Noen norske her som er gift med en muslim?

ORIGINAL: MissMe

ja det er ikke noe problem å gifte seg med en norsk jente som har barn fra før, men du må tenke på hvor mange hun har hatt før deg å du må tenke på at hun er oppvokst i en annen kultur enn deg så du kan ikke nekte henne å gå på diskotek, ikke nekt henne å drikke, ikke nekt henne å ha gutte venner, ikke nekt henne å gi klem til en gutt. så fortalte han masse mer som jeg ikke orker å skrive.


Høres ikke greit ut å være gift med en mann som skal kunne nekte deg å gjøre som du vil....
Sånn ville ihvertfall ikke jeg hatt det..[;)] Skal han liksom være "sjefen" din?

Men ellers så hører det ut som om han elsker deg. Må være spennende å ikke ha sex før etter bryllupet da!!![:D][8D]

Snakk om å lese som Fanden leser Bibelen da. Skjønte du ingenting av det som står der?
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: *Meya*
Det irriterer meg noe voldsomt når mennesker som faktisk ikke ER muslimer, eller har hatt noe med muslimer å gjøre omtrent, skal framstå som rene muftier og tolke ting hit og dit i øst og vest og utgi fatwaer på vegne av islam... Jeg kjenner jeg blir helt overgitt.


Så hvis jeg ser en trikkekonduktør som ørefiker en 10-åring fordi han sniker på trikken, tar han hardt og holder han nede, så burde ikke jeg uttale meg fordi "ikke forstår noen ting / er utenforstående" i og med at jeg >
A: Ikke er en trikkekonduktør, eller
B: Ikke er en 10-åring ?

Det som irriterer meg er at religiøse tror at verden skal bare sitte på sidelinjen / holde seg unna og la dem få holde på som dem vil under påskudd om at "de ikke forstår". Når det går på å begrense et annet menneskes grunnleggende rettigheter og dets bevegelsesfrihet ned til det punktet at man ikke en gang får lov til å gi sin egen fetter en klem/kos, så har faktisk resten av verden noe å si på lik linje som alle andre har noe å si hvis de seg f.eks foreldre gi ungen sin ørefik og da kan evt. kontake barnevernet.

Dette gjelder uansett religionstype, og gjelder også uavhengig av religion/ikke religion/kultur/ikke kultur, men det er nå slik at det skjer langt oftere innen religion enn utenfor i sekulære samfunn.

Det er jo en vesens forskjell her da.

Det JEG irriterer meg over, er disse som sier feks at "Muslimer er redd hunder fordi om de blir spist av en hund kommer de til Helvete" (uten at jeg vil fornærme brukeren som sa dette hehe, hun står for en støyt, det vet jeg), det er det jeg mener. Som utgir fatwaer som ikke har noen grunn i islam, som er helt utenfor alt av kilder i islam, basert kun på vandrehistorier, kanskje de oppsto pga språkproblemer (religioner har jo oppstått på språklige misforståelser, så hvorfor ikke en vandrehistorie), forklaringsbehov eller lignende...
 
Jeg er norsk og gift med en muslim, og er muslim selv også da!

Fra mitt synspunkt høres det ut som han vil ta ansvar for fremtiden og at han vil gifte seg med deg. At han føler han har gjort feil som han vil rette opp, både for seg selv og deg!

Skjønner at det kanskje høres rart ut med rituelle dusjer når man ikke er kjent med det, men det er jo ikke at han mener du er uren i den forstand, men vi mener jo at når man tar ghusl/dusj så blir man "renere enn ren" kind of.. Du er ren nok til å be, lese Koranen osv... Denne brytes hvis man har sex, er på do bla.. Men man er jo ikke uren som person da!

Og svaret han fikk fra Imamen var jo bra, han sa at han IKKE skulle gi henne begrensninger og ta hensyn til hennes kultur, hva er galt med det?? Er jo noen som automatisk tillegger alt gal mening....
 
ORIGINAL: Bounty
Og svaret han fikk fra Imamen var jo bra, han sa at han IKKE skulle gi henne begrensninger og ta hensyn til hennes kultur, hva er galt med det?? Er jo noen som automatisk tillegger alt gal mening....


Du misforstår, Imanen sa det motsatte: At han kunne ikke holde med en vestlig kvinne for da måtte han finne seg i en rekke ting, og eneste måten dette ville fungere på er hvis hun gjennomgår en renselse/ghusl og etterkommer de restriksjoner som følger med Islam (som innebærer at hun da ikke lenger kan gi sine fettere en fysisk klem m.m).
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Bounty
Og svaret han fikk fra Imamen var jo bra, han sa at han IKKE skulle gi henne begrensninger og ta hensyn til hennes kultur, hva er galt med det?? Er jo noen som automatisk tillegger alt gal mening....


Du misforstår, Imanen sa det motsatte: At han kunne ikke holde med en vestlig kvinne for da måtte han finne seg i en rekke ting, og eneste måten dette ville fungere på er hvis hun gjennomgår en renselse/ghusl og etterkommer de restriksjoner som følger med Islam (som innebærer at hun da ikke lenger kan gi sine fettere en fysisk klem m.m).

Var du med? Og vet imamens intensjoner? Wow.
 
ORIGINAL: *Meya*

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Bounty
Og svaret han fikk fra Imamen var jo bra, han sa at han IKKE skulle gi henne begrensninger og ta hensyn til hennes kultur, hva er galt med det?? Er jo noen som automatisk tillegger alt gal mening....


Du misforstår, Imanen sa det motsatte: At han kunne ikke holde med en vestlig kvinne for da måtte han finne seg i en rekke ting, og eneste måten dette ville fungere på er hvis hun gjennomgår en renselse/ghusl og etterkommer de restriksjoner som følger med Islam (som innebærer at hun da ikke lenger kan gi sine fettere en fysisk klem m.m).

Var du med? Og vet imamens intensjoner? Wow.


Nei, forholder meg til det hun beskriver:

"presten hadde faktisk svart dette her:
ja det er ikke noe problem å gifte seg med en norsk jente som har barn fra før, men du må tenke på hvor mange hun har hatt før deg å du må tenke på at hun er oppvokst i en annen kultur enn deg så du kan ikke nekte henne å gå på diskotek, ikke nekt henne å drikke, ikke nekt henne å ha gutte venner, ikke nekt henne å gi klem til en gutt. så fortalte han masse mer som jeg ikke orker å skrive."

For meg høres ikke det ut som noe som nevnes i positiv forstand ala "Å jo, forresten, når du er gift med en norsk jente så kan du..", men heller en negativ advarsel i form av: "men du må tenke på.."

Prøver vi å lure oss selv her / unngå å kalle en spade for en spade? Vi snakker om en muslimsk Iman her, skal noen komme å fortelle meg at en Iman vil foretrekke at en muslim gifter seg med en norsk jente med barn fra før, for så å leve på moderne fri vestlig måte? I så fall kom med en artikkel / utsagn som ligger ute offentlig fra en muslimsk Iman som påstår at han foretrekker at muslimer gjør det.

Det blir som å påstå at en kristen/katolsk prest noensinne ville sagt at skillsmisse er helt ideologisk akseptabelt i henhold til kristendommen.

Når det gjelder noe de fleste vet, levenormer for kristne/muslimer og hva deres forvarere (prester, imaner) har for syn på nettopp sin egen religion, så er trenger man ikke å være tilstede for å vite hva en hvilken som helst prests / imans synspunkt på så konkrete / klare emner er, det er allerede fastsatt i religionen og stillingen selv svart på hvitt.

En prest vil alltid foretrekke at kristne aldri skiller seg, på lik linje vil en Iman alltid foretrekke at en muslim gifter seg med enten en annen muslim, eller gifter seg med noen som konverterer til Islam og deretter følger normsettet til de respektive religionene.
 
Jeg er jo enig i at han kunne kuttet ut vaset om hvor "mange hun har hatt før", det er unødvendig, fordi i islam så er det sånn at fortid er fortid, og når man ikke har eller evnt ikke har hatt (som konvertitter) Allahs lover å forholde seg til, så er man uten skyld i det man har eller ikke har gjort.

I islam er det lov til å gifte seg med kristne eller jødiske kvinner. Det er lov å gifte seg med enker, fraskilte, rik, fattig, ung, gammel, uansett nasjon eller opprinnelse, og det er lov å gifte seg med nye muslimer, fødte muslimer, uansett hva. Islam setter ingen begrensninger på ekteskapet, annet enn når det kommer til tro, og det at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

At det foretrekkes en muslim når man skal gifte seg, er vel innlysende, men ingen imam kan si nei til å vie en muslimsk mann med en kristen eller jødisk kvinne. Det er meningsforskjeller da, om hva en kristen kvinne egentlig ER, holder det at hun er norsk, eller må hun aktivt tro, liksom... Men da finner man bare en annen som mener det er greit, er da nok imamer i Norge liksom. Dvs, man trenger jo ikke en imam engang for å vie noen islamsk sett, det holder med to voksne vitner, en "verge" til bruden som skal si hva hun krever i medgift (helst far, men om far ikke er muslim, kan faren snakke med en muslim, og si ifra hva hun skal ha), og en mann som er voksen og ved sine fulle fem, som vet hva han skal si, og i hvilken rekkefølge hun skal spørres osv.
 
ORIGINAL: Arianne SmartASS

ORIGINAL: Kal-El

Prøver vi å lure oss selv her / unngå å kalle en spade for en spade? Vi snakker om en muslimsk Iman her, skal noen komme å fortelle meg at en Iman vil foretrekke at en muslim gifter seg med en norsk jente med barn fra før, for så å leve på moderne fri vestlig måte? I så fall kom med en artikkel / utsagn som ligger ute offentlig fra en muslimsk Iman som påstår at han foretrekker at muslimer gjør det.

Det blir som å påstå at en kristen/katolsk prest noensinne ville sagt at skillsmisse er helt ideologisk akseptabelt i henhold til kristendommen.

Når det gjelder noe de fleste vet, levenormer for kristne/muslimer og hva deres forvarere (prester, imaner) har for syn på nettopp sin egen religion, så er trenger man ikke å være tilstede for å vite hva en hvilken som helst prests / imans synspunkt på så konkrete / klare emner er, det er allerede fastsatt i religionen og stillingen selv svart på hvitt.

En prest vil alltid foretrekke at kristne aldri skiller seg, på lik linje vil en Iman alltid foretrekke at en muslim gifter seg med enten en annen muslim, eller gifter seg med noen som konverterer til Islam og deretter følger normsettet til de respektive religionene.


A:Imam heter det.

B:Og imamen trenger ikke foretrekke noe, det er ikke han som skal gifte seg.
Han legger fram fakta, og så er det ikke opp til han.


A: Lagret i minnet.

B: En prest/Imam vil alltid foretrekke at hans/hennes religion følges best mulig, det er jo nettopp det som er en stor del jobben deres: Å ivareta deres religions interesser og sørge for at dette lever videre med fremtidige generasjoner. Det har ingenting med Islam å gjøre, dette gjelder alle religioner. Å si at en Imam (eller prest, eller munk m.m) ikke foretrekker noe blir som å si at en pepsi-salgsmann egentlig ikke bryr seg coca cola tar over hele verdensmarkedet.
 
Imamer har forsåvidt ikke noe kollektivt ansvar for at hverken ditten eller datten skjer.
 
thumbs up for fucked up system... snakker om å være et fritt, selvstendig, tenkende vesen [:D]

Men til TS: ønsker deg lykke til... [:)] har ingen gode råd, bortsett fra ett - men det er sannsynligvis ikke det du vil høre [;)]
 
ORIGINAL: *Meya*

A: Jeg er jo enig i at han kunne kuttet ut vaset om hvor "mange hun har hatt før", det er unødvendig, fordi i islam så er det sånn at fortid er fortid, og når man ikke har eller evnt ikke har hatt (som konvertitter) Allahs lover å forholde seg til, så er man uten skyld i det man har eller ikke har gjort.

B: I islam er det lov til å gifte seg med kristne eller jødiske kvinner. Det er lov å gifte seg med enker, fraskilte, rik, fattig, ung, gammel, uansett nasjon eller opprinnelse, og det er lov å gifte seg med nye muslimer, fødte muslimer, uansett hva. Islam setter ingen begrensninger på ekteskapet, annet enn når det kommer til tro, og det at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

C: At det foretrekkes en muslim når man skal gifte seg, er vel innlysende, men ingen imam kan si nei til å vie en muslimsk mann med en kristen eller jødisk kvinne. Det er meningsforskjeller da, om hva en kristen kvinne egentlig ER, holder det at hun er norsk, eller må hun aktivt tro, liksom... Men da finner man bare en annen som mener det er greit, er da nok imamer i Norge liksom. Dvs, man trenger jo ikke en imam engang for å vie noen islamsk sett, det holder med to voksne vitner, en "verge" til bruden som skal si hva hun krever i medgift (helst far, men om far ikke er muslim, kan faren snakke med en muslim, og si ifra hva hun skal ha), og en mann som er voksen og ved sine fulle fem, som vet hva han skal si, og i hvilken rekkefølge hun skal spørres osv.


A: Fint vi er enige.

B: Islam (igjen - som de fleste andre religioner) enten krever eller foretrekker at de med den andre religionen da konverterer før/når ekteskapet inngås. Uansett irellevant for denne diskusjonen, egentlig er alt det vi snakker om nå urelevant. Det som er relevant er at trådstarter føler seg ukomfortabel med situasjonen, og da synes jeg det blir galt å komme med slike krav plutselig etter 4 år med et helt annet levesett. Det blir som om vi skulle vært sammen, og plutselig kommer jeg til deg etter 4 år og sier "jeg vil ha kjønnsoperasjon, og det må du finne deg i hvis vi fortsatt skal være sammen". Greit nok, men da ville jeg følt meg en smule "lurt" / snytt.

C: Ja, og dette gjelder alle religioner, å ville noe annet enn å foretrekke sin egen religion/retning som utgangspunkt tjener vel ikke akkurat noen hensikt for den det gjelder (f.eks en Imam/prest/munk). Det ville jo virket rart hvis en prest satt å forsynte Islam, eller en Imam satt å forkynte og spredte Buddha's visdomsord.

Det jeg mener er den relevante forskjellen med denne diskusjonen/tråden er følgende: Hva en religion foretrekker/krever har ingen betydning hvis personen selv aktivt vil det/ønsker det, har "funnet" det / sett lyset osv, men det har noen betydning er når man prøver å få en person som ikke hører til naturlig i disse rammene av eget valg til å velge det levesettet/normene/religionen.
 
ORIGINAL: Kal-El

A: Fint vi er enige.

B: Islam (igjen - som de fleste andre religioner) enten krever eller foretrekker at de med den andre religionen da konverterer før/når ekteskapet inngås. Uansett irellevant for denne diskusjonen, egentlig er alt det vi snakker om nå urelevant. Det som er relevant er at trådstarter føler seg ukomfortabel med situasjonen, og da synes jeg det blir galt å komme med slike krav plutselig etter 4 år med et helt annet levesett. Det blir som om vi skulle vært sammen, og plutselig kommer jeg til deg etter 4 år og sier "jeg vil ha kjønnsoperasjon, og det må du finne deg i hvis vi fortsatt skal være sammen". Greit nok, men da ville jeg følt meg en smule "lurt" / snytt.

C: Ja, og dette gjelder alle religioner, å ville noe annet enn å foretrekke sin egen religion/retning som utgangspunkt tjener vel ikke akkurat noen hensikt for den det gjelder (f.eks en Imam/prest/munk). Det ville jo virket rart hvis en prest satt å forsynte Islam, eller en Imam satt å forkynte og spredte Buddha's visdomsord.

Det jeg mener er den relevante forskjellen med denne diskusjonen/tråden er følgende: Hva en religion foretrekker/krever har ingen betydning hvis personen selv aktivt vil det/ønsker det, har "funnet" det / sett lyset osv, men det har noen betydning er når man prøver å få en person som ikke hører til naturlig i disse rammene av eget valg til å velge det levesettet/normene/religionen.

A. Oki.

B. Islam krever ikke at en kristen eller jødisk kvinne skal måtte konvertere! En mann som skal gifte seg med en muslimsk kvinne må det, men om det for han, bare er en formalitet, who cares? Jeg vet da om mange som har gjort det, jeg... Både ene og andre veien. Så lenge man ikke legger noe i det, hvem bryr seg? Så lenge den andre parten ikke bryr seg, den som per say blir "lurt" til å tro at partneren faktisk konverterer.

C. Men imamen har jo uansett ikke noe han skal ha sagt, han kan ikke si engang at "hør her, jeg tror han konverterer kun for å gifte seg med deg", fordi det er mellom den mannen og Gud uansett. Klart, han kan jo si at "jeg mener at dette ekteskapet ikke er det smarteste" til rette vedkommende, men til syvende og sist har han en islamsk plikt til å vie mennesker, så lenge det på overflaten ser OK ut. Fordi han vet ikke hva som skjuler seg i folks hjerter. Så han må ta det på "face value".
 
ORIGINAL: Kal-El

Hvis du ikke er komfortabel med å følge hans retningslinjer, og han ikke er komfortabel med å følge dine/deres felles plutselig nå etter 3-4 år, så vil det etter all logikk tilsi at den normen dere har kjørt i forholdet frem til nå er den som må gjelde, altså slik dere har hatt det hittils. Uansett religion og kultur kan man ikke bare plutselig 3 år inn i et forhold begynne å gjøre drastiske forandringer som omhandler hva partneren skal / ikke skal få lov til, det har ingen rett til uansett religion.

Eneste grunnlag for å gjøre noe slikt må være at du velvitende før forholdet/i begynnelsen av forholdet har akseptert å leve under slike regler/normer. Man kan ikke ta 3 år av livet til et annet menneske, få det mennesket til å investere alle sine følelser, energi og tid basert på ett sett med normer/krav til forholdet for så å forandre disse til det stikk motsatte over natta.

Igjen - hadde dette vært informert om når/før dere ble sammen og du hadde akseptert det da, så hadde saken vært en helt annet, for da hadde du fått et ærlig valg før du investerte kjærlighet/tid/energi på den personen. Nå derimot er det for sent å komme med dette. Han må enten finne seg i at normene dere har hatt til nå er grunnlaget / fundamentet forholdet er bygget på, eller så burde dere bryte forholdet.

Du viser jo tydelig at du ikke er tilfreds med disse normene, og da burde du ikke selge sjelen din i et forsøk på å være en du ikke er i et desperat forsøk på å beholde den personen du elsker. Hadde den personen virkelig elsket deg og respektert deg så ville han aldri ha gitt deg dette ultimatumet nå etter 3-4 år, og da skjønner jeg ikke hvorfor du skal tviholde på en person som setter noe annet over deg nå plutselig. Skal jeg gjette 100% vilt her, så kunne han sikkert fortsatt som dere har gjort hittills resten av livet, men han får nå antageligvis press fra familien, noe han ikke vil/tør/klarer å stå i mot.

 
Veldig godt skrevet![:)]
Signerer alt.
Blir skeptisk. Får en feeling av at du bør stikke nå, altså. For her kommer det nok mer med åra...særlig når/om dere får barn..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp