noen her som har Epilepsi?

R

*rebecca12januar08*

Betatt av forumet
var hos legen i går og han trudde jeg kunne ha fått det!
 
her er det som skjedde: vokna til morgen i går me kramper i hele kroppen,svetta som juling klarte ikke bevege meg var stiv som en stokk, tissa på meg å greier å. og når jeg begynnte å komme til meg "selv" så skalv jeg som et aspeløv å var helt utafor klarte ikke gå fordi jeg var så skjelven så kava meg ned på stua her.
(var borte en stund)
 
dere som har Epilepsi,hvordan er hverdagen deres?
hva slags medisiner bruker dere?
får dere anfall selv om dere går på medisiner?
har dere noen "advarsel" før anfallet kommer?
 
er så redd jeg skal få anfall når jeg holder jentungen,redd jeg skader ho[&o] legen har snedt søknad videre så skal utredes for dette,men det kunne ta litt tid[&o]
 
ORIGINAL: lene78

Jeg har ikke selv,men jobbet med det..

Jeg har oplevd at de tar onakt før anfall - så tror kanskje e merker noe.

Og rett medesin kan stoppe anfallene ja - men det tar vel ofte tid og finne riktig dose da!

Du har ikke lov å kjøre bil 3 år etter siste anfall da - så et må du kanskje legge på hylla en stund...

Lykke til! Håper de finner riktig medesinering kjapt slik at hverdagen deres blir bra!

 
oki!
takk for svar[:)]
lappen har jeg ikke så det spiller ikke så stor rolle for meg[;)]
tenker bare på den stakkars dattra mi jeg[&o]
får håpe på det ja!
 
Hei! [:)] leit å høre dette skjedde!

Jeg har vokst opp med en mamma med epilepsi, og har også en nær venninne som fikk det rett etter fødsel, i tilegg til mange år som nattevakt alene for 5 pasienter med epilepsi - så jeg tenkte jeg ville svare deg.

Det er visst ikke uvanlig at dette kan komme i forbindelse med barn, men jeg vil si at epilepsi er en sykdom det går an å leve med, og leve godt med selv om du har en liten en.

Mye kan kontrolleres med medisiner, og svært ofte vil kombinasjonen av en skikkelig utredning, god medisinering og endring av livsstil føre til at anfall kan minimeres, eller forsvinne helt. Det de ser etter er epileptisk aktivitet, og den kan forsvinne ved hjelp av medisiner.

Ta livet med ro, da stress er en stor faktor, få nok søvn (er nok vanskelig med en liten en, men det er viktig), og prøv å finne faktorer som gir deg et tegn på anfall. De fleste vil nok se at de finnes, bare en tenker seg om. Nå i begynnelsen er du redd, og det kan igjen trigge anfall. Så sørg for at du har noen du kan ringe å snakke med, helst noen som roer deg ned hvis du føler at nå er det noe som skjer. Jeg har aldri hørt om epileptikere (men unntak av de som har en ekstremt alvorlig grad), der de plutselig og uten varsel får anfall. Så jeg ville ikke bekymret meg for dette med å miste jenten din etc. Men siden du er redd for det nå i begynnelsen, så ta forhånds regler bare for at du skal føle deg i kontroll.

Husk at dette er
1, en sykdom en kan leve godt med
2, noe som faktisk kan kontrolleres og etter hvert forsvinne
3, når du blir kjent med egen sykdom, så kan du mestre dette uten at det griper inn i livet ditt alt for mye.

Det høres ut som om du har hatt et Grand Mal anfall, et skikkelig kraftig anfall. Det finnes forskjellige typer, så det er ikke sikkert at neste (hvis det blir noe neste) er like alvorlig. Vær åpen med de rundt deg om dette, men ikke la andre legge hindre i ditt liv ved å fortelle deg hva du skal/kan gjøre. Du er ekspert på egen sykdom, min mamma fikk beskjed i en alder av 40 at det var bare å heve uføretrygd for resten av livet og sitte hjemme. (Hun hadde også en hjernesvulst, så det kommer i en litt annen kategori). 20 år senere har hun fullført mange år med utdannelse, er i full jobb, og har nå sluttet på alle medisiner da det ikke finnes noen akivitet lenger [:D]

Så lykke til!
 
tusen takk for svar bolla og smule[:)][:)]
 
du beroliga meg litt nå!
får håpe det går like bra me meg som med mamman din[:)]
 
 
Jeg krysser fingre for deg!![:)]

Hun venninnen min som fikk epilepsi rett etter fødsel har også ikke hatt anfall på en god stund, og har fått sertifikatet sitt tilbake og alt. Så jeg ville absoulutt vært optimist er jeg deg.

Stå på!
 
Samboeren min har vært utredet for det.
Han har hatt 2 anfall i voksen alder, med 8 år i mellom.
1 år etter hvert anfall finner de ingen tegn til eplepsi hos han. Mange kan altså få slike anfall, uten at det er eplepsi....
Finner de ingen funn hos deg, vil du få lappen tilbake etter 1 år.

Lykke til[:)]
 
tusen takk for svar[:)] blir mere optimist nå[:)]
da skal jeg bare tenke at det er en gangs tilfelle[:)]
er det ikke det så er det hjelp å få!
 
ORIGINAL: lene78

Jeg har ikke selv,men jobbet med det..

Jeg har oplevd at de tar onakt før anfall - så tror kanskje e merker noe.

Og rett medesin kan stoppe anfallene ja - men det tar vel ofte tid og finne riktig dose da!

Du har ikke lov å kjøre bil 3 år etter siste anfall da - så et må du kanskje legge på hylla en stund...

Lykke til! Håper de finner riktig medesinering kjapt slik at hverdagen deres blir bra!

 
 
Ifølge opplysningene mannen min fikk så er dette feil
Vi fikk høre at han måtte være 1år uten anfall, og max 2 år fra da han mistet det. Så kunne han få førerkortet tilbake med legeattest for 2 år om gangen.
Gikk det mer enn 2 år fra han mistet det til han var 1 år uten anfall, så har han måttet kjøre opp på nytt.
Her gikk det 1 år og 11mnd, så hadde han vært uten anfall i 1 år og fikk førerkortet tilbake.
Idag har han fått førerkortet tilbake for godt[:)], så no slipper vi løpinga til lege og biltilsynet annenhvert år.
 
kusina mi har hatt det siden hun var liten... men jeg tror det er minst 10 år siden siste anfall nå - hun er 23.. hun går på medisiner daglig
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp