Peppa Gris
Flørter med forumet
Vi har ventet over 12 uker med å fortelle gravidnyhetene til svigermor og resten av familien da vi ønsket å overraske dem.
Da vi endelig delte nyhetene på en kreativ måte som vi hadde lagt mye arbeid i, sier de at de allerede visste det og at noen hadde visst røpet det for en stund siden.
Viste seg at det var svigerfar (de er skilt) som hadde drukket litt en kveld og ringt rundt til folk og fortalt at jeg var sykmeldt om dagen fordi jeg kastet opp og var gravid. Kunne kjenne at hjertet sank i brystet mitt da jeg innså at vi hadde ventet 12 uker forgjeves.
Det verste var at den eneste grunnen til at svigerfar fikk vite det veldig tidlig i svangerskapet var fordi han mistenkte det da jeg ikke dukket opp til flere søndagsmiddager og spurte derfor mannen min om jeg var gravid. Vi hadde blitt enige om at han kunne si ja men samtidig be svigerfar om å holde det hemmelig - da det fortsatt var veldig tidlig i graviditeten og vi ønsket å overraske svigermor og resten av familien når vi har klare for det.
Lite trodde vi at han bare dager senere røpet nyheten til alle under alkoholpåvirkning Og dermed tok fra oss denne muligheten.
Jeg er så skuffet! Trodde virkelig ikke at folk brøt løfter, i hvertfall ikke sårbare ting som sykdom og graviditet.
Føler noe har blitt tatt fra oss. Og nå vet folk før vi engang visste at de vet. Det er så ekkelt...
Andre som har lignende erfaringer, har noen trøstende ord eller vil dele hvordan dere selv hadde reagert?
Det er jo ikke noe vi kan gjøre med nå og må jo bare være positiv og glede oss over graviditeten, men likevel. Føler dette ødela litt av gleden og forventingene for oss.
Da vi endelig delte nyhetene på en kreativ måte som vi hadde lagt mye arbeid i, sier de at de allerede visste det og at noen hadde visst røpet det for en stund siden.
Viste seg at det var svigerfar (de er skilt) som hadde drukket litt en kveld og ringt rundt til folk og fortalt at jeg var sykmeldt om dagen fordi jeg kastet opp og var gravid. Kunne kjenne at hjertet sank i brystet mitt da jeg innså at vi hadde ventet 12 uker forgjeves.
Det verste var at den eneste grunnen til at svigerfar fikk vite det veldig tidlig i svangerskapet var fordi han mistenkte det da jeg ikke dukket opp til flere søndagsmiddager og spurte derfor mannen min om jeg var gravid. Vi hadde blitt enige om at han kunne si ja men samtidig be svigerfar om å holde det hemmelig - da det fortsatt var veldig tidlig i graviditeten og vi ønsket å overraske svigermor og resten av familien når vi har klare for det.
Lite trodde vi at han bare dager senere røpet nyheten til alle under alkoholpåvirkning Og dermed tok fra oss denne muligheten.
Jeg er så skuffet! Trodde virkelig ikke at folk brøt løfter, i hvertfall ikke sårbare ting som sykdom og graviditet.
Føler noe har blitt tatt fra oss. Og nå vet folk før vi engang visste at de vet. Det er så ekkelt...
Andre som har lignende erfaringer, har noen trøstende ord eller vil dele hvordan dere selv hadde reagert?
Det er jo ikke noe vi kan gjøre med nå og må jo bare være positiv og glede oss over graviditeten, men likevel. Føler dette ødela litt av gleden og forventingene for oss.