Noen her som er blodgiver?

Ø

Ønskebarnnr2

Gift med forumet
Hei! Jeg har lenge tenkt på å bli blodgiver, men har liksom aldri tatt steget før nå. Jeg syns jo det er så viktig å kunne bidra med noe sånn som å gi blod for det er så utrolig mange som trenger det, og tror aldri at det kan bli nok blodgivere. For ett par måneder siden tok jeg steget og meldte meg som blodgiver, og om 1,5 uke så skal jeg gå å ta blodprøver for å se om jeg kan være det. Jeg er veldig spent, samtidig som jeg gruer meg litt. Men jeg vet at det er veldig viktig, og dette er noe jeg har tenkt lenge på å gjøre.

Men uansett..
- Er det noen her som er blodgivere?
- Hvor mange ganger i året går man å gir blod? - Hvor mye blod gir man hver gang?
- Og hva er grunnen for at du er blodgiver?
 
Jeg har nettopp meldt meg igjen. Ga i flere år før jeg ble gravid første gang. Og nå altså begynt igjen.

Vanligvis kan man gi hver tredje mnd. Altså fire ganger i året. Min mann som har en meget anvendelig blodtype fikk innkalling på dagen hver tredje måned. Jeg med en mye mindre vanlig type opplevde at jeg dengang fikk innkalling hver fjerde måned. Vi får se denne gangen, har flyttet (og det er ti år siden)

Man gir rett i underkant av en halvliter. 450 ml pluss litt til prøver.

Hvorfor? Fordi jeg kan.
 
Jeg har gitt blod to ganger, men blir skikkelig dårlig... Så jeg håper det kanskje går seg til når jeg er ferdig med småbarnsperioden og føler meg mer uthvilt [emoji14]

Jeg gir blod fordi jeg ønsker å gjøre en god gjerning :) Jeg fikk blod under første fødsel og føler jeg burde gi litt tilbake (spesielt når jeg har litt sjelden type) :)
 
Gir ca 4 ganger i året, ca 450 Ml hver gang. Gir fordi jeg kan, og fordi jeg selv jobber i helsevesenet og ser hvor godt det blir brukt.
 
Har pleid å gi blod; men blitt opphold nå med graviditet og amming :)

Begynte som student, og gitt ca to ganger i året siden det; faren min ga blod så lenge han kunne og det virket naturlig å melde seg frivillig når jeg kunne ^^
 
Meldte meg som blodgiver tidlig denne mnd. Så ringte de meg opp tre dager etter at jeg fant ut at jeg var gravid.. så da ble det ikke noe av akkurat nå, men syns det er utrolig viktig at de som kan gjør det. Plutselig trenger man blod selv en dag :)
 
Jeg setter utrolig pris på dere som gir. Det reddet meg etter første fødsel. [emoji173]

Men jeg tør ikke gi. Jeg tåler så dårlig blod, og takler blodprøver og diverse så dårlig at jeg blir svimmel og ør og må legge meg ned, at jeg tror ikke jeg takler å ligge å se at de tapper blod [emoji20]
 
Jeg har meldt meg for lenge siden, men ble operert, så måtte vente en stund etter det.
Har flyttet og meldt meg på nytt nå. :)
 
jeg kan ikke gi p.g.a kronisk sykdom men mannen gir. han gir ca 4 ganger pr år, og de tar ca 1\2 liter. han jobber i helsevesenet selv og vet at mange trenger blod derfor gir han.
 
- Jeg er blodgiver :)
- På mitt sykehus gir man hver 4. mnd. om man ønsker.
- Man gir 0,45l og tapper en liten pose 0,05l til å utføre tester på for å forsikre seg om at blodet kan brukes, så man gir en halv liter om gangen da :) Nå som jeg er gravid har jeg karantenetid til et år etter fødsel :)
- Den største grunnen til at jeg ble blodgiver er rett og slett at det føles som en plikt, hva skal jeg med blodet, jeg som er frisk og har en velfungerende kropp som bare lager mer når det trengs. Leste en gang om en som hadde blitt oppringt på kveldstid av sykehuset som lurte på om han kunne komme inn å gi blod, mens det ble tappet sto en sykepleier ved siden av og trippet, så fort posen var full løp hun av sted med posen, viste seg at det var en operasjon i gang eller planlagt hvor de manglet blod.
Samtidig er det en veldig fin måte å hele tiden få sjekket at man ikke har de sykdommene det testes for :)

Har også vurdert å verve meg som beinmargsdonor, men har ikke fått snakket med blodbanken om det siden jeg ble gravid og satt i karantene :)
 
Ga blod før jeg ble gravid og har tenkt å fortsette når karantenetiden er over :)

Jeg syns det er fint å kunne bruke en liten halvtime av dagen på noe som koster meg så lite og eventuelt kan være så viktig for noen andre.
Og som det blir nevnt over her så vet man aldri når noen man er glad i eller en selv trenger blod.
Som en bonus har det hjulpet meg å kurere min frykt for blodprøver som var ganske ille :p

Jeg bor i tillegg rett ved en blodbank, så det er veldig fort gjort å svippe innom på vei hjem fra jobben :happy:
 
Jeg har gitt blod siden jeg var 18 år. Som flere over her skriver gir jeg blod hver tredje måned, 450 ml + litt ekstra til prøver. Jeg er blodgiver fordi blod ikke kan fremstilles kunstig, og da synes jeg at vi som verken har sykdommer, sprøyteskrekk, blir dårlig ved synes av blod osv. bør gi :)

Jeg er i tillegg beinmargsdonor, men har har ikke vært match for noen så langt.
 
Så fantastisk at dere er blodgivere! [emoji173]️ Jeg syns at alle som har mulighet til å gi blod burde virkelig begynne med det, det er så utrolig viktig!
 
Bollebaker87 skrev:
Ga blod før jeg ble gravid og har tenkt å fortsette når karantenetiden er over :)

Jeg syns det er fint å kunne bruke en liten halvtime av dagen på noe som koster meg så lite og eventuelt kan være så viktig for noen andre.
Og som det blir nevnt over her så vet man aldri når noen man er glad i eller en selv trenger blod.
Som en bonus har det hjulpet meg å kurere min frykt for blodprøver som var ganske ille [emoji14]

Jeg bor i tillegg rett ved en blodbank, så det er veldig fort gjort å svippe innom på vei hjem fra jobben :happy:
Klikk for å utvide …
Så du ble kurert? Jeg er vel forsåvidt blitt noe bedre jeg også etter et par operasjoner og sånt, og nå bruker jeg ikke emla-plaster lenger... Det gjorde jeg til jeg var godt voksen [emoji85] Takla ikke stikket...

Hvordan var det de første gangene før du ble vant?
 
Ikke blodgiver da jeg ikke får lov.. Men i forhold til stikket så blir du vane med det :) Jeg hadde EKSTREM sprøyte og blodprøve skrekk før vi startet med assistert befruktning og den er glemt.. Akkurat nå satt jeg den 4 sprøyten denne uken ;)
 
Klatremus Lillemann skrev:
Så du ble kurert? Jeg er vel forsåvidt blitt noe bedre jeg også etter et par operasjoner og sånt, og nå bruker jeg ikke emla-plaster lenger... Det gjorde jeg til jeg var godt voksen [emoji85] Takla ikke stikket...

Hvordan var det de første gangene før du ble vant?
Klikk for å utvide …

Du er ikke alene om å bruke emla-plaster til voksen alder altså. Blodprøver var noe av det værste jeg visste og hvis jeg skulle ta blodprøve så måtte jeg vite om det på forhånd fordi jeg måtte ha emla-plaster på. Jeg var vel 21 år når jeg faktisk måtte ta blodprøve uten det plasteret, for da visste jeg ikke at jeg skulle ta blodprøve på den legetimen, men da var jeg så stolt av meg selv som hadde klart det uten emla-plaster. Etter det har jeg faktisk ikke brukt emla-plaster. Og blodprøver er ingenting nå. Nå er jeg 24 år [emoji4]
 
Klatremus Lillemann skrev:
Så du ble kurert? Jeg er vel forsåvidt blitt noe bedre jeg også etter et par operasjoner og sånt, og nå bruker jeg ikke emla-plaster lenger... Det gjorde jeg til jeg var godt voksen [emoji85] Takla ikke stikket...

Hvordan var det de første gangene før du ble vant?
Klikk for å utvide …

Jeg har siden jeg var liten vært kjemperedd for alt av sprøyter og blodprøver. Så ille at jeg har besvimt :hungover:
Etter en periode hvor jeg var tvunget å ta mange blodprøver hos legen følte jeg at jeg ble mer og mer vant til det, selv om jeg fortsatt syns det var ganske ille så fikk jeg frykten litt under kontroll. Så da tenkte jeg at nå fikk jeg slå til mens jeg var så godt i gang :p og det har gått kjempefint :happy:

Av en eller annen grunn er sprøyter fortsatt helt jævlig selv om blodprøver går bra. Ble bitt av hund for en tid tilbake og måtte ta stivkrampesprøyte og da gråt jeg som jeg var 3 år og ville til mamma :hilarious:
Føler meg så dum og vet det bare er tull, men har ikke styring på det :p
 
Jeg skal melde meg igjen når jeg kan, noe som blir tidligst neste sommer. Jeg synes også at det er viktig å gjøre noe for samfunnet. Og så får man jo en bekreftelse på at man er frisk, og det er jo flott.
 
Jeg kan dessverre ikke gi, men er evig takknemlig for alle som gjør det. Det er kanskje en av de viktigste og enkleste frivillige jobbene man kan gjøre syns jeg. Mista myyye blod under og etter fødselen og hadde ikke overlevd uten å få blod, så tusen takk til dere. ❤️

Organdonor kan jeg være da, og hurra for det! :)
 
Jeg har vært før jeg fikk barn.
Når jeg flyttet var det ikke like enkelt, heller ikke da jeg ble enebarn. Etter jeg fikk nr 2 har jeg blødd sinnsykt mye ved mensen. Men nå har det endelig stabilisert seg, så tenkte å sjekke om det er blodbank på sykehuset jeg kjører forbi på vei til den nye jobben min nå. Hvis ikke er det veldig vanskelig å få til i hverdagen å måtte dra langt i andre retningen.

Jeg har blodtype 0 og kan gi til alle. Derfor ble jeg kalt inn så ofte som det er mulig å gi blod. Hver tredje måned.

Det blir tappet en halvliter ved hver givning.

Grunnen til at jeg er blodgiver er vel som alle andre at sykehusene er avhengig av det for å redde liv. Men har også tenkt det er sunt for kroppen å bytte ut litt blod. Kanskje ikke nødvendig for kvinner som menstruerer men men...

Er registrert som organdonor og beinmargsdonor, så da ringer de om jeg er en de trenger.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp