Huff, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne...
Vi er nylig flyttet til "landet" og må bile for å få største gutten i bhg. Da jeg ikke har lappen er det min mor som kjører ham dit om morgenen. Så i dag, hører jeg plutselig at hun roper på meg like etter de var gått. Da har hun klart å falle ned fra trappen (3 trinn) og ligger flat på bakken mellom trinnene og noen utemøbler. Jeg legger minsten i sengen og får størsten til å underholde henne mens jeg sliter min mor inn i huset. Så da jeg forsøker å ta av henne skoene faller hun om igjen. Hun er bevisst, men blir liggende immobil i yttergangen.
Så hva gjør jeg, jo jeg ringer legevakten. Selvfølgelig prøver jeg det nye nummeret, og havner totalt feil. Bor dessverre såpass til at vi slår inn på motsatt side av sundet. Må da ha en lenger samtale med damen i røret hvor jeg forklarer at dette var feil. Endelig finner jeg direktenummeret på nettet og ringer det. Så kommer jeg til enda en dame som klarer å rote med både navnet til min mor og fødselsnr og det meste. Jeg må snakke med henne ca tre ganger og medisinsk nødsentral en gang før de sender en bil. Heldigvis finner ambulansen frem og de tar henne avgårde. Vi regnet med at det bare var en kraftig forstuing, men de tok henne med til hovedlegeakten på fastlandet allikevel, for der har de røntgen. Og der står jeg igjen med begge ungene. Ringer så bhg og sier i dag blir det hjemmedag på guttungen. Joda, det blir kos det med to unger, og syk mor, så jeg ringer min mann og gråter mine modige tårer og han sier han får bare komme hjem litt tidligere i dag.
Så hører jeg ikke noe mer fra noen før en taxi kommer på tunet noen timer senere. Det viser seg at ikke bare har hun to brudd i venstrefoten (!), ene ambulanse fyren klarte å MISTE(!!!) henne i bakken da han skulle ta henne ut. Og så sender de henne tilbake igjen hit med gipset fot og krykker og ingenting annet! Man snakker om altså! Vet ikke om jeg skal le eller gråte av at min stakkars mor klarte å sende både seg selv og ene ambulanse fyren på legevakten i dag (han måtte sy hånden). Jeg er bare glad min mor ikke er en osteoperotisk åttiåring.
Jaja, så hun er selvfølgelig tilnærmet hjelpeløs på krykker og er meget forslått i tillegg. Og jeg måtte hjelpe henne ned og opp flere trapper og pleie henne i dag. Kjekt at jeg er sykepleier... Meen, enden på visen er at det har gått greit. Min man kom hjem, 2 timer senere enn hva han hadde planlagt (for han mistet båten og kunne bare blitt værende på jobb). Mens her i huset lekte størsten med lego og hørte på lydbok, minsten hadde sovet størsteparten av dagen (noe hun gjør sjeldent!), og fant roen på fanget til min mann etter det. Min mor satt med foten hevet på bordet og alle var for det meste fredelige. Jeg fikk til og med ryddet litt i huset.
Så får vi bare se. Min mann kjører størsten i bhg i morgen, og forhåpentligvis er min mor kjøreklar (har automat) til fredag. Ellers blir det en ny hjemmedag på størsten. Og vi som skal ha gjester i helgen (hele storfamilien)... Jaja, sånn kan det gå...
Måtte bare få det ut... Takk til de som gadd å lese hele
Vi er nylig flyttet til "landet" og må bile for å få største gutten i bhg. Da jeg ikke har lappen er det min mor som kjører ham dit om morgenen. Så i dag, hører jeg plutselig at hun roper på meg like etter de var gått. Da har hun klart å falle ned fra trappen (3 trinn) og ligger flat på bakken mellom trinnene og noen utemøbler. Jeg legger minsten i sengen og får størsten til å underholde henne mens jeg sliter min mor inn i huset. Så da jeg forsøker å ta av henne skoene faller hun om igjen. Hun er bevisst, men blir liggende immobil i yttergangen.
Så hva gjør jeg, jo jeg ringer legevakten. Selvfølgelig prøver jeg det nye nummeret, og havner totalt feil. Bor dessverre såpass til at vi slår inn på motsatt side av sundet. Må da ha en lenger samtale med damen i røret hvor jeg forklarer at dette var feil. Endelig finner jeg direktenummeret på nettet og ringer det. Så kommer jeg til enda en dame som klarer å rote med både navnet til min mor og fødselsnr og det meste. Jeg må snakke med henne ca tre ganger og medisinsk nødsentral en gang før de sender en bil. Heldigvis finner ambulansen frem og de tar henne avgårde. Vi regnet med at det bare var en kraftig forstuing, men de tok henne med til hovedlegeakten på fastlandet allikevel, for der har de røntgen. Og der står jeg igjen med begge ungene. Ringer så bhg og sier i dag blir det hjemmedag på guttungen. Joda, det blir kos det med to unger, og syk mor, så jeg ringer min mann og gråter mine modige tårer og han sier han får bare komme hjem litt tidligere i dag.
Så hører jeg ikke noe mer fra noen før en taxi kommer på tunet noen timer senere. Det viser seg at ikke bare har hun to brudd i venstrefoten (!), ene ambulanse fyren klarte å MISTE(!!!) henne i bakken da han skulle ta henne ut. Og så sender de henne tilbake igjen hit med gipset fot og krykker og ingenting annet! Man snakker om altså! Vet ikke om jeg skal le eller gråte av at min stakkars mor klarte å sende både seg selv og ene ambulanse fyren på legevakten i dag (han måtte sy hånden). Jeg er bare glad min mor ikke er en osteoperotisk åttiåring.
Jaja, så hun er selvfølgelig tilnærmet hjelpeløs på krykker og er meget forslått i tillegg. Og jeg måtte hjelpe henne ned og opp flere trapper og pleie henne i dag. Kjekt at jeg er sykepleier... Meen, enden på visen er at det har gått greit. Min man kom hjem, 2 timer senere enn hva han hadde planlagt (for han mistet båten og kunne bare blitt værende på jobb). Mens her i huset lekte størsten med lego og hørte på lydbok, minsten hadde sovet størsteparten av dagen (noe hun gjør sjeldent!), og fant roen på fanget til min mann etter det. Min mor satt med foten hevet på bordet og alle var for det meste fredelige. Jeg fikk til og med ryddet litt i huset.
Så får vi bare se. Min mann kjører størsten i bhg i morgen, og forhåpentligvis er min mor kjøreklar (har automat) til fredag. Ellers blir det en ny hjemmedag på størsten. Og vi som skal ha gjester i helgen (hele storfamilien)... Jaja, sånn kan det gå...
Måtte bare få det ut... Takk til de som gadd å lese hele
