Noen som har det sånn at menn ikke tør å involvere seg i dem? (samme som generelt)

S

Seemless

Glad i forumet
Har et spørsmål her. Har opplevd alt for mange ganger nå, at en mann er interessert, viser seriøse hensikter, og så trekker seg uten forklaring når det begynner å ligne noe seriøst. Siste gang var vel ganske ekstremt - har vært forelsket i en mann i lang tid, og der fikk jeg hele tiden beskjed om at han IKKE ønsker seriøst forhold med noen , han er ikke klar. Men samtidig på de mange månedene (over 1 år) vi har kjent hverandre, har han (etter hans ord) ikke vært til sengs eller kjæreste med andre damer. Når han er full, sier han at han vil være sammen med meg, er forelsket osv. Det har ikke skjedd bare EN gang, det skjer ganske ofte. Og så plutselig virker han avvisende, prater masse dritt, er ufyselig, respektløs, og "skyver" meg vekk med vilje ser det ut som. Da jeg besøkte han sist, turte han så vidt å flørte med meg eller ta på meg, og det virket som at han brydde seg virkelig om meg, og så avviste meg fullstendig neste morgen da vi våknet opp.
En annen begynte å flørte vilt for noen måneder siden, og sa at han hadde sterke følelser for meg, og at han ville bli sammen med meg. For så å avvise meg uten forklaring, og bare komme med svada til svar. Da jeg etterpå etablerte kompisforhold til ham, ser det ut som han trives i mitt selskap og vil gjerne omgås meg, men det ser ut som han ikke tør på en måte...

Jeg er ikke noe ultrapen, er slank, har normalt utseende, 2 barn fra før - så det har satt sine spor på kroppen. Har høyt lønnet jobb, leilighet, bil, ordna økonomi, flere verv og 2 hobbyer som jeg lykkes ganske mye med. Har en del kunnskap innen forskjellige områder, som jeg ikke briljerer med, men det kommer nå for en dag når man trenger noen råd fra meg. Er det sånn at det kan være disse mennene ikke tør involvere seg i meg fordi de føler seg usikre?

Eller er forklaringen bare slik at jeg bare ikke er interessant?

P.S. Må også legge til at jeg har møtt på en del utrolig dømmende mann- og kvinnfolk i min omgangskrets. Blir ofte hakket på og kritisert for ting som man ikke burde være kritisert for, og enkelte damer som jeg kjenner forteller meg at jeg er uattraktiv, desperat, kjedelig osv.. Så blir lite grann forvirret egentlig...

Noen som har opplevd å ha problemer med det samme?
 
Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.
 
Høres PRIKK lik ut som eksen min!!!! Drittsekken[:@]
Aner ikke problemet hans, så jeg følger med på denne tråden jeg!
 
Har ikke opplevd det, ønsker deg lykke til-[:)]
 
ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]
 
Takk for svar. Har mistanke om at et par av dem var redd for å miste meg, siden de følte at de ikke var "god nok" til seriøst forhold med meg, siden eksene har vært utro festejenter. Og tanken på det er ganske så frustrerende [&:]
 
ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]

 
Lykke til med din kar ja. Min svarer ikke på sms og kan gå opptil en måned mellom hver kontakt (det er ikke DET jeg kaller "å ta det rolig"[&:]), så har egentlig ikke noe håp der.
 
ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Ja er i grunnen det jeg også har bestemt meg for å gjøre. Men er livredd for å bli skikkelig såret [&:]
 
ORIGINAL: Seemless

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Lykke til med din kar ja. Min svarer ikke på sms og kan gå opptil en måned mellom hver kontakt (det er ikke DET jeg kaller "å ta det rolig"[&:]), så har egentlig ikke noe håp der.


Var faktisk borti en sånn en og for ikke så lenge siden [8D]

Datet i sommer, var stortsett han som tok iniativet til å finne på noe, og virket superinteressert. Så plutselig snudde han helt om, og virket helt uinteressert. Jeg gadd ikke mase, og vi mistet etterhvert kontakten.

Møtte han igjen nå i helgen som var, og vi hadde en lang prat. Han kunne fortelle at han hadde fått angstanfall, og hadde slitt mye med det, og derfor hadde han plutselig virket litt avvisende. Ting var bedre nå, og han hadde VELDIG lyst å fortsette der vi slapp. Men nå er det nok for seint, funnet meg en annen en jeg [8D]

Men poenget mitt var i alle fall at han KAN jo ha en god grunn for å oppføre seg som han gjør, men i bunn og grunn så høres han egentlig ut som en drittsekk du ikke må kaste vekk tid og energi på.
 
ORIGINAL: Lillezilje

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Ja er i grunnen det jeg også har bestemt meg for å gjøre. Men er livredd for å bli skikkelig såret [&:]


skjønner deg kjempegodt jeg..det er virkelig vanskelig..men der igjen så kommer man jo ingen vei om man ikke prøver? jeg har blitt såra gang på gang på gang på gang...ja jeg har ikke telling..men jeg gir meg ikke[:)]
 
ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Ja er i grunnen det jeg også har bestemt meg for å gjøre. Men er livredd for å bli skikkelig såret [&:]


skjønner deg kjempegodt jeg..det er virkelig vanskelig..men der igjen så kommer man jo ingen vei om man ikke prøver? jeg har blitt såra gang på gang på gang på gang...ja jeg har ikke telling..men jeg gir meg ikke[:)]

 
Du er flink, DeFørsteÅrene. Jeg har gitt opp. Innsett at jeg ikke er bra nok, og sluttet med alt som heter mannfolk. Orker ikke å bli såret mer, uansett hva grunnen måtte være [:(]
 
ORIGINAL: Seemless

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Ja er i grunnen det jeg også har bestemt meg for å gjøre. Men er livredd for å bli skikkelig såret [&:]


skjønner deg kjempegodt jeg..det er virkelig vanskelig..men der igjen så kommer man jo ingen vei om man ikke prøver? jeg har blitt såra gang på gang på gang på gang...ja jeg har ikke telling..men jeg gir meg ikke[:)]


Du er flink, DeFørsteÅrene. Jeg har gitt opp. Innsett at jeg ikke er bra nok, og sluttet med alt som heter mannfolk. Orker ikke å bli såret mer, uansett hva grunnen måtte være [:(]


Det skal du iallefall ikke føle!!!! for det er feil.Da er det bare feil mannfolk som har vært der for deg..Jeg mener man ikke skal gi opp..Ja du kan bruke en tid på å hate mannfolk, osv, men ikke gi opp..[:)]
 
ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Seemless

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

ORIGINAL: DeFørsteÅrene

ORIGINAL: Lillezilje

Jeg driver å dater en fyr for tiden. Alt var SÅ perfekt, han er den drømmemannen, men nesten litt to good to be true. Vi var med hverandre stortsett hver eneste dag i 3 uker, og så reiste han offshore på jobb. Vi snakket sammen flere ganger for dagen, og alt virket fremdeles perfekt.

Så plutselig en dag skriver han på msn
- Jeg har tenkt litt, tror vi må snakke sammen. Men må stikke å jobbe litt, vi tar det seinere
( takk skal du faen med ha, kan ikke si sånn å bare stikke) Anyway, fikk snakket med han litt seinere, og da kunne han fortelle at han var litt skremt av hele opplegget. For det første følte han at han hadde falt alt for fort for meg, hadde vist aldri følt sånn som dette før. Men samtidig så var han redd, og ikke helt klar for dette. Han følte seg ikke klar til å bli "far", selv om han digger guttungen min, og de storkoser seg sammen. Men han var og livredd for å miste meg. [:-] Sier han elsker meg osv.. men om han gjør det, så burde han vel ville noe mer seriøst også.

Så jeg er i grunnen lettere forvirret. Blir han noen gang klar for noe mer? eller bør jeg passe meg? Jeg er dritforelsket i han, men føler jeg bør holde litt tilbake, så jeg ikke går på en saftig smell.

Jeg er liksom ikke interesser i å bruke tid og følelser på en som det aldri kommer til å klaffe helt med.


Han er iallefall ærlig, og virker veldig intressert i deg..Kanskje prøve å ta det litt rolig, å se hvor det bærer hen?
Lykke til iallefall..Kos deg heller, og ta en dag om gangen[:)]


Ja er i grunnen det jeg også har bestemt meg for å gjøre. Men er livredd for å bli skikkelig såret [&:]


skjønner deg kjempegodt jeg..det er virkelig vanskelig..men der igjen så kommer man jo ingen vei om man ikke prøver? jeg har blitt såra gang på gang på gang på gang...ja jeg har ikke telling..men jeg gir meg ikke[:)]


Du er flink, DeFørsteÅrene. Jeg har gitt opp. Innsett at jeg ikke er bra nok, og sluttet med alt som heter mannfolk. Orker ikke å bli såret mer, uansett hva grunnen måtte være [:(]


Det skal du iallefall ikke føle!!!! for det er feil.Da er det bare feil mannfolk som har vært der for deg..Jeg mener man ikke skal gi opp..Ja du kan bruke en tid på å hate mannfolk, osv, men ikke gi opp..[:)]

 
Er snart 30 år, og har aldri hatt noen som brydde seg eller vært forelsket i meg. Så på tide å innse hvordan ting EGENTLIG funker i verden - ikke alle fortjener en mann/kjæreste.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp