Noen andre ..

FrkBeis

Forumet er livet
VIP
Desemberlykke2017
Noen andre som savner graviditeten og fødsel? Altså, skal ikke ha fler barn og er veldig fornøyd med di tre fine guttene jeg har; men litt rart å tenke på at jeg aldri skal få oppleve å gå gravid igjen og å få oppleve fødsel :wideyed::p Følte det sånn med di to eldste også:D MEN, nå har jeg alltid synes gravide er fine så da jeg gikk gravid så følte jeg meg fin og `mektig`, bare det å kunne bære fram ett liv er jo mega stort! Samtidig så er det fantastisk å være ferdig og nyte di fine barna mine:Heartblue:Heartblue:Heartblue
 
Jeg syns også det er litt vemodig å skulle være ferdig, da jeg har følt meg så fin som gravid og er så fornøyd med siste fødsel. Så skjønner godt hva du mener :happy:
 
Samme her! Hatt veldig tunge graviditeter men det er jo glemt allerede! Men har fått oppleve to flotte fødsler! Rart og litt trist å ikke få oppleve det igjen, men alikevel godt å se fremover og at kroppen skal få bygge seg opp igjen
 
Graviditeter er jeg veldig glad jeg er ferdig med, da jeg hater å gå gravid. Men synes det er vemodig å ikke skulle ha noen flere fødsler, og at dette er siste gang jeg har en nyfødt<3
 
Jeg savner IKKE fødsel men jeg savner å være gravid og magen. Jeg synes det, til tross for plager og 3 måneder sykmelding, stort sett var veldig koselig og jeg har aldri følt meg finere. Det kan hende det blir et barn til men det er nok noe ekstra spesielt med den første gangen.
 
Jeg syns også det er litt vemodig å skulle være ferdig, da jeg har følt meg så fin som gravid og er så fornøyd med siste fødsel. Så skjønner godt hva du mener :happy:
Merkelig med det , men godt å høre at det er fler som føler det samme:happy: Når jeg nevner det til andre sier d at jeg er gal som kan i det hele tatt tenke på å savne det :wacky:
 
Samme her! Hatt veldig tunge graviditeter men det er jo glemt allerede! Men har fått oppleve to flotte fødsler! Rart og litt trist å ikke få oppleve det igjen, men alikevel godt å se fremover og at kroppen skal få bygge seg opp igjen
Så enig med deg :happy: Det blir ofte glemt, og godt er det for ellers hadde vi ikke fått fler barn :D
 
Graviditeter er jeg veldig glad jeg er ferdig med, da jeg hater å gå gravid. Men synes det er vemodig å ikke skulle ha noen flere fødsler, og at dette er siste gang jeg har en nyfødt<3
Jaa, 2 trimester er det eneste jeg savner ved graviditeten for har vært best i form ,og fødsel savner jeg da det er en såpass `syk` men fin opplevelse :Heartred 1 og 3 trimester ( og la oss ikke glemme overtiden) kunne jeg fint hoppet over :wtf:
 
Jeg savner IKKE fødsel men jeg savner å være gravid og magen. Jeg synes det, til tross for plager og 3 måneder sykmelding, stort sett var veldig koselig og jeg har aldri følt meg finere. Det kan hende det blir et barn til men det er nok noe ekstra spesielt med den første gangen.
Enig med deg også, og husker første gangen da alt var nytt og spennende - var noe magisk over det :happy:
 
Savner absolutt ikke å være gravid (tross to lette svangerskap uten nevneverdige plager), men spenningen/forventningene er det jo litt vemodig å aldri skulle oppleve igjen.
Fødselen er jo også en mektig opplevelse, men da det sto på som værst skjønte jeg virkelig ikke at jeg hadde gledet meg til det :p
 
Jeg håper jeg får gjøre det 1 gang til ‍♂️
 
Savner ikke å være gravid. Det jeg savner med graviditeten er at jeg var helt fri for leddsmerter. Og nå som jeg har født er smertene kommet for fult tilbake :( vi hadde bestemt oss for at mannen skulle kutte strengen for 4 er mer enn nok. Men nå revurderer vi det og tenker å gå for at jeg starter på pillen og får en til om noen år :)
 
Merkelig med det , men godt å høre at det er fler som føler det samme:happy: Når jeg nevner det til andre sier d at jeg er gal som kan i det hele tatt tenke på å savne det :wacky:
Haha, der har du mine tanker :p knis
 
Pga revmatisme min, var graviditeten det tidspunktet på flere år jeg har vært tilnærmet smertefri. Å ikke vri seg i smerter pga væromslag eller verk var en kjærkommen pause. Det å få bære frem et liv var utrolig tungt men så verdt det,så det gjør jeg gjerne igjen! Både av egoistiske årsaker ifht smertene og fordi vi gjerne vil ha flere barn så gleder jeg meg. Håper det går seg til naturlig men instiller meg på at vi må ha IVF igjen så vet at savner kommer nok sterkere frem når den prosessen starter igjen.
 
Pga revmatisme min, var graviditeten det tidspunktet på flere år jeg har vært tilnærmet smertefri. Å ikke vri seg i smerter pga væromslag eller verk var en kjærkommen pause. Det å få bære frem et liv var utrolig tungt men så verdt det,så det gjør jeg gjerne igjen! Både av egoistiske årsaker ifht smertene og fordi vi gjerne vil ha flere barn så gleder jeg meg. Håper det går seg til naturlig men instiller meg på at vi må ha IVF igjen så vet at savner kommer nok sterkere frem når den prosessen starter igjen.

Jeg har ikke fått påvist noe revmatisk sykdom ennå. Jeg har gått i 4 år med kroniske smerter i fingrene og når det har vært veldig dårlig vær merker jeg det i knær også. Var også helt smertefri i svangerskapet og det var så deilig. Hvordan er det for deg nå som du har født? Jeg merker at her er smertene begynt for fult igjen. Kommer meg så vidt ned trappene når jeg står opp. Gjør kjempe vondt å gå.
 
Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid :sorry: Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det. :(
 
Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid :sorry: Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det. :(
Lov å føle det sånn, alle svangerskap og fødsler er forskjellige . Noen plages ikke i det hele tatt og andre plages med diverse plager og da er innafor å være ærlig og si hva man mener , ikke noe å `skamme` seg for i det hele tatt om man føler det sånn.:) Klem til deg :love022
 
Savner absolutt ikke å være gravid (tross to lette svangerskap uten nevneverdige plager), men spenningen/forventningene er det jo litt vemodig å aldri skulle oppleve igjen.
Fødselen er jo også en mektig opplevelse, men da det sto på som værst skjønte jeg virkelig ikke at jeg hadde gledet meg til det :p
Hehe, hadde det litt det samme når fødselen startet for fullt :rolleyes: Tenkte ` søren dette hadde jeg glemt ` og ` dette gidder jeg virkelig ikke være med på` :D
 
Jeg har ikke fått påvist noe revmatisk sykdom ennå. Jeg har gått i 4 år med kroniske smerter i fingrene og når det har vært veldig dårlig vær merker jeg det i knær også. Var også helt smertefri i svangerskapet og det var så deilig. Hvordan er det for deg nå som du har født? Jeg merker at her er smertene begynt for fult igjen. Kommer meg så vidt ned trappene når jeg står opp. Gjør kjempe vondt å gå.
Jeg sliter mer nå dessverre. Det har ikke blusset helt opp igjen, pga de gode ammehormonene men det kommer jo.. er noe dritt! Kan ikke gå på medisiner heller nå når jeg ammer, men skulle ønske jeg kunne av og til. Går mye i Paracet og varme dusjer..
Har du krevd utredning ? Jeg har vært syk i snart 10 år men det tok lang tid før jeg fikk diagnosen.
 
Nå er ikke jeg antagelig "ferdig", men alle sier jo at fødsel og graviditeten blir glemt. Det er bare 5 uker siden jeg fødte, men allikevel så kan jeg ikke se for meg at jeg glemmer. Jeg var sykmeldt 80% i 5 måneder, og jeg var veldig plaget med hele kroppen. Fødselen ble hard og jeg må si etter 100 strekkmerker og vektoppgang, at jeg verken savner magen eller det å gå gravid :sorry: Og jeg skammer meg nesten.. Jeg tenker at; Nei, gutten blir nok enebarn, samtidig som jeg vet hvor kjedelig det har vært selv. Jeg går å kverner litt på den, jeg må innrømme det. :(

Samme her. Jeg var 100% sykmeldt i 3 måneder og orket ingenting så jeg følte meg helt isolert fra omverdenen. Jeg skulle likevel klart å være gravid igjen for jeg synes egentlig det var veldig spesielt og fint. Men fødselen.. Alle sier at så fort ungen er ute er alle smertene borte og etter noen dager har du glemt alt. 6 uker senere sitter det fremdeles rimelig friskt i minne, for å si det sånn. Vi hadde egentlig bestemt oss for to barn men den alene gjør at det kanskje bare blir et, altså. Men så vil jeg så gjerne at hun skal ha et søsken og..
 
Back
Topp