Noen i helseyrket?
- Trådstarter blessed
- Opprettet
snartmammatilenprins <3
Forelsket i forumet
Jeg er vikar, jobber 100 % frem til nå I hjemmesykeplein. Men plutselig får jeg ikke vakter. Pleier å få vakter for ei uke av gangen. Skal snakke med sjefen til uka. Blir det lite vakter blir jeg mest sannsynligvis sykemeldt pga vann I kroppen. Sliter med å gå mye. Men ønsker selvfølgelig å jobbe så mye jeg kan!
Jeg jobber på ei travel medisinsk avdeling. Jeg har sjef som har vært flink til å tilrettelegge, men de søkte om svangerskapspenger som jeg fikk innvilget. Jeg går i en høy sykemeldingsgrad og går derfor mye på "topp", og jobber kun dager! Hadde ikke klart meg i jobb om ikke Pga dårlig bekken
Jeg jobber som assistent I ett bofellesskap. Jobber som vikar, men har fast stilling og.
Ikke tilrettelegging enda, jobber nærmere 100%.
Kjenner det er til tider tungt, spørs hvem jeg er på jobb med og hvilken bruker jeg har, da noen er en del tyngre enn andre, både fysisk og psykisk.
Ikke tilrettelegging enda, jobber nærmere 100%.
Kjenner det er til tider tungt, spørs hvem jeg er på jobb med og hvilken bruker jeg har, da noen er en del tyngre enn andre, både fysisk og psykisk.
Nå er jeg sykemeldt på grunn av bekkenløsning, men mens jeg ennå kunne gå hadde jeg en del tilrettelegging på jobb. Jeg jobber på en veldig lett og rolig sykehusavdeling, så det var ikke så mye som var nødvendig. Jeg slapp nattevakter selvfølgelig, og de var veldig opptatt av at jeg ikke skulle gjøre noe tungt. Det er bare det at det ikke er noen tunge oppgaver på min jobb, som da førte til at kollegene mine kom løpende etter meg om jeg prøvde å flytte en tom seng. 
Hos oss tar ikke kvalme og svimle gravide smitterom med plagsomme munnbind og varme frakker, men smitte har vi ikke hvert år uansett. Ellers fikk jeg tilbud om ekstra pauser, og full aksept for at jeg småspiste i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Vi har godt arbeidsmiljø, og er flinke til å hjelpe hverandre til vanlig, men som gravid ble det nesten litt for mye for meg slik som alle hele tiden ville avløse meg eller hente drikke til meg. (Jeg kan bli låst lenge inne hos en pasient, men da sitter jeg på en stol, og kan godt drikke og spise salte kjeks mens jeg snakker med pasienten. )
Vi har bedriftsjordmor i helseforetaket vårt, som sørger for tilrettelegging hvis det ikke går av seg selv på en avdeling. Det gjør at de fleste gravide holder ut veldig lenge i jobb, men som sagt sviktet bekkenet mitt helt, så for meg gikk det ikke.
Hos oss tar ikke kvalme og svimle gravide smitterom med plagsomme munnbind og varme frakker, men smitte har vi ikke hvert år uansett. Ellers fikk jeg tilbud om ekstra pauser, og full aksept for at jeg småspiste i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Vi har godt arbeidsmiljø, og er flinke til å hjelpe hverandre til vanlig, men som gravid ble det nesten litt for mye for meg slik som alle hele tiden ville avløse meg eller hente drikke til meg. (Jeg kan bli låst lenge inne hos en pasient, men da sitter jeg på en stol, og kan godt drikke og spise salte kjeks mens jeg snakker med pasienten. ) Vi har bedriftsjordmor i helseforetaket vårt, som sørger for tilrettelegging hvis det ikke går av seg selv på en avdeling. Det gjør at de fleste gravide holder ut veldig lenge i jobb, men som sagt sviktet bekkenet mitt helt, så for meg gikk det ikke.
Før jeg ble sykemeldt pga bekkenløsning og migrene, så fikk jeg tilrettelagt med å ikke jobbe netter, få de enkleste brukerne pga tungt arbeid med funksjonshemmede på den ene jobben. Mens på den andre jobben ble jeg nekta å ta fødsler som var med lystgass (kan skade utviklinga på babyen når den ligger i magen og mor puster dette inn, når babyen ikke er ferdig utviklet).
Jeg sluttet å gå nattevakter når jeg var ca 6 uker. Fram til ca påske gikk jeg da 100% på dag/kveld. Etter dette prøvde vi en stund med at jeg gikk 75%, men da helst ansvarsvakter (mest administrativt og minimalt med stell). Men det ble for mye gåing og for mye stress. Nå går jeg kun på topp i 50%. Er tillitsvalgt så mye av den tida har gått til turnusskriving i det siste. Ellers gjør jeg nå mest administrativt arbeid, skriver overføringsrapporter, snakker med pårørende osv. De har vært veldig imøtekommende på jobben min ift å prøve å legge til rette for at jeg skal kunne jobbe lengst mulig! Men med et vondt bekken og to barn hjemme kjenner jeg at det begynner å røyne på. Håper å kunne være i jobb fram til jeg starter ferien i slutten av juni.
Har en 75% stilling. Har fått tilrettelegging i form av tatt ut fra netter fra uke 21 og beskjed om å si i fra hvis det er noe annet som må tenkes på Hadde en samtale med sjefen hvor hun så fint sier at det er viktig med pauser, minst 2 x 10 min i tillegg til matpausen og at jeg kan komme senere på dagvakt ved behov osv, osv. Hvi sjeg skulle følge alle "råd" sjefen kommer med så går det ut over alle andre som jobber da det ikke blir satt inne noen ekstra og da blir det til at jeg ikke får til noe av dette hun sterkt anbefaler meg/insisterer på at jeg gjør... Ergo, masse prat, men ikke noe som fungerer i praksis! Men skal ikke klage, har ikke en sykedag eller sykemelding enda i dette svangerskapet *bank i bordet* 
Hadde en samtale med sjefen hvor hun så fint sier at det er viktig med pauser, minst 2 x 10 min i tillegg til matpausen og at jeg kan komme senere på dagvakt ved behov osv, osv. Hvi sjeg skulle følge alle "råd" sjefen kommer med så går det ut over alle andre som jobber da det ikke blir satt inne noen ekstra og da blir det til at jeg ikke får til noe av dette hun sterkt anbefaler meg/insisterer på at jeg gjør... Ergo, masse prat, men ikke noe som fungerer i praksis! Men skal ikke klage, har ikke en sykedag eller sykemelding enda i dette svangerskapet *bank i bordet*