Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Så flott Hvor gamle er de andre barna?Hei, jeg er 40 år og fikk positiv test i dag, to dager før IKM mitt 4.barn og planlagt.
14, 3 og 1 dine da?Så flott Hvor gamle er de andre barna?
8 og 6, så litt forskjell blir det14, 3 og 1 dine da?
Fikk du positiv test?Hvis testen idag viser positivt så Blir 40 til sommeren.Blir nr tre, ikke planlagt. Er litt sånn i «tørr jeg teste» modus. 5 dager over IKM, har regnet som en gal på det. For jeg klarer ikke helt forstå det
Det fikk jegFikk du positiv test?
Så du bare visste så sterkt at du var gravid før du tok test at du meldte deg inn i termingruppa?Det fikk jeg
Tok med to dagers mellomrom, fin stigning.
GratulererDet fikk jeg
Tok med to dagers mellomrom, fin stigning.
Ja med ømme bryster, stikninger, kvalme Og IKM så hadde jeg en liten anelseSå du bare visste så sterkt at du var gravid før du tok test at du meldte deg inn i termingruppa?
Vi fikk første når jeg var 38 og blir 40 når vi får nummer to. Sånn ble livet. Jeg velger å tulle med at jeg er pensjopreggers, men tenker nok innimellom på der samme som deg. Her jeg bor er jeg nok litt sent ute (i forhold til andre) men om en ser på snitt alderen til førstegangsfødene i Oslo er vi absolutt ikke det.Vet at man ikke skal bry seg om hva andre tenker, men fikk plutselig en sånn vond følelse av at mange kommer til å tenke at jeg er for gammel til flere barn og at hvis barnet f.eks har downs syndrom kommer folk til å tenke «ja det er jo ikke rart så gammel som ho er», osv.
Kommer til å være 41 år ved fødsel hvis dette svangerskapet går bra. Trenger noen gode ord….
Jeg har hatt de tankene helt siden jeg oppdaget at jeg var gravid. (Ikke planlagt graviditet). De har vært skikkelig tunge å bære og gjort meg utrolig lei meg. Jeg har bikket 43 ved forventet termin, så for meg er du «ung», men hadde tenkt det samme om jeg var 40/41/42 osv.Vet at man ikke skal bry seg om hva andre tenker, men fikk plutselig en sånn vond følelse av at mange kommer til å tenke at jeg er for gammel til flere barn og at hvis barnet f.eks har downs syndrom kommer folk til å tenke «ja det er jo ikke rart så gammel som ho er», osv.
Kommer til å være 41 år ved fødsel hvis dette svangerskapet går bra. Trenger noen gode ord….
Det er innafor normalen. Jeg skal på en når jeg er i uke 6 og muligens det blir minst en til. Før den vanlige, men det er fordi jeg stresser litt. NIPT venter jeg med til den offentlige.Jeg fikk innkalling til NIPT og ultralyd i begynnelsen av uke 13. Jeg synes det er seint… Skal dere ta noen private NiPT og Ul?
Takk for gode ordVi fikk første når jeg var 38 og blir 40 når vi får nummer to. Sånn ble livet. Jeg velger å tulle med at jeg er pensjopreggers, men tenker nok innimellom på der samme som deg. Her jeg bor er jeg nok litt sent ute (i forhold til andre) men om en ser på snitt alderen til førstegangsfødene i Oslo er vi absolutt ikke det.
Å får å toppe det hele. Min søster er jordmor og hennes eldste fødedame var 56, å da er vi jo ungdommer i forhold.
Takk for gode ord, det betydde mye å leseJeg har hatt de tankene helt siden jeg oppdaget at jeg var gravid. (Ikke planlagt graviditet). De har vært skikkelig tunge å bære og gjort meg utrolig lei meg. Jeg har bikket 43 ved forventet termin, så for meg er du «ung», men hadde tenkt det samme om jeg var 40/41/42 osv.
Jeg har googlet meg ihjel på kvinner som er over 40 når de får barn, og det er jo stort sett kjendiser man leser om. Det har derimot hjulpet veldig. Jeg har mentalt også scannet bekjentskapskretsen min og mannens, og er overraskende mange som er i tidlig 40 årene som har fått barn - og friske barn.
Jeg må innrømme at jeg har tenkt at «jeg er glad jeg ikke var så gammel når jeg fikk barn» så møter meg selv ganske kraftig i døren, så er nok en stor grunn til bekymringen min for hva andre skulle tenke, for jeg vet hva jeg selv har tenkt. Men jeg prøver å overstyre de tankene til å blokere ut hva andre måtte tenke og leve i nået. Jeg har et ungt sinn, er sprek, arbeidstaker i god jobb og frisk, jeg er ikke narkoman/alkoholiker/arbeidsledig/ufør osv osv som kan være mer belastende for barnets oppvekst enn at jeg er «gammel».
Men kjenner at det er vanskelig for jeg bryr meg vanligvis alt for mye om hva andre tenker og syns…
Så du er ikke alene