Noen røpet graviditeten på våre vegne... utrolig skuffet

Peppa Gris

Flørter med forumet
Vi har ventet over 12 uker med å fortelle gravidnyhetene til svigermor og resten av familien da vi ønsket å overraske dem.
Da vi endelig delte nyhetene på en kreativ måte som vi hadde lagt mye arbeid i, sier de at de allerede visste det og at noen hadde visst røpet det for en stund siden.

Viste seg at det var svigerfar (de er skilt) som hadde drukket litt en kveld og ringt rundt til folk og fortalt at jeg var sykmeldt om dagen fordi jeg kastet opp og var gravid. Kunne kjenne at hjertet sank i brystet mitt da jeg innså at vi hadde ventet 12 uker forgjeves.
Det verste var at den eneste grunnen til at svigerfar fikk vite det veldig tidlig i svangerskapet var fordi han mistenkte det da jeg ikke dukket opp til flere søndagsmiddager og spurte derfor mannen min om jeg var gravid. Vi hadde blitt enige om at han kunne si ja men samtidig be svigerfar om å holde det hemmelig - da det fortsatt var veldig tidlig i graviditeten og vi ønsket å overraske svigermor og resten av familien når vi har klare for det.

Lite trodde vi at han bare dager senere røpet nyheten til alle under alkoholpåvirkning Og dermed tok fra oss denne muligheten.

Jeg er så skuffet! Trodde virkelig ikke at folk brøt løfter, i hvertfall ikke sårbare ting som sykdom og graviditet.
Føler noe har blitt tatt fra oss. Og nå vet folk før vi engang visste at de vet. Det er så ekkelt...
Andre som har lignende erfaringer, har noen trøstende ord eller vil dele hvordan dere selv hadde reagert?

Det er jo ikke noe vi kan gjøre med nå og må jo bare være positiv og glede oss over graviditeten, men likevel. Føler dette ødela litt av gleden og forventingene for oss.
 
Vi har ventet over 12 uker med å fortelle gravidnyhetene til svigermor og resten av familien da vi ønsket å overraske dem.
Da vi endelig delte nyhetene på en kreativ måte som vi hadde lagt mye arbeid i, sier de at de allerede visste det og at noen hadde visst røpet det for en stund siden.

Viste seg at det var svigerfar (de er skilt) som hadde drukket litt en kveld og ringt rundt til folk og fortalt at jeg var sykmeldt om dagen fordi jeg kastet opp og var gravid. Kunne kjenne at hjertet sank i brystet mitt da jeg innså at vi hadde ventet 12 uker forgjeves.
Det verste var at den eneste grunnen til at svigerfar fikk vite det veldig tidlig i svangerskapet var fordi han mistenkte det da jeg ikke dukket opp til flere søndagsmiddager og spurte derfor mannen min om jeg var gravid. Vi hadde blitt enige om at han kunne si ja men samtidig be svigerfar om å holde det hemmelig - da det fortsatt var veldig tidlig i graviditeten og vi ønsket å overraske svigermor og resten av familien når vi har klare for det.

Lite trodde vi at han bare dager senere røpet nyheten til alle under alkoholpåvirkning Og dermed tok fra oss denne muligheten.

Jeg er så skuffet! Trodde virkelig ikke at folk brøt løfter, i hvertfall ikke sårbare ting som sykdom og graviditet.
Føler noe har blitt tatt fra oss. Og nå vet folk før vi engang visste at de vet. Det er så ekkelt...
Andre som har lignende erfaringer, har noen trøstende ord eller vil dele hvordan dere selv hadde reagert?

Det er jo ikke noe vi kan gjøre med nå og må jo bare være positiv og glede oss over graviditeten, men likevel. Føler dette ødela litt av gleden og forventingene for oss.
Så ufattelig dårlig av han og fortelle… Det var ikke hans ‘’ting’’ og fortelle. Synes dere burde ta en prat med han og høre hva han har og si til sitt forsvar…Han er voksen, alkoholpåvirket eller ei spiller ingen rolle. Det viser jo at dere ikke kan stole på han. Synes i tillegg det er dårlig at de andre ikke har sagt noe til dere om at de visste.

Når det er sagt, skjedd er skjedd og ingenting dere kan endre på nå dessverre. Men en unnskyldning det synes jeg derre kan forlange av svigerfar. Han var nok så gira og ivrig at han ikke klarte og holde det for seg selv :love017 Men ikke greit.


Gratulerer så mye med graviditeten :love7 Er sikker på at svigersfamilien er like spente selv om de visste. Og resten av graviditeten er jo deres og ingen andre sin så fortsatt mye som kan deles på forskjellige måter feks kjønn.
 
Vi har ventet over 12 uker med å fortelle gravidnyhetene til svigermor og resten av familien da vi ønsket å overraske dem.
Da vi endelig delte nyhetene på en kreativ måte som vi hadde lagt mye arbeid i, sier de at de allerede visste det og at noen hadde visst røpet det for en stund siden.

Viste seg at det var svigerfar (de er skilt) som hadde drukket litt en kveld og ringt rundt til folk og fortalt at jeg var sykmeldt om dagen fordi jeg kastet opp og var gravid. Kunne kjenne at hjertet sank i brystet mitt da jeg innså at vi hadde ventet 12 uker forgjeves.
Det verste var at den eneste grunnen til at svigerfar fikk vite det veldig tidlig i svangerskapet var fordi han mistenkte det da jeg ikke dukket opp til flere søndagsmiddager og spurte derfor mannen min om jeg var gravid. Vi hadde blitt enige om at han kunne si ja men samtidig be svigerfar om å holde det hemmelig - da det fortsatt var veldig tidlig i graviditeten og vi ønsket å overraske svigermor og resten av familien når vi har klare for det.

Lite trodde vi at han bare dager senere røpet nyheten til alle under alkoholpåvirkning Og dermed tok fra oss denne muligheten.

Jeg er så skuffet! Trodde virkelig ikke at folk brøt løfter, i hvertfall ikke sårbare ting som sykdom og graviditet.
Føler noe har blitt tatt fra oss. Og nå vet folk før vi engang visste at de vet. Det er så ekkelt...
Andre som har lignende erfaringer, har noen trøstende ord eller vil dele hvordan dere selv hadde reagert?

Det er jo ikke noe vi kan gjøre med nå og må jo bare være positiv og glede oss over graviditeten, men likevel. Føler dette ødela litt av gleden og forventingene for oss.
Hva, jeg er sjokkert!
 
Han syns sikkert det var veldig stas. Min mamma gjorde det samme. Irriterende men ingenting å lage stor ståhei ut av, tenker nå jeg :love7 Lykke til i graviditet!
 
Litt uenig med poster over her; jeg hadde laga stor ståhei av det. Jeg ble irritert på min egen far fordi han hadde nevnt det til en i perifær familie. Spesielt fordi min egen bekymring for å miste er grunnen til at vi har holdt det i nærmeste familie helt til nå.

Jeg føler så med deg, dette er absolutt ikke greit!
 
Svigermor her annonserte for hele sin familie da hun fikk vite med førstemann, men ingen sa det til oss, og vi skjønte at de visste når de ikke klarte spille overrasket når vi fortalte selv. Konsekvens? Hun har fått høre om alle de andre svangerskapene sist, da vi har skjønt at ho ikke er til å stole på :hilarious:
 
Veldig surt. Hos meg var det mamma, hun konfronterte meg med spørsmål om graviditet og sa hun ville si det til familie samme dag om jeg ikke var raskt nok. Var også utrolig nervøs. Etterhvert har jeg skjønt at ikke alle er like ettertenksomme og ikke alle vil se ting fra flere sider. Surt at dere ikke fikk fortelle det på deres måte.

PS: redigert
 
Last edited:
Hadde en opplevelse med at min kusine fortalte til sine søsken og deres bedre halvdel at jeg holdt på med IVF. Grunnen til at jeg sa det til henne var fordi hun skulle si det til sin mor som lå på dødsleie, slik at hun fikk vite om det før hun døde. Jeg sa også at hun IKKE skulle si det videre, men så kommer kona til fetteren min bort til meg i minnestunden og spør om hvordan det går med baby prosjektet mitt. Ble helt paff.
Er gravid nå, men har sagt det til de jeg stoler på, hun skal være den siste som får vite det. Kjenner jeg har henne langt oppi halsen etter den episoden.
 
Føler sånn med deg, dessverre ikke noe å gjøre med :sorry: og den personen som syntes var morsomt og reagerte sånn på ditt innlegg kan ta seg en bolle, samme med dere andre som syntes var bagatell, håpe dere oppleve slik skuffelse
 
Back
Topp