som "kjernesunne hunder". En feilaktig myte som på ingen måte er en ensidig sannhet, selv om det er riktig at genetisk varians er bra. Det blir litt å kappe av håret med øks å da hoppe fra genetisk varians er bra => blandingshunder er utelukkende kjernesunne. Blandingshunder er fare for seg selv, og her kommer jeg med en mening, når de blir presentert som "rasehunder" så fort en puddel er blandet med rase X. Dette doodle-opplegget til 30,000kr-40,000kr er den største svindelen i moderne hundehistorie - og om noen kommer med "Australian Cobberdog"-hvitvaskinga av "labradoodle"begrepet så spyr jeg
Selv om jeg også er akkurat like skeptisk og fortvilet over rasehundavlen på f.eks franske bulldogger, mops, eller andre flatnesede hunder som er superpopulære men ikke får luft. Urgh.
Jaja, kjeder meg på jobb, sorry nerding
Skal slutte nå
