noen andre?

gladjenta777

Glad i forumet
som går på cipralex ev antidep og er gravid?
 
jeg er gravid og går på cipralex 10mg, legen sa at det gikk greit, men at jeg burde slutte før fødselen så ikke babyen fikk abstinenser. Gruer meg litt til det, siden jeg hadde fødselsdepresjon sist.. men gjør seff det som er best for babyen[:)]
 
jeg går også på 10mg cipralex og er 12 uker på vei.
går til psykiater en gang i uka og han sier jeg ikke behøver å slutte. babyen vil få litt igjennom morsmelk også så det blir ikke bråslutt for den.
går på de pga panikkangst og føler at de ikke virker så bra nå.
hva føler du?
psykiateren min sa at det blir tatt dårligere opp i kroppen når en går gravid?
 
Jeg fikk den også pga angs og fødselsdepresjon... føler kanskje at den ikke virker så bra nå som før, men så er det jo mange hormoner også som er i sving[:)]
Sa psykriateren at du kunne amme med cipralex? kanskje jeg ikke trenger å slutte jeg heller da?
 
ja det sa han.. jeg var livredd for å måtte slutte for utrolig redd for nedtur men trengte ikke det.
jeg var også redd for abstinenser på baby men stoler fullt og helt på han da han vet hva han driver med.
han er overlege på ullevål og psykiater og har vært i usa på foredrag om cipralex
 
Tusen takk for info[:)]kjente jeg letta litt nå...
 
Jeg har også panikk angst og går på noe som heter Seroxat...jeg gikk på det under hele svangerskapet mitt og etterpå også..men når jeg gikk gravid så hadde jeg mye høyere dose enn det jeg har nå..jeg trappet ned til grensa der jeg ikke klarte å gå ned mer..så nå er jeg ennda her nede på 10 mg annen hver dag.. de på sygehuset kjennte ikke så godt til dem medisinene så dem sa at dem råda meg ikke til å amme og bla bla bla..da ringte jeg til fast legen min som sa at det gikk helt fin for hun var allerede så vande med dem medisinene og det gikk helt fint å amme..så jeg hørte på henne og det gikke kjempe fint..du får sikkert de samme svarene fra sygehuset du også, men det er fordi di ikke vet så mye om de medisinene så dem råder å helst ikke amme.. og legger det opp til ditt valg slik at dem er på den sikkre siden med å gi svar,. så bare hør med den personen som du har fått utskreven medisinen fra du[;)]
 
hei:)
 
ja jeg går på 20mg Cipralex og remlon.
Men kuttet remlon og går nå på 15mg Cipralex.. liker ikke å gå på noe i det hele tatt.
 
til sofies mamma.. hadde hun abstinenser etter fødselen?
jeg går som sagt på 10 mg cipralex og er nå femten uker på vei, men føler ikke at tabl virker noe særlig lenger. føler jeg er konstant urolig og kan fort få følelsen av panikk. er liksom blitt engstelig for alt og det har jeg ikke vært før. man får liksom angst for å få angst.
 
hva er det?
er det også antidepressiva?
er det mot angst?
funker det like bra nå som du er gravid?
føler jeg har mer angst nå når jeg er gravid at de ikke funker like bra
 
jeg blir så forvirra av alle legene. Noen mener jeg bør slutte, mens andre sier det er helt greit[&:] Vil jo det beste for babyen min.... men er så redd for å få depresjon og angst igjen...............
 
psykiateren min sa til meg at har ikke mor det bra så har ikke fosteret det bra heller.
å gå med konstant angst og uro kan heller føre til abort..
og for men er det helt utenkelig å gå med angst i ni mnd, så for meg var det ikke noe alternativ egentlig.
nå er jeg gravid og klarer fortsatt og jobbe. det er deilig å komme seg litt ut også. hvis jeg blir gående hjemme blir jeg bare rastløs og stresset.
du må gjøre det du føler er best for deg, husk at det ikke er påvist noe som helst skader på fosteret ved bruk av antideprissiva..
håper du finner ut av det
 
Jeg fødte en velskapt gutt (som ikke har/har hatt abstinenser) for to måneder siden. Jeg brukte cipralex 10mg x 2 i hele svangerskapet.
Derimot så ammer jeg ikke. Ikke pga cipralexen(fastlege og nevrolog sa det ville gå fint), men fordi jeg også bruker medisiner mot epilepsi.
Forstår deg godt som tenker og vegrer deg for graviditet med antidepressiva, det gjorde jeg også. Men det gikk altså veldig bra[:)] Lykke til!
 
Jeg gikk på zarotex og seroquel, men sluttet når jeg var ca 10 uker på vei.
Har jeg visst det jeg vet idag, (er forresten 29 uker på vei nå ) så tror jeg nesten ikke jeg hadde sluttet. Jeg lider av depresjon og har gjort det i mange år. Men siden jeg ikke ville gå på medisiner når jeg var gravid, sluttet jeg. Noe som jeg har angret veldig på. Er så deprimert at jeg egentlig bare har lyst å ende alt. Alt er svart og negativt. Men siden jeg nå er komme så langt som jeg er, har jeg ikke lyst til å begynne igjen. Prøver å holde ut i lengsten, men det er ikke enkelt. Så jeg råder derfor dere som går på medisiner å rådføre seg med lege, og hvis legen mener det ikke er noen fare, så ikke slutt. For dette er en situasjon jeg ikke unner noen. Det er forferdelig å ikke kunne føle glede over det livet du bærer på fordi du ikke klarer å styre unna alle de negative tankene. No lever også jeg i en vanskelig livssituasjon, som heller ikke hjelper på. Men har jeg kunne tatt valget om igjen for ca 20 uker sia, ville jeg helt klart ha valgt annerledes. Men lykke til alle sammen, håper alt går bra med dere alle sammen! 
 
uff føler med deg snixe, jeg er glad jeg valgte og ikke slutte..
har fortsatt tunge dager innimellom, men det er fordi at kroppen ikke tar opp medisinene like bra når en er gravid. har dager med angst som er kjipe men kan bare tenke meg hvordan det hadde vært om jeg hadde sluttet...
får håpe dagene dine blir litt lettere, er utrolig vondt å ha det sånn..'stor klem fra meg:)
 
var hos overlegen på psyk og snakket med han om cipralex, og han sa jeg trygt kunne fortsette med cipralex[:)] kunne evt prøve å redusere dosen til 5mg mot slutten, men det var ikke nødvendig.
 
så bra:)
jeg kommer ikke til å gå ned, jeg holder meg på 10mg jeg, føler det er tryggest, orker ikke ha masse angst før fødsel og sånn.
hvor langt er du på vei nå?
klem fra meg:)
 
Tusen takk for det!![:)] Dagene går litt bedre nå. Men har fortsatt dager da jeg faller helt i sammen. Men prøver å ha noe å gjøre hele tiden, det hjelper på. Har jo gått hjemme og sykemeldt siden august ifjor, så det har vært lange og tunge dager. Men ser nå at tiden går, å det bare er 9-10 uker igjen til prinsessen min kommer, så da har en jo litt å gjøre i forbindelse med det + at alt blir litt mere virkelig når det er så kort tid igjen.[:)]
Håper at det går bedre og at det ordner seg for deg også gladjenta777, det er ikke riktig at en skal være redd og lei seg når en har en sånn stor ting i vente synes jeg, men slik er det nå en gang.
Lykke til videre!![:)] Klem...
 
Back
Topp