Noen her som har mistet før?
- Trådstarter MaTe
- Opprettet
6 uker på vei når jeg mista. Symptomene forsvant dagen før jeg begynte å blø.
Altgårbra92
Blir kjent med forumet
Var ca 6 uker sist jeg mistet. Hadde hele tiden hatt murringer (har også det nå, er 6+0 idag). Men mensensmertene tok seg betraktelig opp i det jeg mistet, begynte å blø kanskje 1 time etterpå.
Det er nok ganske mange her som har mistet, av og til kan det nok føles litt overveldende. Det ér veldig vanlig å miste, men det betyr heller ikke at det skjer med alle.
Har mistet to ganger, en MA i uke 8 og en SA i uke 6. Mistet symptomene noen dager før på MA, men ble ikke oppdaget før TUL. Ved spontanaborten hadde jeg luftsmerter (trodde jeg) før blødningen kom. Tror symptomene på at noe går galt er like vanskelig å tolke som symptomene på at alt er bra. Dessverre
Har mistet to ganger, en MA i uke 8 og en SA i uke 6. Mistet symptomene noen dager før på MA, men ble ikke oppdaget før TUL. Ved spontanaborten hadde jeg luftsmerter (trodde jeg) før blødningen kom. Tror symptomene på at noe går galt er like vanskelig å tolke som symptomene på at alt er bra. Dessverre
Har mistet 5 ganger på rad. Første var en sa i uke 9. Spottet brunt et par dager i forveien før det startet. Andre var en ma i uke 16. Våknet om morgenen og kjente meg helt annerledes enn dagen før. Hadde ikke vært oppe om natta for å tisse, spiste masse til frokost og kjente at magen var helt stille. Ul bekreftet at han var død.
Neste var ma i uke 12. Skjedde omtrent som den i uke 16.
Så fikk jeg oppfølging fra fertilitetsklinikken, med medisiner og tidlig ul. Kom på ul i uke 7, satt tilbake en uke.. begynte å blø dagen etter. Samme skjedde gangen etter - men da tok det to uker før jeg aborterte.
Denne gangen var jeg på ul nå på mandag i uke 7. Embryoet var riktig antall uker og hun mente det var liv, selv om det var vanskelig å se hjerteslag. Så nå bare venter jeg. Ny ul om en drøy uke.
Neste var ma i uke 12. Skjedde omtrent som den i uke 16.
Så fikk jeg oppfølging fra fertilitetsklinikken, med medisiner og tidlig ul. Kom på ul i uke 7, satt tilbake en uke.. begynte å blø dagen etter. Samme skjedde gangen etter - men da tok det to uker før jeg aborterte.
Denne gangen var jeg på ul nå på mandag i uke 7. Embryoet var riktig antall uker og hun mente det var liv, selv om det var vanskelig å se hjerteslag. Så nå bare venter jeg. Ny ul om en drøy uke.
Det er nok ganske mange her som har mistet, av og til kan det nok føles litt overveldende. Det ér veldig vanlig å miste, men det betyr heller ikke at det skjer med alle.
Har mistet to ganger, en MA i uke 8 og en SA i uke 6. Mistet symptomene noen dager før på MA, men ble ikke oppdaget før TUL. Ved spontanaborten hadde jeg luftsmerter (trodde jeg) før blødningen kom. Tror symptomene på at noe går galt er like vanskelig å tolke som symptomene på at alt er bra. Dessverre
Mye sant i det, men takk for svar! Er nok enklere å vurdere etterpå hvilke tegn det har vært i forkant.
Jeg har mistet :
2015: Utvikling stoppet 7+2 (fant det ut først på TUL i uke 12)
2019: Utvikling stoppet uke 6 ish. Var på Ultralyd i uke 6, de mente jeg var kommet kortere, men det vet jeg 100% jeg ikke var og neste uke hadde hjertet stoppet.
2020: Nå.. Jeg er i dag 6+4, skal på UL på mandag. Ganske sikker på at jeg ikke er gravid lenger. Ingen følelse av å være gravid i det hele tatt.
2015: Utvikling stoppet 7+2 (fant det ut først på TUL i uke 12)
2019: Utvikling stoppet uke 6 ish. Var på Ultralyd i uke 6, de mente jeg var kommet kortere, men det vet jeg 100% jeg ikke var og neste uke hadde hjertet stoppet.
2020: Nå.. Jeg er i dag 6+4, skal på UL på mandag. Ganske sikker på at jeg ikke er gravid lenger. Ingen følelse av å være gravid i det hele tatt.
Så utrolig leit. Håper virkelig at det du tror er feil og at alt står bra til.. krysser alt jeg har for deg.
Må være veldig kjipt når du ikke engang har mistanke om at noe er galt.. men uansett utrolig leit :-(
Har hatt to svangerskap bak meg, dette er mitt tredje. Har aldri mistet. Skjønner at du er bekymret for det, jeg går nesten rundt og venter på at det skal skje meg og siden "alle" mister minst én gang, og spesielt når man søker informasjon på forum.
De som ikke har gått igjennom noe så hjerteskjærende vondt har nok ikke samme behovet for å snakke om det. Det er ikke alle som går igjennom en spontanabort. Vi får bare prøve å tenke postitivt så langt det går, det er aller størst sjans for at dette skal gå helt fint!
De som ikke har gått igjennom noe så hjerteskjærende vondt har nok ikke samme behovet for å snakke om det. Det er ikke alle som går igjennom en spontanabort. Vi får bare prøve å tenke postitivt så langt det går, det er aller størst sjans for at dette skal gå helt fint!
Minimalle94
Glad i forumet
Jeg mistet 5+1 sist og det startet med sterke smerter midt på natta og en god del blod noen timer senere. Blødde i ca en uke før det ga seg. Med mindre du ikke blør eller har vondt så ville jeg ikke bekymret meg unødvendig, det går som regel fint
Jeg mistet en gang for flere år siden da jeg var i rundt uke 8/9, men tror aldri det egentlig kom særlig langt. Liker å tenke at hjertet aldri begynte å slå. Merket aldri noen symptomer på graviditet og var veldig kvalm da jeg ble gravid igjen etterpå (og nå). Begynte først å spotte litt, så kom det mer og mer blod, og så var det som ekstremt vonde menssmerter. Var ingen tegn til graviditet på UL, men hadde HCG (husker ikke verdien).
Det var tøft der og da, men vi fokuserte på det positive, for at vi i alle fall kunne bli gravide og at naturen er slik, og så ble jeg gravid ganske snart igjen og kunne aldri ønsket meg noe annet enn barnet vi så fikk!
Var forøvrig mye mer reservert da vi ble gravide igjen, og betydde mye å se en liten bamsemums med bankende hjerte i uke 8. Selv om jeg føler meg veldig kvalm og gravid tar jeg det heller ikke denne gangen som noen selvfølge at det går bra. Håper bare så inderlig (og føler mer står på spill nå som vi har prøvd veldig lenge).
Det er kanskje greit å være litt reservert og forberedt på at sa kan skje, så lenge ikke frykten tar for stor plass. Jeg liker å tenke på at ja, det kan gå galt, men det kan bli en baby, også! Og sjansen for det er faktisk størst! Og så beskytter jeg meg selv litt.. Stopper tankerekker som blir for kjipe og prøver å tenke at jeg får ta sorgen om den kommer. Og lar meg selv få glede meg og planlegge litt. Har også tenkt å ta tidlig UL. Og etter den gangen jeg opplevde sa ser jeg for eksempel aldri på papiret når jeg tørker meg. Tenker at om jeg ser spor av blod blir det så tøft (og kan jo være uskyldig, er visst egentlig ganske vanlig å blø litt), går det faktisk galt kommer det tidsnok merkbare mengder.. og smerter. Ellers blir hvert toalettbesøk skummelt
Obs: mange som slipper unna kvalmen, så trenger ikke være noe galt om man mangler den!
Det var tøft der og da, men vi fokuserte på det positive, for at vi i alle fall kunne bli gravide og at naturen er slik, og så ble jeg gravid ganske snart igjen og kunne aldri ønsket meg noe annet enn barnet vi så fikk!
Var forøvrig mye mer reservert da vi ble gravide igjen, og betydde mye å se en liten bamsemums med bankende hjerte i uke 8. Selv om jeg føler meg veldig kvalm og gravid tar jeg det heller ikke denne gangen som noen selvfølge at det går bra. Håper bare så inderlig (og føler mer står på spill nå som vi har prøvd veldig lenge).
Det er kanskje greit å være litt reservert og forberedt på at sa kan skje, så lenge ikke frykten tar for stor plass. Jeg liker å tenke på at ja, det kan gå galt, men det kan bli en baby, også! Og sjansen for det er faktisk størst! Og så beskytter jeg meg selv litt.. Stopper tankerekker som blir for kjipe og prøver å tenke at jeg får ta sorgen om den kommer. Og lar meg selv få glede meg og planlegge litt. Har også tenkt å ta tidlig UL. Og etter den gangen jeg opplevde sa ser jeg for eksempel aldri på papiret når jeg tørker meg. Tenker at om jeg ser spor av blod blir det så tøft (og kan jo være uskyldig, er visst egentlig ganske vanlig å blø litt), går det faktisk galt kommer det tidsnok merkbare mengder.. og smerter. Ellers blir hvert toalettbesøk skummelt
Obs: mange som slipper unna kvalmen, så trenger ikke være noe galt om man mangler den!
Happiness36
Forumet er livet
Himmelbarn
♡Junigull 2016♡
Marshmallows2021
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Jeg har født fire barn, og kvalmen har eskalert for hver gang. Da jeg ble gravid i desember kom aldri kvalmen skikkelig, og fra uke 6 ca var jeg i fin form. Ikke noe særlig ømme bryster, ble mindre sliten og trøtt og ikke noe særlig cravings. Begynte å blø med menssmerter 8+3. Merka med en gang at dette ikke var en «uskyldig» blødning, men hadde så klart håp. Dro til fastlegen som ikke så noe på utvendig ul, vi har sett i uke 9 der før. HCG ble tatt og var bare 6800. Så det var nok ikke mye liv utover uke 5-6 tror jeg. Blødde ut alt, det er sant som det sies at når det først går galt så merker man det. Ble gravid igjen på første el. Har MYE mer symptomer nå. Er sånn at jeg lider meg litt gjennom dagene nå med tre barn hjemme, kvalme 24/7 og er helt trøtt hele dagen. Men det er jo så flott da, fordi da har jeg et håp om at denne gangen går det bra!
Tredjemann123
Blir kjent med forumet
Jeg mistet forrige forsøk, uke 12, litt svakere symptomer enn de to første vellykkede gangene. Har bestemt meg for ikke å kjenne så mye etter, men ta det som det kommer. (Lett å si)
THK
Andre møte med forumet
Hei! Jeg har ikke lyst til å lage en egen tråd men heller legge igjen et beskjedent farvel og takk for meg! Jeg mistet i uke 8 (7+6) nå 3 april. Det ble en MA på meg. Jeg er førstegangs gravid og er litt stressa for hva som skjer på fredag, da jeg har vært på sykehuset i dag å fått med meg abort tabletter hjem. Det kommer naturligvis en del spørsmål med dette. Jeg ønsker å høre fra dere med erfaring ifra dette. Jeg har allerede googla meg grønn og blå men er ikke helt fornøyd med de artiklene jeg fant.
Kan noen være så snill å fortelle meg hvordan det gikk for dere? Kan jeg vente meg mye smerter? Burde jeg sitte på toalettet? Stå i dusjen? Ligge i sengen? Er alle erfaringer individuelle eller er det noen likheter? Tok det lang tid? Med tanke på blødningen og smertene? Er det noen tips man ikke tenker på som evt kan hjelpe?
Jeg er en «viter» og derfor føler jeg et behov for å vite litt i forkant
Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig glad på deres vegne! Jeg tar meg selv i å gå igjennom innlegg her i etter tid, å blir like glad når jeg fortsatt ser «kjente» navn!
Jeg ønsker dere masse lykke til videre! Gled dere stort til November!
Kan noen være så snill å fortelle meg hvordan det gikk for dere? Kan jeg vente meg mye smerter? Burde jeg sitte på toalettet? Stå i dusjen? Ligge i sengen? Er alle erfaringer individuelle eller er det noen likheter? Tok det lang tid? Med tanke på blødningen og smertene? Er det noen tips man ikke tenker på som evt kan hjelpe?
Jeg er en «viter» og derfor føler jeg et behov for å vite litt i forkant
Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig glad på deres vegne! Jeg tar meg selv i å gå igjennom innlegg her i etter tid, å blir like glad når jeg fortsatt ser «kjente» navn!
Jeg ønsker dere masse lykke til videre! Gled dere stort til November!
Hei! Jeg har ikke lyst til å lage en egen tråd men heller legge igjen et beskjedent farvel og takk for meg! Jeg mistet i uke 8 (7+6) nå 3 april. Det ble en MA på meg. Jeg er førstegangs gravid og er litt stressa for hva som skjer på fredag, da jeg har vært på sykehuset i dag å fått med meg abort tabletter hjem. Det kommer naturligvis en del spørsmål med dette. Jeg ønsker å høre fra dere med erfaring ifra dette. Jeg har allerede googla meg grønn og blå men er ikke helt fornøyd med de artiklene jeg fant.
Kan noen være så snill å fortelle meg hvordan det gikk for dere? Kan jeg vente meg mye smerter? Burde jeg sitte på toalettet? Stå i dusjen? Ligge i sengen? Er alle erfaringer individuelle eller er det noen likheter? Tok det lang tid? Med tanke på blødningen og smertene? Er det noen tips man ikke tenker på som evt kan hjelpe?
Jeg er en «viter» og derfor føler jeg et behov for å vite litt i forkant
Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig glad på deres vegne! Jeg tar meg selv i å gå igjennom innlegg her i etter tid, å blir like glad når jeg fortsatt ser «kjente» navn!
Å, så trist å høre!
Jeg tror opplevelsen er veldig individuell. Noen har nesten ingen smerter, andre masse. Også litt forskjell etter hvor langt man er på vei.
Jeg synes det var ekstremt vondt og slitsomt da det sto på som verst. Glad mannen min passet på meg, ble ekstrem svimmel og besvimte på et tidspunkt. Håper du har noen hos deg.
Jeg lå stort sett i senga, men satt på toalettet da de største blødningene kom. Det føles brutalt, men går over. Vær raus med smertestillende, er mitt råd. Og ikke være redd for å ringe sykehuset hvis du synes det er tøft eller ekstra vondt, vi gjorde det. Mest for å sjekke at det jeg opplevde var normalt.
Lykke til!!
Første gang: 9 uker. Jeg nøs og trodde jeg tisset på meg. Løp på do og det fosset masse rødt blod. Hadde samme morgen tenkt «å så deilig at jeg ikke våknet av at jeg måtte på do i natt». Å tisse om natten var mitt eneste gravid symptom.
2. gang : 7 uker. Begynte å spotte brunt blod. Etter 9 dager kom det friskt blod, men fortsatt lite. Fikk tidlig UL og der fant de ikke hjertelyd. Fosteret døde rundt uke 5
ingen smerter i noen av tilfellene.
2. gang : 7 uker. Begynte å spotte brunt blod. Etter 9 dager kom det friskt blod, men fortsatt lite. Fikk tidlig UL og der fant de ikke hjertelyd. Fosteret døde rundt uke 5
ingen smerter i noen av tilfellene.