Noen med prematurt barn her?

blida

blida

Flørter med forumet
Heisann.. :o) Mitt navn er Ida og jeg hadde termin i går, 1 januar 2012. Men så var den lille gutten min litt utolmodig og kom til verden 20 oktober 2011. :o) Alt går veldig fint og min Lille Nils har blitt en frisk og rask gutt. Men siden han ikke skulle bli født før nå, så er han ikke større enn en vanlig termin baby. Derfor føler jeg ikke at jeg hører helt hjemme med Oktober gjengen, men det er her jeg har blitt plassert på grunn av fødselsdatoen :o)

Jeg lurer derfor på om det er flere her inne med prematurt barn? :o)

Min Nils 2 måneder gammel på dette bilde.. hehe.

 
Har ikke prematurt barn, men vil ønske deg velkommen til oktober og gratulere deg med lille Nils. Han ser ut som en skikkelig skjønning :)

Tror det er noen her som har premature barn fra før, så kanskje de kan komme med noen tips?
 
Takk for det :o) Vi storoser oss om dagen.. Endelig har Nils begynt å feste blikket og i gær smilte han for første gang :o) Han vokser i rekordfart og jeg tror ikke det kommer til å taså lang tid før han tar igjen alderen sin.. :o)

Nå veier han over 4 kg og greier.. hehe :o)

 
Fødte ein gut 10.09.11 i veke 34 + 2. var 14 dager på nyfødtintensiv før me fekk reise heim, men alt har gått fint etterpå:) Velkommen hit:)
 
Hei! Jeg heter Anette og jeg hadde termin 30 okt. Men lille gutten min var også utolmodig, han kom til verden 11. aug. Jeg skjønner hva du mener, med å ikke høre hjemme, jeg følte at lille Sebastian ikke hørte hjemme i hverken august eller oktober :P men nå har han begynt og utvikle seg i en fei :)
 

lenlen skrev:
Fødte ein gut 10.09.11 i veke 34 + 2. var 14 dager på nyfødtintensiv før me fekk reise heim, men alt har gått fint etterpå:) Velkommen hit:)

:o) Takk til deg og! :o) Ja, alt ser ut til å gå bra med Nils også. Fødte i uke 29+6 og vi var 6 uker på nfi.. Var 6 veldig spesielle uker.. :o)
 
jenta mi er også født for tidlig. Hun kom til verden 21. september og hadde egentlig termin 30oktober. Kjenner meg igjen i det du sier når det gjelder å ikke høre helt hjemme. Hun er nå på størrelse med en terminbaby 3mnd gammel. Men hun henger på sakte men sikkert i utviklinga  hun flirte for første gang i dag f.eks  Herlig å se utviklingen går i rett vei! 
 
åå, så moro :) Sebastian har ikke flira enda, men han smiler og prater... gråter nesten hver gang jeg, er så godt og se :)

Sebastian er født i uke 28+6, vi var 2 mnd på sykehuset.. 
 
Ja det blir sikkert litt ekstra stas for oss som venter så lenge på disse små tingene :o) Merker STOR forskjell på Nils om dagen! Han har blitt så stor! hele 4 kilo! hehe. Og han smiler av og til når han klarer å feste blikket på meg! :o) Går det ellers bra med deres barn? Moi21: var det mye komplikasjoner  med Sebastian?  For en tøff start for de små..

Nils hadde veldig dårlige lunger og vi hadde en til en kontakt på han den første uka, for de var sikker på at lungene ville kolapse. Men av en eller annen grunn snudde det plutselig og lungene ble bedre :D Brukte c-pap da så klar i noen uker, men etter 5 uker ble den fjernet.. :o) Var utrolig godt å komme seg hjem før jul iallefall. :o)
 
ååå, det er så koselig :) Hvor mye veide han da han ble født? :) Sebastian er litt over 5 kg nå tror jeg, han var 1350 når han ble født.

Det var ingen komplikasjoner, så vi har vært super heldig. Men han rakk ikke å få lungemodningssprøyter før han kom ut, siden jeg fødte han i bilen :/ så han lå 4 uker på cpap.

Så godt det snudde, de er noen sterke små disse barna våre :) Ja, skjønner det var godt og komme hjem til jul :) Bare det og leve som normalt igjen, er jo helt fantastisk.. Jeg syns det å vaske klær vr morsomt da vi kom hjem fra sykehuset liksom :P
 
hehehehe, ja det syntes faktisk jeg å! Vaske sine egne klær var en fryd! hehehe! Men jeg hadde nesten glemt hvordan jeg lagde mat til meg selv! hehe, neida.. Men det var jammen meg rart å måtte tenke på å skulle lage seg mat igjen faktisk! Var jo vant til å få alt servert mellom øktene.. :o)

Oj, fødte du i bilen! Så dramatisk! Og så utrolig bra at alt gikk så bra da! :D Det er jo helt utrolig! Hvor bor du forresten? Jeg bor i Telemark, og de på sykehuset her er helt utrolige! De er noen skikkelige hverdagshelter.

Nils var en "stor" gutt på hele 1714 g og 43 cm lang.. :o) Rakk en lungemodnings sprøyte også vi da, men det hjalp ikke for disse lungene her gitt :o)

Det er rart med det, men når vi var midt oppi dette gikk det jo så bra. Vi bekymret oss egentlig aldri. Men når jeg kom hjem gikk det på en måte opp for meg hva vi har vært igjennom og da fikk jeg skikkelig mange følelser på en gang! hehe, rart det der. Nå lever vi som helt vanlig, og det er så godt! Og det er så godt å høre at han skriker til, for det tok noen uker før han kom med noen lyder i det hele tatt.. Ellers trodde jeg ikke at jeg skulle tåle å høre barneskrik! Han skriker ikke ofte da, men når han er sulten, så vi går ikke etter klokka lengre slik vi måtte gjøre på sykehuset. Nå sier han ifra selv! :D
 
ja, var rart og lage mat, men guuud så godt... klarte ikke sykehusmat lenger ;)

Ja, fødte i bilen på vei til sykehuset. hadde vært på sykehuset i førsten av den samme uken, men blei ikke tatt seriøst. fikk beskjed av legen at det var normalt og ha vondt, ta paracet. var min egen jordmor, var bare meg og samboern min i bilen :P ja, jeg trodde ikke det skulle gå bra der og da for å si det sånn... Jeg bor i Buskerud, så lå på Drammen, der var de utrolig flinke :) 

Som du sier, når vi sto oppi det så var jeg ikke bekymret, men nå klarer jeg nesten ikke og se på bilder fra den tiden før tårene spruter . vi også slutta og følge klokka, han sa så fint i fra selv ;)
 
OJ!! Jeg får gåsehud når jeg leser!! Herregud for en idiot lege som sendte deg hjem igjen da! Du fikk virkelig oppleve DEN Ur-fødselen da! hehe. Tenker det var like skremmende for mannen din og! Jeg får nesten litt panikk av å tenke på denne historien... :o) Kan bare gjennta at det er helt utrolig at dette gikk bra! Sterke Sebastian! Litt av en historie å fortelle kan du si... :o)

Det var ikke fullt så dramatisk som deg.. Nesten litt omvendt historie.. :o) Jeg fikk rier onsdag ettermiddag og tenkte at selv om de kom tett og var grusom vonde, var det sikkert normalt.. Så jeg holdt meg hjemme og tenkte at det var altfor tidlig for fødsel.. Torsdag morgen får mannen min meg til å ringe jordmor som nesten setter kaffen i halsen når jeg forteller at "taka" kommer med 3 minutters mellomrom.. hehe. Hun nermest roper at vi må kjøre til føden med en gang... På føden reagerer de på samme måte og prøver desperat å stoppe det hele uten å lykkes... Nils kom da ut samme kvelden.. :o) Og det var en fin fødsel faktisk.. Kunne så klart ønske at det var nermere termin.. Men selve fødselen gikk veldig lite dramatisk for seg.. :o)
 

moi21 skrev:
ja, var rart og lage mat, men guuud så godt... klarte ikke sykehusmat lenger ;)

Ja, fødte i bilen på vei til sykehuset. hadde vært på sykehuset i førsten av den samme uken, men blei ikke tatt seriøst. fikk beskjed av legen at det var normalt og ha vondt, ta paracet. var min egen jordmor, var bare meg og samboern min i bilen :P ja, jeg trodde ikke det skulle gå bra der og da for å si det sånn... Jeg bor i Buskerud, så lå på Drammen, der var de utrolig flinke :) 

Som du sier, når vi sto oppi det så var jeg ikke bekymret, men nå klarer jeg nesten ikke og se på bilder fra den tiden før tårene spruter . vi også slutta og følge klokka, han sa så fint i fra selv ;)

oisann! I bilen? Hørtes veldig dramatisk ut :O Også ble du ikke tatt seriøst?! Kjenner jeg ble irritert! at det går an :S Enda bra det endte godt da :) Må vært litt av en følelse å ta i mot sitt eget barn.. Også i bilen da! :S 
 
hehe :P gikk nesten ei uke med rier jeg, jeg trudde først at det var bekkenet som var blitt værre :P men fikk aldri slappet av... som førstegangsfødende så visste jo ikke jeg åssen detta var, har jo hørt at det er veldig vondt, men jeg klarte jo å gå nesten ei uke :P så da tenkte jeg at da er det ikke det :P men når pressriene begynte, var det jo ikke noe tvil :P huff... jada, konfirmasjonstalen er spikra ;) haha...

Så bra, godt og høre at noen blir tatt på alvor :) er det din første eller? :)
 
Ja, det er min første og.. Så jeg tenkte vel at det bare var kynnere, som alle snakker om.. :o)

Tilfelle ditt hørtes ut som kom rett utifra en avis!:o) "SJOKK HISTORIE: kvinne ble sendt hjem av lege, fødte i bilen.." ;o)
 
Ja du kan så si, så jeg veit med den neste så skal jeg setta ned beinet :P hehe... ja, det hadde på en måte vært greit med fødsel i bil om det var terminbarn, men blei litt mer skummelt når det var nesten 3 mnd for tidlig :/
 
Hør på deg da! Greit om det var termin barn! hehehe, å Føde alene i bilen er ikke greit uansett... :D Men nå er jo du så drilla på det...  hehe Hvordan i alle dager gikk det for seg egentlig? Om du ikke har noe imot å fortelle da... Var det samboern din som tok han imot? Tenk for noen instinkter vi har da! De er jammen meg godt gjemt i dagens samfunn... :o)
 
Missforstå meg rett altså ;) sier ikke at jeg vil oppleve det igjen, men hadde vært bedre om det hadde vært termin barn ;)

åssen det gikk for seg ja, hehe.. veldig komisk igrunn :P sett fra vår side, nå i etter tid ;) samboeren min kjørte bil og snakket med jordmor, siden jeg ikke klarte dette selv ;) plutselig så er hodet ute, sier dette til han og han forteller dette til jordmor, hun ber oss kjøre inn til siden, så sender hun ut ambulanse. Rett før vi parkerer på en busslomme er gutten ute. Jeg tar han i mot selv, han skriker ikke når han kommer ut. Så jeg hadde visst ristet litt i han, eneste jeg tenkte var at han måtte skrike. Satt i 5 min, så ser vi en ambulanse kjøre forbi oss, vi var helt fortvilet hadde dem ikke sett oss. Men så viste det seg at det var ikke den sykehuset hadde sendt ut, men dem fikk omdirigert den som kjørte forbi oss. ellers hadde vi måtte vente i opptil 15 min. og det tror jeg ikke Sebastian hadde klart. Dette er i den korte versjonen ;)
 
Dette er jo helt sinnsykt! Blir helt paff jeg! Jeg er ikke religiøs på noen som helst måte altså.. hehe. Men dette må være det de kaller for et under! :D 

Tror mange leger er lei av unødvendige bekymrede gravide som renner ned dørene dems for alt og ingenting.. Og de går liksom bare utifra at vi overreagerer på den minste ting.. Selv følte jeg faktisk på det når jeg kom på føden. Jeg tenkte hele veien bort dit at dette var så flaut! "Tenk om de ikke tror på at jeg har smerter.." osv.. hehe. Jeg så jo for meg at vi kom til å bli sendt hjem igjen etter en kjapp undersøkelse.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp