kan være travelt i starten, men når du har fått rutiner på ting med babyen så går d kjempefint Vi har 16,5 mnd mellom våre. Det er kjempekjekt, ville ikke bytta den aldersforskjellen mot noe. De har så utrolig mye glede av hverandre, og leker så kjekt sammen. Nå er de 1 år og 9 mnd, og 3 år.
17 mnd blir det her, og det var planlagt
Var litt sjokkert til å begynne med, men nå gleder vi oss! Hadde tenkt å ta ulønnet permisjon frem til sommeren, men nå blir det litt stress å måtte jobbe fullt for å tjene opp til neste permisjon... men men! tror barna vil få veldig stor glede av hverandre!!Egentlig skulle det vært 13 mnd mellom dem, men så mistet vi i uke 12. Det var kanskje et par mnd tidligere enn vi hadde sett for oss, men jeg har alltid ønsket to så tette som muligPlanlagt?
Kan jeg da få spørre hvorfor? Jeg er fortsatt i sjokkfasen og greier nemlig ikke å se alle de positive sidene ved dette. Jeg ser fortsatt for meg søvnløse netter og bilturer fra helvete, haha.
jeg er selv kun 14 mnd eldre enn søstra mi, og to av tantene mine har 13-15 mnd mellomrom på sine. Så jeg har sett hvor flott det kan være, og hvor utrolig sterkt knyttet man blir! Og mamma har faktisk anbefalt det, og sier det var tøft i et par år, men så har vi hatt så stor glede av hverandre og ting blir utrolig mye enklere når vi er i samme alder og fase, enn å ha spedbarnsfasen i mange år. Egentlig skulle det vært 13 mnd mellom dem, men så mistet vi i uke 12. Det var kanskje et par mnd tidligere enn vi hadde sett for oss, men jeg har alltid ønsket to så tette som mulig
Forskjell på hvordan ungene blir selvfølgelig, men jeg gleder meg ihvertfall veldig til å få to tette
Dvs tre store bilstoler i bilen det da? Og da lurer jeg litt på hvilken bil dere har? 
Hjelp, her blir det to tette! Ikke planlagt (angrepillebaby), men jeg håper det blir ønskelig etter hvert. Abort var og er ikke et alternativ en gang, men jeg kjenner ikke at jeg gleder meg heller. Ikke enda. Det blir bare 16mnd mellom storesøster og babyen. Hjelp!
Noen i samme situasjon? Eller noen som har opplevd det samme? Når gikk sjokket over for dere? Og når ble babygleden større enn hjelp-hvordan-skal-vi-klare-dette?
Har ei jente fra før som er 14 mnd gammel. Er i gang med å snu om tankegangen min for jeg hadde jo så mange planer som jeg har gledet meg så mye til dette året som jeg ikke får gjort nå. Jeg får heller fokusere på det nurket i magen og glede meg til det kommer, se på baby ting og tøy, snakke med det og ta på magen for det er jo helt fantastisk når babyen kommer. Får heller lese "Sinnsro-bønnen" og "Det Positive". Man kan ikke forandre på det som har vært, men man kan forandre på det som er. Nemlig tankegang. Glede over ny baby YAHOOOOO! Tror jeg.. Hadde egentlig ikke tenkt så mye på dette Jepp, jeg er i samme situasjon! Vondt å si, men var ikke planlagt dette og jeg tok angrepille, abort ikke alternativ og føler det akkurat det samme som deg. Mannen gleder seg, jeg er ikke der.. enda! Men skal bli der
Dessverre 
Her gleder også mannen seg, men jeg kjenner ingen glede enda.. Jeg håper det kommer etter første jordmortime Eller i alle fall etter oul utrolig kjekt med så tette barn 6 timersdag.Vil anbefale barnehage til den største.. Og heller ta han/henne fri de dagene dere orker det.. Husk at d kan bli mye søvnløse netter, og i verste fall kan dere få kolikkbaby, og da har dere ikke mye overskudd til det andre barnet dere har hjemme med dere... Vi har som sagt nesten 17mnd mellom våre, og d er kjempekjekt.. Hos oss var d planlagt, og har aldri angra på at vi fikk de så tette..
