tindra
Elsker forumet
men som har søsken..?
Hvordan er hverdagen deres?
Vi har i år fått påvist diabetes hos to av jentene våre, 8 mnd mellom diagnosene.
Trodde da den første kom med hjem fra sykehuset etter en mnd innleggelse at jeg skulle være hysterisk med de andre barna..tisser de mye..er de tørste..trette? men nei..hadde egentlig ikke tid til å følge så mye med.
Men så ble lillesøster på 4 syk nå for noen uker siden..magevirus som gikk i barnehagen og på skolen.
Hun lå hjemme på sofaen og jeg syntes at hun var blitt så tynn. snakket med mannen min (som også har diabetes) og vi gikk gjennom den siste tiden (for de to andre gangene at vi har opplevd en sånn type vekttap har det vært diabetes og cøliaki) og vi kom fram til at jo..hun har vært unormalt mye tørst, har tisset mye,bynt å tisse seg ut på natta igjen og hun har vært mye trett og uopplagt. En gryende uro spredte seg alt før vi målte blodsukkeret..som da var på drøye 11..noe som er høyt for en ikke diabetiker som i tillegg ikke hadde spist på ett døgn.
siden blodsukkeret ikke var SÅ høyt og det kun var sukker og ikke ketoner i urinen så fikk vi bli hjemme over natta siden det var seint på kvelden og 22 mil til sykehuset.
På sykehuset brukte de nesten 2 døgn på å fastslå at det var diabetes...det viste seg at vi har tatt signalene veeeldig tidlig..unormalt tidlig. selv gikk vi flere runder med oss selv og syntes selvfølgelig at vi av alle burde oppdaget det før..siden symptomene lå rett foran nesen på oss og vi hadde sett dette før.
hjemme igjen med henne så har jeg vært på konstant vakt, leter nesten daglig etter symptomer hos de andre 3 barna. Og ett og annet stikk har det blitt i ukene etter vi kom hjem..
Er det noen andre her som har det slik..som ikke klarer og slå seg til ro med at alt er bra og at de andre barna er friske..?
-føler at den konstante bekymringen virkelig tar på kreftene..
Hvordan er hverdagen deres?
Vi har i år fått påvist diabetes hos to av jentene våre, 8 mnd mellom diagnosene.
Trodde da den første kom med hjem fra sykehuset etter en mnd innleggelse at jeg skulle være hysterisk med de andre barna..tisser de mye..er de tørste..trette? men nei..hadde egentlig ikke tid til å følge så mye med.
Men så ble lillesøster på 4 syk nå for noen uker siden..magevirus som gikk i barnehagen og på skolen.
Hun lå hjemme på sofaen og jeg syntes at hun var blitt så tynn. snakket med mannen min (som også har diabetes) og vi gikk gjennom den siste tiden (for de to andre gangene at vi har opplevd en sånn type vekttap har det vært diabetes og cøliaki) og vi kom fram til at jo..hun har vært unormalt mye tørst, har tisset mye,bynt å tisse seg ut på natta igjen og hun har vært mye trett og uopplagt. En gryende uro spredte seg alt før vi målte blodsukkeret..som da var på drøye 11..noe som er høyt for en ikke diabetiker som i tillegg ikke hadde spist på ett døgn.
siden blodsukkeret ikke var SÅ høyt og det kun var sukker og ikke ketoner i urinen så fikk vi bli hjemme over natta siden det var seint på kvelden og 22 mil til sykehuset.
På sykehuset brukte de nesten 2 døgn på å fastslå at det var diabetes...det viste seg at vi har tatt signalene veeeldig tidlig..unormalt tidlig. selv gikk vi flere runder med oss selv og syntes selvfølgelig at vi av alle burde oppdaget det før..siden symptomene lå rett foran nesen på oss og vi hadde sett dette før.
hjemme igjen med henne så har jeg vært på konstant vakt, leter nesten daglig etter symptomer hos de andre 3 barna. Og ett og annet stikk har det blitt i ukene etter vi kom hjem..
Er det noen andre her som har det slik..som ikke klarer og slå seg til ro med at alt er bra og at de andre barna er friske..?
-føler at den konstante bekymringen virkelig tar på kreftene..
