Noen som er eller har vært sammen med menn som har ADHD?

H

hollys

Glad i forumet
På hvilken måte merket dere det? Hvilken oppførsel? Vet egentlig ikke hvordan jeg skal spørr fordi jeg ikke vet noe særlig om ADHD, men nyskjerrig på hvordan mennene er/var. Positiv og negativt.

Jeg har fått litt med meg ang. oppførsel og hva som er vanlige tegn så blir ikke overrasket hvis min mann har det. Forholdet vårt blir litt preget av dette og jeg tror han ser det selv også uten at vi har snakket noe særlig om det. Jeg er egentlig sikker på han har det ut i fra hva folk har sagt som kjenner mer til dette, men vet jo ikke i hvilken grad enda.

Er det noen som har vært å fått skjekket dette i voksen alder? Forandret ting seg? Send gjerne PM.

 

Jeg er. 

Han vil ikke bruke Ritalin eller andre lignende preparater, så han gjør ett forsøk med anti-depresiva i stedet.

Og jeg har fått en ny mann. Han er mye gladere, mye lettere for å lese, diskutere, holde tråden, sluttet med å ha masse masse baller i luften... Han er helt annerledes hehe... Ikke at han var så ille uten heller, men... Han ble litt fort sint før, men det er helt borte... 

 

Ja...

off, det har vært litt av et "helsika"...

virrete, vimsete, ekstremt etterpåklok... om noe læres i det hele tatt da...
urolig inni kroppen, styrer mye med humøret. Vippes LETT av pinnen.
Har hatt problemer med fest, alkohol/rus, damer..

tok ekstremt lang tid før han fant papparollen.

ting skal skje NÅ, og FORT og ALT skal være på HANS premisser.. 

kunne fortsatt ut en hel bok, men orker ikke.....

 
eg har , fikk diagonosen for 2 år siden, holde på å finne ut kossen medisn eg ska ta, har prøvd ritalin uten virkning og nå prve eg ut metamina.

har alltid vært urolig, lese/skrive vansker,deprimert,angst,ukonsentrert, blir lett distrahert, mye tanker og følelers som skape kaos, kan bli utolig hissig, drømmende, lite kontroll på pengebruk osv osv

man lere seg me årå å leva me alt og kan kontrolere d sjøl på et vis men eg kom t et punkt i livet der eg møtte virkelig veggen me mye som innhenta meg me fortid og d som foregikk av vonde hendelser , ville vinne ut koffor eg e sånn som eg e og koffor eg aldrig føle eg passe inn  noen plass i ulike sammenhenger,

itte eg fekk guttungen for 1 år siden så blei eg mer bevist, i og me at guttungen trenge rutiner og stabilitet så d prøve me å holde oss t for at me ska kunne kunne fungere best mulig i hverdagen :)
 
Takk for svar

Hvis jeg skal begynne å remse opp ting så føler jeg det blir alt for mye negativt ifht positivt så jeg orker ikke å tenke så mye på det for fordi jeg føler da at jeg sitter her å finner i meg for mye, men samtidig redd for at jeg er storforlangende.

Jeg tror hvis jeg hadde lagt ut alt her så hadde dette sikkert blitt en av de trådene hvor man får beskjed om at mannen ikke er noe å samle på.
 
Mannen min har heldigvis aldri vært slem, aldri vært dum med oss, bare kanskje litt grinete og sur, og jeg har heldigvis aldri behøvd å finne meg i ting jeg vanligvis ikke ville funnet meg i. Jeg har selv ADD og det er vel egentlig han som har måttet finne seg i mest her... 
 

DenicaD skrev:

Ja...

off, det har vært litt av et "helsika"...

virrete, vimsete, ekstremt etterpåklok... om noe læres i det hele tatt da...
urolig inni kroppen, styrer mye med humøret. Vippes LETT av pinnen.
Har hatt problemer med fest, alkohol/rus, damer..

tok ekstremt lang tid før han fant papparollen.

ting skal skje NÅ, og FORT og ALT skal være på HANS premisser.. 


kunne fortsatt ut en hel bok, men orker ikke.....


Det hørtes ut som bf, og forsåvidt meg..... 
Han fikk ad/hd diagnose når vi var sammen, og jeg er under utreding igjen nå....
Kansje ikke så rart det gikk rett vest med oss :P

Eneste som ikke beskriver meg her er det med papparollen, eller mammarollen... Jeg tok den lenge før jeg fikk gutten, og, som egentlig forventet, ble jeg totalt besatt... Ingen andre viste noe om mitt barn enn meg, og ingen andre ometrent fikk ta i han, jeg var fulstendig besatt av han hele tiden, ALT skulle skje på hans premisser fra morgen til kveld og resten av verden fikk bare høre etter....
Som regel er det meg, etter jeg fikk han, så er det han det går i....

kan legge til hissig, sta, tror altid jeg har rett, lite kontroll på pengebruk, dårlig impulskontroll, klarer ikke sitte rolig og ikke gjøre noe, må ha noe å drive med heeeele tiden, kontrolfrik(om noen flytter på noe som er mitt, så det ikke står akuratt sånn JEG satt det, så kan jeg bli fly forbanna)...
 

*Meya* skrev:
Mannen min har heldigvis aldri vært slem, aldri vært dum med oss, bare kanskje litt grinete og sur, og jeg har heldigvis aldri behøvd å finne meg i ting jeg vanligvis ikke ville funnet meg i. Jeg har selv ADD og det er vel egentlig han som har måttet finne seg i mest her... 

Mannen er veldig flink og kan alt når han vil, men hvis hans verden stopper opp så stopper alt! Så når ting ikke fungerer så er det virkelig ett slit. Heldigvis blir ting fort glemt og går over. Ingen av oss er langsinte så det er jo ett pluss, men synes flere ting er så unødvendige og i hvert fall hvis det er mulighet for å slippe.

Alle vil jo ha det godt sammen og det vil jo vi også. Og slik som jeg ser det så trives han heller ikke med dette selv når det negative kommer frem så kanskje jeg skulle gitt han ett spark i ræva den veien så vi i hvert fall kan finne utav det.

I lengen vil jeg tro dette kommer til å slite ut forholdet vårt så det har ikke gått så langt at jeg ønsker å pakke baggen, men det hadde gjort så godt å bare sluppet de "ekstra" tingene i hverdagen.
 

hollys skrev:

*Meya* skrev:
Mannen min har heldigvis aldri vært slem, aldri vært dum med oss, bare kanskje litt grinete og sur, og jeg har heldigvis aldri behøvd å finne meg i ting jeg vanligvis ikke ville funnet meg i. Jeg har selv ADD og det er vel egentlig han som har måttet finne seg i mest her... 

Mannen er veldig flink og kan alt når han vil, men hvis hans verden stopper opp så stopper alt! Så når ting ikke fungerer så er det virkelig ett slit. Heldigvis blir ting fort glemt og går over. Ingen av oss er langsinte så det er jo ett pluss, men synes flere ting er så unødvendige og i hvert fall hvis det er mulighet for å slippe.

Alle vil jo ha det godt sammen og det vil jo vi også. Og slik som jeg ser det så trives han heller ikke med dette selv når det negative kommer frem så kanskje jeg skulle gitt han ett spark i ræva den veien så vi i hvert fall kan finne utav det.

I lengen vil jeg tro dette kommer til å slite ut forholdet vårt så det har ikke gått så langt at jeg ønsker å pakke baggen, men det hadde gjort så godt å bare sluppet de "ekstra" tingene i hverdagen.
Jeg tror det viktigste du kan gjøre, er å ikke legge skylda på han når ting stopper opp, for det kan han ingenting for...
 Det er ikke lett når det koker fulstendig over i hodet....
 Og det meste av tiden, er vi såpass irritert på oss selv for det, at en komentar fra noen andre, gjør alt bare værre....

 

Rekekreke skrev:

hollys skrev:

*Meya* skrev:
Mannen min har heldigvis aldri vært slem, aldri vært dum med oss, bare kanskje litt grinete og sur, og jeg har heldigvis aldri behøvd å finne meg i ting jeg vanligvis ikke ville funnet meg i. Jeg har selv ADD og det er vel egentlig han som har måttet finne seg i mest her... 

Mannen er veldig flink og kan alt når han vil, men hvis hans verden stopper opp så stopper alt! Så når ting ikke fungerer så er det virkelig ett slit. Heldigvis blir ting fort glemt og går over. Ingen av oss er langsinte så det er jo ett pluss, men synes flere ting er så unødvendige og i hvert fall hvis det er mulighet for å slippe.

Alle vil jo ha det godt sammen og det vil jo vi også. Og slik som jeg ser det så trives han heller ikke med dette selv når det negative kommer frem så kanskje jeg skulle gitt han ett spark i ræva den veien så vi i hvert fall kan finne utav det.

I lengen vil jeg tro dette kommer til å slite ut forholdet vårt så det har ikke gått så langt at jeg ønsker å pakke baggen, men det hadde gjort så godt å bare sluppet de "ekstra" tingene i hverdagen.
Jeg tror det viktigste du kan gjøre, er å ikke legge skylda på han når ting stopper opp, for det kan han ingenting for...
 Det er ikke lett når det koker fulstendig over i hodet....
 Og det meste av tiden, er vi såpass irritert på oss selv for det, at en komentar fra noen andre, gjør alt bare værre....


Det skjønner jeg, men er mye jeg ikke har lyst til å skrive her for jeg ikke vil at folk skal tro han er en veldig dårlig mann og far. At det ikke passer han å gjøre ditt å datt kan være helt greit det, men vi har ett barn sammen så når det går ut over oss som familie så setter jeg foten ned fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å skjønne at prioriteringen er helt feil.

Jeg har mini, jeg har en jobb, jeg tar meg av huset og jeg ønsker ett sosialt liv. Verden min stopper ikke opp hvis jeg er sliten eller ikke kan gjøre akkurat det jeg ønsker. Han har reisejobb og vårt forige problem var at han ikke tok seg tid til å være med meg og mini før 8 dager etter han hadde komt hjem og ikke da en gang hadde han satt av hele dagen til oss, men faktisk 2 timer hvor vi skulle leke med mini å grille. At det har tatt så lang tid har ikke skjedd før, men når bare 2 timer kommer på toppen av det hele så mener jeg det går ut over oss som familie og jeg vet ikke annet enn å si i fra fordi det ikke er noe jeg ønsker å overse. Flere ting kan jeg lukke igjen øynene å ignorere, men vi er 3 stk som skal leve sammen.

Jeg tviler ikke å vet vi betyr mye for han, men jeg mener at verden slutter å handle om meg eller han når ting går utover mini og oss som familie. Skulle bare ønske han var enig. Eller enig er han jo da, men det skal jo fungere i praksis også.

Føler jeg har skrevet for mye allerde for vi har det mye bra sammen også, men det sliter på når han styrer ting som han vil. Her er det mini som styrer meg før jeg gjør det jeg ønsker.
 
poff
 
Last edited:
Eksen min hadde ADHD, og nekta og ta medisinene sine.
Tror ikke jeg har noe positivt om den personen.. Vet ikke om det var han som person, eller om det var pga han hadde ADHD og nekta og ta medisiner jeg da..

Han var hvertfall voldelig og misshandlet både psykisk og fysisk. Og trodde han bare kunne forsyne seg med sex når det passet ham..
 

Mitsukai skrev:
Eksen min hadde ADHD, og nekta og ta medisinene sine.
Tror ikke jeg har noe positivt om den personen.. Vet ikke om det var han som person, eller om det var pga han hadde ADHD og nekta og ta medisiner jeg da..

Han var hvertfall voldelig og misshandlet både psykisk og fysisk. Og trodde han bare kunne forsyne seg med sex når det passet ham..

Det hørtes ut som en dårlig kombinasjon av ADHD og dårlig personlighet.
Leit at du måtte gjennomgå det, sånt er aldri ok.
Men det er jo forskjell både på folk og på graden av ADHD man har.

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp